Gå til sidens hovedinnhold

Styringsgruppa for arealplan bommer på målsetningene

FRITT ORD

Styringsgruppa for arealplan skal levere et forslag til ny arealplan som kommunestyret til slutt skal behandle. Det er således et arbeid som ligner det administrasjonen gjør før politikerne får saken til behandling. At en nøytral administrasjon utarbeider grunnlaget for de politiske vedtakene er med på å sikre at det tas beslutninger på faglig korrekt grunnlag.

Jeg ønsket derfor at kommunedirektøren og hans stab skulle utarbeide grunnlagsmaterialet for den politiske debatten om arealplanen. Den forrige posisjonen, hvor også Senterpartiet og Venstre var med, vedtok å oppløse den forrige styringsgruppa som jobbet med arealplanen og ga denne oppgaven til kommunedirektøren.

Den nye posisjonen omgjorde dette etter valget og nedsatte en ny styringsgruppe – med et sterkt begrenset mandat om å ferdigstille det arbeidet den forrige styringsgruppa. Det medførte at vi ikke har fått behandle alle innspillene som den forrige styringsgruppa hadde forkastet. Den nye styringsgruppa har derfor ikke laget et forslag basert på helhetlig arealplanlegging basert på alle innspill som er sendt inn til kommunen. Det er en svakhet. Det er også en svakhet at forslaget fra styringsgruppa har en svært tydelig politisk slagside da svært mange av de sentrale delene av planforslaget er avgjort med dissens 3 mot 2. Det gir forslaget liten troverdighet som beslutningsgrunnlag, og har gjort arbeidet i styringsgruppa svært vanskelig for oss som representerer opposisjonen.

Debattene, spesielt om arealer som skal inn i eller ut av planen har blitt svært farget av at det fra posisjonens side er lagt opp til en svært MDG-dogmatisk arealpolitikk, hvor tilnærmet all utvikling skal skje som fortetting, mens vi i Høyre har lagt oss på en linje tettere opp mot kommunedirektørens anbefaling om også å legge opp til noe feltutbygging. Da har debattene falt i kvalitet, for vi har ikke diskutert hvilke områder som vil tjene byen vår best, hvor er det mest etterspørsel, hvor har vi skolekapasitet, infrastruktur. Det har blitt en kamp for hver kvadratmeter utbyggingsareal. Dette er oppleves trist og utilfredsstillende for undertegnede, for det forslaget som blir presentert for formannskap og kommunestyre har lav faglig kvalitet og vil hindre mye utvikling i Halden de neste årene.

Da hjelper det ikke at MDGs Johan Johansen i leserinnlegg 10.2.2021 bedyrer at de har motkonjunkturpolitikk i form at utbyggingsprosjekter. Dersom Os-prosjektet blir igangsatt vil dette være for stort for de aller fleste haldenfirmaer, så det vil mest sannsynlig bli utført av en utenbys entreprenør. Heller ikke at det er leid inn en byggeleder fra Halden til prosjektet i Os Allè 3 vil kunne redde byggenæringen i byen. Arealplanen er ikke et motkonjukturverktøy, det er skal være et dokument som viser mulighetene for vekst og utvikling de neste 30 årene. Johansen skriver videre at vi har 700 regulerte tomter og at det ikke er vil være mangel på tomter de neste 3-4 årene. Men det er ikke 700 regulerte tomter i byen. Det er gjort en grov beregning av alle ubebygde regulerte områder og sagt at det er plass til tre boliger per mål tomt. Det er veldig få eneboligtomter i denne beregningen. Det vil med andre ord si at hovedtyngden av det posisjonen ønsker å tilby haldenserne har 300 m2 tomt. Mange av disse områdene har dessuten ligget ubebygde i mange år. Kan det være slik at ingen ønsker å bosette seg der?

