Gå til sidens hovedinnhold

Svar til Halden Næringsutvikling del II

FRITT ORD

Innlegget i HA 6.2.2021 bygger på et brev som Halden Næringsutvikling sendte til alle i kommunestyret i forkant av forrige kommunestyremøte. Vi i MDG er veldig glad for at Halden Næringsutvikling jobber aktivt for næringslivet i Halden og vi tar bekymringene på alvor. Samtidig er det flere av problemstillingene de påpeker vi ønsker å kommentere. Siden flere problemstillinger er nevnt vil jeg prøve å være kort og konsis siden det ikke er mulig å nevne alle aspekter i to avisinnlegg. Jeg vil også, så godt det er mulig, holde partipolitikk på siden.

Mangel på medvirkning. Halden Næringsråd har rett i at medvirkning var sentralt for det mandatet styringsgruppen fikk og det er det fortsatt. Arbeidet til styringsgruppen kom akkurat i gang før pandemien og de tiltakene for medvirkning som var planlagt som fysiske møter, har ikke latt seg gjennomføre. Man rakk bare et par møter tidlig i fjor vinter, arrangert i Brygga kultursal. Det beklager vi, men det er samtidig ikke noe vi kan klandre styringsgruppen for. De følger de føringene FHI, regjeringen og kommunen gir, og jeg antar Halden Næringsråd ikke kritiserer de.

Det må skilles mellom en innspillsfase vi har hatt så langt og medvirkning i forhold til å uttale seg om et gjennomarbeidet planutkast som ser de enkelte tiltak i sammenheng.

Medvirkning og dialog skjer på ulike måter gjennom en planprosess. I første fase fram til desember 2018 kunne alle grunneiere komme med skriftlige innspill. Innspill fra næringsaktører har blitt tatt imot helt fram til nå.

Innspill har blitt konsekvens-vurdert av administrasjonen og behandlet i styringsgruppa sammen med utbyggingsområder i eksisterende plan. Eiere av utbyggingsområder som ligger inne i gjeldende arealplan og hvor det foreslås endringer, har mottatt varsel om dette i juni 2020. De hadde frist på ca 2 måneder til å sende inn sine vurderinger. Samtidig har det vært avholdt digitale møter med større næringsaktører. Slik sett er dialog med næringsaktører blitt sikret så godt som mulig under en pandemi, og at det nødvendigvis må ha vært basert på skriftlig informasjon.

Det vi opplever nå, er at flere utbyggere ser at områder som i dag ligger inne i arealplanen, ikke kommer til å være med i den kommende planforslag. Dette fordi vi må forholde oss til vedtatt gjeldende samfunnsplan, nasjonale og regionale føringer. På enkelte områder har forutsetningene for utbygging forandret seg mye de siste 15 årene.

Det er forståelig at utbyggere har et stort ønske om å begynne en reguleringsprosess før ny arealplan blir vedtatt og dermed binde opp arealdisponeringen før politisk behandling av arealplanen. De har hatt mulighet til å komme med innspill og å gi svar på eventuelle varsel om endringer. Vi forstår også at de driver en aktiv lobby virksomhet.

Men medvirkning er ikke at utbyggere skal sitte i møtene og forhandle om sine arealer.

Ønske om bred politisk forankring. Halden Næringsråd påpeker at det ikke har vært enighet innad i styringsgruppen når det gjelder hvilke areal som skal være med i ny arealplan. Sysselsetting er det overordnede målet i samfunnsplanen og styringsgruppen er vært enig i å videreføre eksisterende næringsareal. Det har vært enighet om å ikke tillate omdisponering av eksisterende næringsområder til boligformål. Dessuten full enighet om å både legge nytt industriområde til Saugbrugs og til en eventuell batterifabrikk nord for Svingen. Personlig er jeg også veldig opptatt av bredest mulig politisk forankring og at det er full enighet rundt bøkeskogen Saugbrugs ønsker å omregulere, er ikke noe MDG sin representant i styringsgruppen har forankring for internt i MDG, men et valg han har gjort for å skape enstemmighet i styringsgruppen. De gangene styringsgruppen har vært delt, gjelder det boligfelt. Det er et mindretall som mener at lav befolkningsvekst i Halden skyldes for få boligfelt. Halden har, sammenlignet med sammenlignbare kommuner, en svært stor overvekt av eneboliger og rekkehus, og mangel på leiligheter. Befolkningsprognosene viser også at det fremover bli flere over 67 år, mens antall under 67 år vil være ganske stabilt. I tillegg er det ikke mange minuttene du skal bruke på finn.no før du også blir klar over at eiendomsprisene i Halden er lavere enn hos våre nabobyer. Hadde pris og tilgang på eneboliger og rekkehus vært det sentrale for å få folk til Halden, hadde vi hatt en større befolkningsvekst.

