Hun hører barn fortelle om grusomme overgrep

AVHØRER BARN: Silje Akermo Næss ved vold- og sedelughetsavdleingen

AVHØRER BARN: Silje Akermo Næss ved vold- og sedelughetsavdleingen Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

– Det synes ikke på utsiden at du har med en overgriper å gjøre. Utad fungerer de tilsynelatende helt normalt og oppfører seg ofte akkurat som folk flest.

DEL

Silje Akermo Næss ved Halden politistasjon er en av etterforskerne i Øst politidistrikt som er spesialist på tilrettelagte avhøre med barn fra seks år og oppover.

«Du ser det ikke før du tror det»

– Det gjelder å ikke la sin egen fantasi sette begrensninger, for det finnes barn som utsettes for ting jeg tidligere ikke ville trodd var mulig. Vi som jobber inne dette feltet har skrevet om et gammelt ordtak: «Du ser det ikke før du tror det», sier Silje Akermo Næss.

Hovedgrunnen hennes til å prate med avisa om vold og overgrep mot barn, er at hun mener at det kan ha en forebyggende effekt om folk er klar over hva enkelte barn utsettes for. I tillegg synes hun at det er bra at barn som går og bærer på en vond hemmelighet, og kanskje leser dette, får se at det finnes voksne som tror på dem, og vil hjelpe og prate med dem. Og det vil hun som barneavhører.

– Barn kan oppleve å bli truet til å ikke snakke, og de kan oppleve å få høre at de ikke skal «fortelle dette til noen». Hvis de gjør det, kan konsekvensene bli fatale da det kan gå ut over både dem selv og dem som står barnet nærmest, kan de få høre. Dette kan gi barn en stor skyldfølelse som gjør at de ikke prater om at de blir slått eller blitt utsatt for overgrep, sier Silje Akermo Næss.

Skjer når de er alene med barna

Avhøreren tror at dette er en av grunnen til av enkelte voksne kan utsette barn for vold og seksuelle overgrep veldig lenge før det kommer for en dag.

– Overgripere gjør ting som vanlige mennesker aldri vil gjøre, slik som å stikke tissen sin inn i rumpa på små barn, slå dem med belte eller bruke annen fysisk vold mot dem. Problemet er at det synes ikke på utsiden at du har med en overgriper å gjøre. Utad fungerer de tilsynelatende helt normalt og oppfører seg som folk flest, men det de gjør er ikke lov, hverken mot barn eller andre voksne. Noen av handlingene som enkelte kan gjøre, er regelrett monstrøse, sier Silje Akermo Næss.

En annen opplagt grunn til at enkelte overgripere ikke blir «blåst» før etter mange år, er fordi overgrepene skjer innenfor hjemmets fire vegger eller et annet sted der det ikke er andre til stede.

Hun mener at det er viktig for folk å forstå at det er slik, og at de skal lytte til seg selv dersom de synes at det er noe med et barn, for eksempel, som ikke er som det skal.

AVHØRER BARN: Silje Akermo Næss ved vold- og sedelighetsavdelingen.

AVHØRER BARN: Silje Akermo Næss ved vold- og sedelighetsavdelingen. Foto:

– Folk må tørre å tenke tanken

– Dersom et barns oppførsel forandrer seg veldig, kan det være et tegn på at noe kan ha skjedd dem. Har et barn sluttet å vaske seg og ser uflidd ut? Vel, det er grunn til å stoppe opp og lure på dette. Hvis familien får besøk av en av barnas bestevenner, og de nesten aldri har lyst til å gå hjem igjen på kvelden, så kan det også være grunn til å reflektere over dette for de voksne i huset. Her må man som voksen kjenne på magefølelsen og bruke sunn fornuft. Men også se på endrede adferdsmønstre hos barn man omgås.

– Mange vil tenke «det er ikke min sak»?

– Ja, det vil de nok. Jeg mener heller ikke at folk skal gå og snoke, men det er å håpe at folk er voksne nok til å sende en bekymringsmelding videre til politiet eller barnevernet, hvis de er bekymret for at er barn er utsatt for overgrep, vold etter omsorgssvikt. Det er viktig at folk tør å tenke tanken, og politiet er også her for å gi råd hvis man er i tvil men ønsker å bringe noe videre, sier Silje Akermo Næss.

Hun mener for øvrig det er grunn til å rose skoler, barnehager og helsevesenet for å ha blitt mye dyktigere på å takle og varsle om forhold som gir grunn til bekymring.

– Det er mye profesjonelle folk i både skoler, barnehager og helsevesen, og det er det som kreves for at vi skal lykkes med å oppdage og stoppe flere overgrep; profesjonalitet og engasjement, sier etterforskeren.

Overgripere på nett

Foreldre og andre foresatte bør av samme grunn ha et bevisst forhold til både egen nettbruk og nettbruken til barna.

