Stortinget tar nå ferie som tradisjonen er fram til 1. oktober. Det er slik det er i dette landet. Regjeringen har fått gjort de vedtak i Stortinget i de saker de synes har vært nødvendig å få på plass når de selv ikke har fullmakt til å avgjøre de.

Ved hjelp av SV så fikk AP/SP også Revidert Nasjonalbudsjett på plass etter 3 ukers forhandlinger. Det tok sin tid det også. Alle tre partiene var veldig godt fornøyd med resultatet. Det kan nevnes noe av det som vil berøre oss som kommune. Sosialhjelpssatsene settes opp med 3,4% fra juli. Flere får bostøtte ved at midlertidig regelverk videreføres for hele året. Regjeringen skal kompensere merutgifter til pandemien i kommunene og fylkene fra 2020 fram til første halvår 2022. De som går på ordningen med Arbeidsavklaringspenger (AAP - ordningen) kan glede seg over at karensordningen på ett år er fjernet.

Det som kanskje ikke er så hyggelig når det gjelder kommunene er at for 2022 så var det slik det så ut så ville kommunene få 14 - 16 milliarder mer i inntekter. Finansminister Vedum trakk inn 11,5 milliarder av de milliardene til fordel «Statskassa». I avtalen med SV trekkes det ytterlige inn 500 mill. kroner til. Her gis det med den ene handa mens den andre tar pengene tilbake. Det var flere områder som var viktigere en kommunene i de forhandlinger som skjedde mente de som forhandlet. Det lover ikke godt når regjeringen legger fram statsbudsjettet til høsten når det gjelder kommune-Norge.

Hva skjer med oss som bor her i landet?

Hva er bestemt som det ikke blir gjort noe med før eventuelt Stortinget nå blir samlet til høsten av regjeringen? Prisstigningen på matvarer vil fortsette slik de nå har gjort en tid. Det nærmer seg nå 6% økning på årsbasis. Strømregningene blir omtrent slik de har vært gjennom nesten ett år nå. Det er slutt, slik det nå ser ut til at vi her i kalde Norden ikke skal bli ivaretatt lenger. Børs og energimarkedet i Europa bestemmer nå prisen på strøm i Norge. Prisen på bensin og diesel er nå på verdenstoppen her i landet. Det er politisk bestemt at slik MÅ det være. Det ble lovet noe annet når det gjelder prisnivå under valgkampen som nå er godt i «glemmeboka». Tilnærmet alle land i Europa tar her «grep» for å avhjelpe situasjonen. Her legger man det politiske «døve» øret til fra regjeringen sammen med støttepartiet SV.

Hva blir den politiske prisen for det som nå skjer lurer nå mange på. Renta er også på vei opp. Den styres av ledelsen i Norges Bank som ikke er politiske i sin avgjørelse. De skal legge vekt på å få stanset prisveksten på varer og tjenester. Den prisen skal nå boligeierne være med å betale. Renten nå på vanlige boliglån vil om et år bli på mellom 4 - 5%. Det er en mer en dobling i forhold til det som er i dag. Hva er dette for en politikk i forhold til «vanlige folk» som det ble snakket mye om i valgkampen for under et år siden? Forstå det den som kan. Det er i hvert fall mer enn dristig det som her skjer fra regjeringens side. Det at familier med grunnlag i sin bolig som skal tas for at prisene på varer og tjenester kommer under kontroll er helt utrolig. Hva er det for en politikk?

Kommunestyret i egen kommune

De som ikke er bekymret for renteutviklingen er tilnærmet hele kommunestyret i Halden kommune. I møte 16. juni så bestemte de mot Pensjonistpartiet sine stemmer å øke kommunens lån med 827 mill. kroner for 2022. I tillegg til dette så ble de framlagte økonomiplanene fra de 6 partier som hadde fremmet det tatt opp til behandling. For de neste 4 årene så ville Høyre, Ap/SP, Krf, SV at det skal tas opp ca. 1730 mill. kroner i nye lån til investeringer. Rødt vil ta opp ca. 1790 mill. kroner og Venstre/MDG ca. 1809 mill. kroner. Som de fleste kjenner til så ble forslaget til Ap/ SP vedtatt ved at SV, Rødt og Venstre/MDG ga sin tilslutning til deres forslag ved annen stemmerunde. Samlet nytt låneopptak fra 2022 til 2026 blir da ca. 2560 mill. kroner. Kommunens langsiktige gjeld blir når det er gjennomført på over 5000 millioner.

Her var det ingen som hadde noen bekymringer ved at Norges Bank vil øke rentene i tiden som nå kommer. Den fastlagte «lånekursen» som nå har blitt fulgt i nesten 10 år i kommunen fra det tidligere flertallet i kommunestyret til de som danner flertallet nå fra 2019 ligger «bom» fast. Det nye kommunestyret som blir valgt i 2023 får her noe å ta tak i slik jeg ser det. Det spørsmålet som nå blir mer og mer sentralt er om de som velges til kommunestyret i 2023 vil fortsette den kursen som her er valgt. Det er god grunn til å tro at det blir en viktig sak i valgkampen neste år. Valget her vil stå mellom å sikre velferdstilbudene i kommunen eller de store «prosjektene» som nå er planlagt som ingen grenser vil ta.