I mitt innlegg fokuserte jeg på noe av det kunnskapsgrunnlaget som skal legge føringer for arbeidet med arealplanen. I tillegg stilte jeg noen spørsmål rundt demografisk utvikling og boligpreferanser. Spørsmålene var spesielt knyttet til boligpreferansene til de over 70 år siden befolkningsutviklingen viser at nesten hele befolkningsveksten de kommende årene skjer i denne aldersgruppen. Jeg vil i avsnittene under kommentere enkelte av Ragnhild Hartvigsen Løchens kommentarer.

“Eldrebyen Halden!? Med MDG i spissen blir Halden akkurat det!“

Hovedutfordringen i Norge og andre industrialiserte land er hvordan vi skal møte eldrebølgen. Det er nettopp dette vi prøver å finne en løsning på. Selv om flere unge flytter til Halden vil eldrebølgen komme, her som i resten av landet. Løsning for oss er ikke å innbille oss at det ikke skal gjelde oss, men planlegge for hvordan den skal møtes.

“Det viktigste er vel at alle har valgmuligheter i alle livets ulike faser, og det skal vi politikere legge til rette for“

Dette er jeg helt enig i. Samtidig visste jeg til tall i kunnskapsgrunnlaget som sier noe om fordelingen av leiligheter, småhus og eneboliger i Halden og hvordan de står seg til boligpreferansen til folk. Da ser man at det i Halden er flere eneboliger enn folk som har det som boligpreferanse og at det er færre leiligheter enn det er folk som har det som preferanse. Med utgangspunkt i de tallene i kunnskapsgrunnlaget er konklusjonen til De Grønne at det er viktig å fokusere på leiligheter om alle skal ha valgmuligheter i alle livets ulike faser.

“Passiv arealplan, MDG førende, knapt nye boliger i de nærmeste ti-årene“

Overordnet planmyndighet mener i sitt høringssvar at det er foreslått å legges ut flere boligområder enn det befolkningsveksten tilsier. Samtidig er det nå lagt inn rekkefølgebestemmelser for når det kan bygges og hva slags typer boliger og dette er også ett krav fra overordnede myndigheter. Hadde De Grønne fått fullt gjennomslag hadde det vært færre boligområder i arealplanen.

Posisjonen har fokusert på å finne næringsområder som gjør det mulig å få lokalisert nye store bedriftsetableringer, som batterifabrikk. Det er også startet opp områderegulering av området mellom gammel og ny E-6 for næringsvirksomhet. Dette området klarte ikke Høyre å regulere i løpet av sine 8 år ved makten.

“Vi trenger flere innbyggere“ “Ja, vi må bli flere innbyggere i Halden i årene fremover. Vi behøver økt skatteinngang og flere folk betyr med liv og røre. Flere folk betyr også at det er lettere å skape gode tilbud for byens befolkning – aktivitet skaper aktivitet“

Når jeg leser dette, lurer jeg på hvor mange innbyggere det er best å ha. Er det slik at flere innbyggere gjør alt bedre skulle Oslo være det desidert beste stedet i Norge. Fredrikstad skal da være klart best i Østfold og jeg vil ikke engang si hvor forferdelig det vil være å bo i Aremark med rundt 1300 innbyggere. For min del sier dette mest om synet Ragnhild Hartvigsen Løchen har knyttet til vekst og at vekst løser alt. Tenk så fantastisk det vil være å bo i Halden om vi hadde 1 million innbyggere!

“Viktigste målgruppe er yngre par med barn“

Halden har allerede relativt flere eneboliger enn andre sammenlignbare kommuner og det bygges stadig flere. Eneboligprisene stiger, men de er fortsatt lavere enn i byene rundt. For de unge menneskene som ønsker å bo slik er Halden allerede attraktivt. Det vi taper unge mennesker på er at det ikke er leiligheter, som er attraktive for de unge menneskene som ønsker å bo sentrumsnært. De Grønne mener at Halden blir mer attraktivt for flere unge mennesker ved å satse fullt på utvikling av sentrum og bydelssentrene Brødløs, Risum og Tistedal.

Halden ligger i utkanten av ett stort bolig og arbeidsmarked (Sarpsborg, Fredrikstad og mot Oslo). Det viktigste for at flere yngre skal flytte til Halden er at det er lettere for begge foresatte å få jobb, innen rimelig pendleravstand. Dette er noe av forklaringen på at vi har satset stort på næringsareal.

Ragnhild Hartvigsen Løchen baserer seg på at det er tilgangen til eneboligtomter som tiltrekker seg flere unge. De Grønne mener bestemt at det ikke er noe i kunnskapsgrunnlaget som tilsier dette.

“Utvikle både sentrum og områdene rundt byen“

Satsningen til arealplanen er å få utvikling rundt bydelssentrene Brødløs, Tistedal og Risum. Dette vil gjøre at flere kan dekke sine daglige tjenestebehov nærmere hjemmet. Kombinert med satsning på gang og sykkel vil det for flere være mulig å bruke bilen mindre. Gjennom dette utvikler vi både sentrum og områdene rundt byen, uten å bygge ned nærskogen.

Mitt inntrykk er at Ragnhild Hartvigsen Løchen (og Høyre) ikke vil snakke om kunnskapsgrunnlaget til arealplanen. Deres svar på alt er å si ja til alle private utbyggerinitiativ, mens De Grønne ønsker å se dette i ett samfunnsmessig sammenheng. De Grønne mener det er viktig at politikere setter overordnede mål det skal jobbes etter. Deretter sier man ja til tiltak som bidrar til å nå de målene og nei til tiltak som ikke bidrar til det. Om politikere ikke skal sette overordnede mål, men bare si ja til alt trenger vi ikke politikere.

Grepene De Grønne jobber for i arealplanen gjør byen mer attraktiv for unge mennesker, gir alle borgere større valgfrihet til å velge hvordan de skal bo i alle livets faser og er basert på kunnskapsgrunnlaget administrasjonen har lagt til grunn.