– Dagens barn har et helt annet sosialt nettverk enn folk hadde bare for 15 år siden. Via nettet kan de komme i kontakt med og kommer i kontakt med mennesker som ikke vil dem noe godt. Falske profiler, Lise på 16 kan være Gunnar på 63, er en del av dette bildet, sier Akermo Næss.

– Husk at dagens unger fortsatt er barn i hodene sine. Det at mange behersker teknologi, betyr ikke at de er mer voksne. Dagens 12-åringer er like umodne som 12-åringer var på 1960-tallet – dette har ikke forandret seg.

– Hva bør foreldre eller andre passe på?

– Hvem barn kommunisere med på nettet. Og så er det opplagte ting man kan spørre seg om. Hvis jenta eller gutten plutselig får nye ting de ikke har hatt før, som vesker/klær/telefon eller lignende, kan hun eller han ha kledd av seg på nett mot å få noe av dette? Kan noen ha overtalt henne eller han til å filme at hun eller han gjør ting med seg selv – og gitt dem penger for det? For så å true med å spre bilder til familie og venner slik at den unge ikke tør gjøre annet enn å fortsette? Slike ting skjer sier Silje Akermo Næss.

AVHØR: Slik ser et av avhørsrommene ut. Det er ikke leker eller andre ting her som tar  barnets fokus.

AVHØR: Slik ser et av avhørsrommene ut. Det er ikke leker eller andre ting her som tar barnets fokus. Foto:

Er åpne og ærlige med barna i avhørene

– Hvordan går du fram for å avhøre et barn?

– Vi starter med å lese sakskomplekset og det kan være en del av forberedelsene å kontakte foreldrene, skolen eller barnehagen, litt avgjørende hva vi skal avhøre barnet om. Forberedelsene er grundige, og vi undersøker også om barnet har noen diagnoser og hvordan dets utvikling er i forhold til alderen, sier Næss som fortsetter:

– I selve avhøret har vi prinsipper som vi følger. Det starter med at vi blir kjent med hverandre, og vi er åpne og ærlige om hvorfor de er i avhør og hva vi vil snakke med dem om. Barn skjønner fort om du er ærlig eller ikke, og de må ha tillit til deg før de forteller om ting som har skjedd. Det er ikke lett å fortelle om en hemmelighet som du går og bære på til noen du møter for første gang, verken for voksne eller barn, og da er det viktig at barnet får tillit til avhøreren, sier Silje Akermo Næss.

Som avhører opplever hun at barn kan la være å åpne seg under det første avhøret, men at de kan begynne å prate i senere avhør etter at de har blitt mer kjent med deg.

– Jeg er privilegert

Selv om Silje Akermo Næss gjennom sin jobb får kjennskap til grusomme overgrep og andre ondskapsfulle handlinger. Manges første reaksjon vil være at «dette hadde jeg aldri orket å jobbe med», men det gjelder ikke for henne.

– Jeg vil tro at de som har bestemt seg for å ta en slik jobb, på forhånd har tenkt gjennom hva de tåler og ikke tåler. I hvert fall gjelder dette for meg, og vi har gode ventiler og gode systemer for debrifing ved behov, sier Akermo Næss.

– Jeg ser på meg selv som svært privilegert som får lov til å jobbe med dette. Det er for meg svært viktig å gi barn som opplever at noen i familien eller andre som er slemme mot dem, en mulighet til å se at det er veldig mange andre som vil dem noe godt, og som vil bidra til å løfte dem til en ny hverdag, sier Akermo Næss som fortsetter:

– Men, det er klart det gjør noe med deg når et barn du avhører spør om det er plass til én til i familien din, for de har det ikke noe bra der de er.

– Hva er verst for barn?

– Mitt inntrykk er at mange barn reagerer sterkere på mental vold enn fysisk vold. Å oppleve at din egen familie ikke vil deg noe godt, eller ikke vil ha deg lenger, er tøft. I flere saker har jeg opplevd at barn har blitt slått, men de synes det er enda verre at familien ikke vil ha noe mer med dem å gjøre lenger. De skjønner ikke hvorfor, og lurer på hva de har gjort for å fortjene dette. Svaret er at de ikke har gjort noe – og de fortjener selvsagt ikke å ha det sånn. Det er aldri barns feil at voksne ikke klarer å oppføre seg som trygge omsorgspersoner.

– Barnets beste og rettssikkerheten går hånd i hånd. Gjennom arbeidet som blant annet gjøre ved Statens barnehus, kan vi hjelpe barn til å få bedre liv. Noen ganger oppdager vi i saker at foreldre som har mistet kontrollen med familien, trenger hjelp av profesjonelle for å få tilbake denne kontrollen – og at det ikke er straff, men hjelp som trengs. På den andre siden av skalaen finner du overgripere som både barna og resten av samfunnet må beskyttes mot, sier Silje Akermo Næss.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags