Gå til sidens hovedinnhold

Spurven som falt

Innhogg

For noen uker siden sendte Jensen & Scheele ut 30 år jubileumsavis. HA ønsker lokale saker, så jeg skrev for å hedre Volvo. Deres inkluderende kundebehandling lykkes. Jeg er prest og trakk bibelske paralleller. Boka handler jo om relasjoner, menneskelighet og forankring, men er også ubehagelig ærlig om relasjonsbrudd, umenneskelighet og dets årsaker. Volvo bygger relasjoner med hellig forbilde. En prest har alltid moro av bibelsk kontekst. Boka gir språk til hverdagen uten at vi er klar over det.

Redaktør Hans-Petter Kjøge refuserte bidraget med svaret: «Det er flott at du viser skriveglede, og vil bidra i spaltene, men noen ganger formulerer du deg på en måte som bommer. Dette bidraget fungerer i mine redaktørøyne dårlig. Parallellene dine mellom Jensen & Scheeles kundefilosofi og bibelsk nestekjærlighet henger ikke sammen, rett og slett. Å sette kunden i fokus og oppføre seg høflig og korrekt og være serviceinnstilt har noe menneskelig over seg, uten at bibelske sitater bør trekkes inn i dette. Jeg tror dette ville blitt dårlig mottatt av mange.»

Fornøyelig er Kjøges Signert overskrift uka etter: Ikke en spurv til jorden – uten at det står i lokalavisa! Et sitat fra Fredriksstad Blad han med stolthet gjør gjeldende for HA. Men Jesus er opphavet og ikke en poetisk sjel i nabobyen. Sitatet er også mer aktuelt for HA enn Kjøge kan forestille seg! Jesus taler til disiplene om å være uredde og tale sannhet, selv om det skulle koste dem livet. Han sammenligner det med spurvene som var de fattiges offer i tempelet: «Selges ikke to spurver for en skilling? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far er der. Ja, hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Så vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver». Anvendt på HA betyr det: Uten frykt for eget liv skal en redaktør formidle sannheten. Leseren er verd det. Blir man fengslet, torturert og drept for å ha ytret seg, rokkes ikke menneskeverdet. Igjen bekrefter bibelsitater handlinger, korrigerer, utfordrer, trøster og gir mot.

Politikere mener. Rødt skriver mot blått. Grønt vil ha makta og gult være med alle. For og mot ulv blir aldri enige. Økonomer skriver kryptisk hvis lesere kalkulerer annerledes. Sære meninger trykkes for å skape debatt! Klart at mye blir dårlig mottatt av mange og tilsvarende applaudert av heiagjengen. Alle bruker stammespråk i spaltene. Prester har sitt. Vi skal se livet i bibelens speil. Folk vasser uvitende i Bokas tanker og ordspill. Presten har HAs motto; å gjøre kristen kulturarv nettopp – nær og viktig.

Kjøges refusjon er faglig begrunnet. Jeg aksepterer. Han er en god redaktør Halden kan være stolt av! Jeg har omarbeidet tidligere bidrag. HA er udelt positiv til Haldens kristenliv. Men Kjøge streifer her et større fenomen, uten at jeg på noen måte tillegger ham den hensikt. Programlederen på TV med smykkekors kritiseres. Slik var det ikke før. I vår nye flerkulturelle hverdag er vi blitt oppmerksomme på religiøse symboler eller tekst i offentlige rom. Fordi vi stiller spørsmål ved andre religioners uttrykk, ser vi tendensen korset fjernet fra offentlig synlighet og kristentro privatisert. Det demokratiske idealet er likhet. Vil man dempe noen, må andre føye seg i et alle eller ingen. Bibelbruk kun i kirken? Interessant hvordan katolske land som Italia holder på sin kulturelle identitet og insisterer på krusifikset i klasserom og offentlige bygg.

Vi bruker Bibelen i dagligtalen: Kaste den første sten, syndebukk, tid for alt, bære sitt kors, synde, helfrelst, spurv til jorden, din Judas, m.fl. Verbale kraftsalver forsterkes med bibelske steder og skikkelser. Boka gir språk der vi mangler ord, og kan svare med taushet eller undring der vi snubler i egne forklaringer på vanskelige spørsmål. Den former kulturer og gir innsikt. Visdom og klokskap er vanskelig å formulere, så den åpner også for tilpassede løsninger. Men når Visdom og Klokskap kommer i konflikt med Ego og Begjær, og Intellektet vet smertelig godt hva som er rettferdig, moralsk eller juridisk rett og galt, ja, da vil vi helst lukke Bokas veiledning.

Advokater bruker lovtekst. Journalisten har kilder; historikeren tolker dem. Vi omgir oss med lærebøker, oppskrifter, paroler og bruksanvisninger. Prester bruker Bibel. Den skal ikke forties i forkant, men kritiseres i etterkant om bruken.

Hans-Petter Kjøge er dyktig fagmann som må problematisere bidrag. Imidlertid; å ta bilde av en død spurv under overskriften «Ikke en spurv til jorden», med tolkning at lista for å publisere smått og stort skal være lav, med kilde; en poet i nabobyen? Jeg er glad for at han selv legitimerer behovet for å sette løsrevne bibelske sitater inn i rett sammenheng: Spurven som falt for den gode sak legger tøffe føringer for alle som vil formidle sannheten.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.