Føringene fra fylkesplanen var blant annet at vi skulle legge til rette for en kompakt by- og tettstedsutvikling. Til dette fikk Halden kommune tildelt 4 km2 nytt areal. Det skulle gi rom til både nye boligområder og industriområder, samt attraktiv fritidsbebyggelse. Resultatet av arbeidet til styringsgruppa er at man har tatt så mye arealer ut av planen at vi nesten ikke benytter oss av de 4 km2 som kommunen har til rådighet. Vi har ingen garanti for at disse arealene forblir i Halden om vi ikke disponerer dem. I diskusjonene rundt faktiske fortettingsprosjekter vektla posisjonen ofte andre hensyn mer vekt. Vern av bygg, hager rundt bykjernen, motstand mot utbygging på Tyska og Hollenderen og langs Tista gjør at man nok heller ikke kan ha for store forhåpninger om fortetting. Sist, men ikke minst er det svært stor motstand hos posisjonens medlemmer i styringsgruppa til å legge ut boligfelt i tilknytning til eksisterende boligområder i Tistedal, på Grimsrødhøgda, Gimle, Stenrød/Ulvås, Grønnerødsletta, Brekkerød og ved Billebakken. Med andre ord hele veien rundt byen vår. Ingen av feltene er «satelitter» som vil medføre at byen vokser utover i særlig grad, men de «fyller ut» tomrom inntil eksisterende bebyggelse og bidrar til fortetting. Det er rasjonelt å bygge ut hvor det er infrastruktur som vei, vann og avløp. Det sies med andre ord nei til boligområder som ligger i attraktive boligområder og som kunne være med på å skape ny vekst og grunnlag for mer handel i bydelssentrene på Tistedal og Brødløs, samt å sikre fortsatt grunnlag for å opprettholde skolene i disse områdene. Ting henger sammen.

Av de få områdene som er lagt inn i planforslaget som boligområder utgjør området mellom Brekkerød og Strupe omlag halvparten av arealet. Dette har ligget inne i arealplanen siden 2011 uten at det er blitt bebygget. Med de nye foreslåtte rekkefølgebestemmelsene til arealplanen skal dette området ligge brakk til 2031 mens utbyggerne på Stenrød/Ulvås kan gjøre seg klare til byggestart i 2040. De som får klarsignal for utbygging med en gang når planen er vedtatt er et lite felt på Brønnhøyden og på Folkvang skole. Hvor de skal gjøre av Os-elevene når det bygges leiligheter på Folkvang er uklart, for Kongeveien skole er full. Videre er det et lite felt i Tistedal og en liten tomt på Grimsrødhøgda. Det eneste feltet av noen størrelse som ligger bynært er et felt nord for Brekkerød. Også dette feltet har ligget inne i planen siden 2011 og har en stor salamanderdam midt i. Så det kan nok bli noen utfordringer å få dette prosjektet raskt i gang. Som det siste feltet det skal gis klarsignal for den første femårsperioden er et Svalerødmyra i Sponvika. Det er bra å gi mulighet for utbygging i Sponvika, men det ligger begrensninger på utbyggingen også her da dette er såkalt vedlikeholdsutbygging, noe man ikke helt vet hva er, utover at det skal bygges ut saktere enn andre felt. Selv om jeg er svært positiv til at man får bygge ut i Sponvika, så er det vanskelig å se hvordan det å legge ut det største boligfeltet i kommunen de første fem årene i Sponvika kan bidra til en mer kompakt by.

Når Halden Næringsutvikling ønsker seg forutsigbarhet for sine medlemmer og de rundt 1000 menneskene som lever av å arbeide som snekkere, elektrikere, maskinførere, eiendomsmeklere og utviklere – og deres familier – så vil de få det med dette forslaget. Men ikke den forutsigbarheten de ønsker, for i dette planforslaget ligger det så mange muligheter for stans i boligbyggingen i kommunen vår. Jeg håper alle som jobber i eller tilknyttet byggebransjen bruker sin rett til å uttale seg til planforslaget når det legges ut på høring.

Det vil mest sannsynlig ikke være et bredt politisk flertall bak dette forslaget, det vil være vanskelig for meg som medlem av styringsgruppa å anbefale mitt parti å stemme for dette forslaget.

Målet kan ikke bare være å klare å vedta en arealplan, men å vedta en plan som vil gi Halden mulighet til å utvikle seg og å vokse, som legger til rette for mer næringsvirksomhet og flere arbeidsplasser og som gjør Halden til en attraktiv by for oss som bor her og for dem som vurderer å flytte hit.

Slik planforslaget ser ut nå bommes det på alle målsetningene.

Kommentarer til denne saken