Årlig omsetning av boliger (både nye og gamle) ligger mellom 800-850. Av dette utgjør nye boliger 130-150, med andre ord under 20%. Disse boligene kjøpes til dels av tilflyttere, men i langt større grad av folk som flytter internt i kommunen

Med tanke på at befolkningsprognosene viser en økning av de over 67år, er de store spørsmålene hvor de ønsker å bo, hvordan de ønsker å bo og hvor de bor i dag. Mange av de bor i dag i boligfelt rundt byen og mange av de vil nok, når barn har flyttet hjemmefra, ha ønske om å flytte til sentrumsnære leiligheter. Med det som utgangspunkt er det sannsynlig at prosjekt i sentrum vil føre til økt sirkulasjon av eksisterende boliger i Halden og at det vil komme flere boliger i eksisterende boligfelt på markedet. Med utgangspunkt i denne analysen og det at vi ønsker å utvikle byen til de beste for de som bor her, er vår vurdering at behovet for flere prosjekter i sentrum er det som møter behovet til dagens innbyggere i størst grad. Dette samsvarer også med samfunnsplanen, regionale og nasjonale føringer. Opposisjonen har en annen analyse, de mener det viktigste er nye boligfelt. Opposisjonens analyse finnes det lite faglig belegg for, spesielt for Halden som ligger i ytterkanten av Oslo’s pendlingsområde. Det er tilgang på nye arbeidsplasser som påvirker befolkningsutviklingen mest og dermed boligetterspørselen.

Dette påvirker også de mindre lokale firmaene innen bygg og anleggsbransjen. Deres omsetning er i hovedsak knyttet til vedlikehold, oppussing, tilbygg og annet arbeid knyttet til eksisterende bebyggelse. Sirkulasjon i boligmarkedet fører til mye oppussing og tilpasning av bolig til ny eier. I tillegg trenger ofte eldre som ønsker å bli boende lenge i sin bolig, å gjøre tilpasninger. Hvordan denne dynamikken påvirker de mindre lokale aktørene er fraværende i skrivet fra Halden Næringsråd. Dette er også et aspekt av helheten som opposisjonen ikke tar stilling til, når de hardnakket kjemper for flere boligfelt.

Med tanke på hvor mye styringsgruppen har tatt stilling til er det, nesten, bare knyttet til eneboligfelt det ikke er bred politisk enighet. Listen over alt det er bred enighet rundt, er lang. Listen over uenighet er kort, men skrevet mye om. Utfordringen til mindretallet er at flere av de områdene det er uenighet rundt, ikke samsvarer med ny samfunnsplan, nasjonale eller regionale føringer. Flere av de områdene som foreslås tatt ut, er i dag fin kornåker. Skal vi ta vare på matjorda vår, må det aksepteres at det gjøres endringer i forhold til tidligere planer. Her gir vedtatt samfunnsplan og Stortinget noen helt klare føringer.

MDG mener at Halden Næringsutvikling har en viktig rolle og vi lytter når dere uttaler dere. Når dere velger å uttale dere så tydelig i en sak som dette skulle vi ønske at det var mer substans i argumentasjonen og helhet i resonnementene. Det er mye mer som kan sies om de temaene Halden Næringsråd har tatt opp. Samtidig håper jeg leserne ser at det er flere andre samfunnsmessige prioriteringer som må vektlegges at en del av kritikken ikke er berettiget.

Kommentarer til denne saken