Caroline utskrevet fra sykehus: - Gir ikke opp drømmen min!

PÅ BEDRINGENS VEI: Caroline Olsen er utskrevet fra sykehus, og takker vennene Elisabeth Campbell, Jason Pridmore og Nick Sloan for all hjelp og støtte den siste uka.

PÅ BEDRINGENS VEI: Caroline Olsen er utskrevet fra sykehus, og takker vennene Elisabeth Campbell, Jason Pridmore og Nick Sloan for all hjelp og støtte den siste uka. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Caroline Olsen har vondt. I hele kroppen. Samtidig er 27-åringen glad og takknemlig for at hun lever. Og framtida? – Drømmen er fortsatt å lykkes som roadracingfører her i USA! sier hun.

DEL

27-åringen fra Halden ble torsdag utskrevet fra sykehuset, etter den stygge krasjen på New Jersey Motorsports Park natt til mandag for en snau uke siden.

«Yoghurt med sugerør»

– Jeg har sett krasjen i opptak. Den er så fæl at den neppe blir sluppet offentlig...

Det sier Caroline Olsen til HA sent fredag kveld norsk tid. Hun er vesentlig lystigere til sinns enn for noen dager siden, men innrømmer at hun plages av store smerter.

Jeg har to brukne ryggvirvler, et brukket krageben som stikker ut av en allerede ødelagt skulder, en vridning i kneet, hovne og forslåtte lunger og en hals så sår at jeg kun drikker yoghurt med sugerør. Hele høyresiden på kroppen ser ut som det svenske flagget, gult og blått. Og i tillegg har jeg en betennelse i magesekken som gjør at jeg ikke bør ta smertestillende.

Caroline Olsen humrer mens hun forteller om skadene, men tillegger raskt:

Jeg har sluppet unna alvorlige skader, og får ingen varige mén. Dette kunne gått veldig mye verre, og jeg har vært heldig. Ekstremt heldig, sier hun.

- Satt livene sine på vent

Det var under oppvarmingen til sist helgs roadracingløp i New Jersey at Olsen krasjet. En teknisk feil på sykkelen gjorde at Olsen ikke hadde bremser - og det i 200 kilometer i timen.

Jeg husker ingenting selv, men har på video sett at jeg faktisk gjør alt rett - selv i panikkmodus. Hadde jeg fortsatt rett fram kunne det gått virkelig ille. I stedet vred jeg sykkelen mot venstre, krasjet med vilje på en gressområde - og hadde flaks med at sykkelen traff dekkbarrieren først. Det gjorde at mitt treff ble noe mykere...

Nå er hun utskrevet fra sykehus, og gjentar at hun ikke kan få takket nok. Familie, kjæreste, venner og bekjente hjemme i Norge, alle venner i USA, hele teamet, kollegaer og konkurrenter. Men kanskje aller mest trener Jason Pridmore, og venneparet Elisabeth Campbell og Nick Sloan.

– De har stilt opp helt fantastisk, og ikke forlatt sykesenga. De satt alle livet sitt på vent i tre-fire dager bare for å følge opp - og støtte - meg. Jeg kan ikke få takket nok, sier Caroline.

Lengter hjem til Norge

Nå befinner 27-åringen seg i Alabama, der sesongens siste løp kjøres nå i helga.

Hvis jeg orker, skal jeg komme meg ut av hotellrommet og til banen i løpet av helga. Mest da for å takke alle som har stilt opp for meg den siste uka, sier hun.

I neste uke vender hun nesa «hjem» til California, men innrømmer.

– Jeg skulle aller helst ha tatt første fly hjem til Norge. For jeg lengter, kanskje mer enn noensinne, etter kjæresten min, familien min og alle venner hjemme.

Men?

Ryggen min tåler ikke en lang flytur nå. Så jeg må nok vente i et par uker.

Dårlig samvittighet

Hun innrømmer at hun har dårlig samvittighet overfor dem som sitter hjemme.

Jeg forstår at det må være grusomt når en de er glade i ligger skadet på et sykehus - og det på andre siden av jordkloden. Foreldrene mine ønsker bare at jeg skal drive med det som gjør meg lykkelig, men jeg får likevel dårlig samvittighet, sier Olsen.

Og tillegger:

– Litt forbannet blir jeg også. For ingen av mine to stygge krasjer. På Road America i 2013, da jeg knuste skulderen, ble jeg regelrett kjørt ned. Og nå hadde jeg ikke bremser i 200 km/t...

Hva tenker du nå om framtida?

Målet var å lykkes med roadracing i USA. Det er det fortsatt!

Vil fortsette

Du har ikke vært inne på tanken om å gi deg, legge opp?

– Jo, tanken har slått meg. Dette har vært en rotesesong, både med tanke på team, økonomi og krasj. Jeg har ingen planer om å gi meg, men innser at rammene må bli både bedre og annerledes for at det skal finnes energi til å se mot 2018, svarer hun.

Etter bremsesvikt i 200 km/t, kan du stole på en sykkel igjen?

Et relevant spørsmål. Jeg vet ikke. Men jo, jeg har reist meg fram motgang før - og skal gjøre det igjen. Men nå trenger jeg først noen uker på å gro meg til, ler hun.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags