Gå til sidens hovedinnhold

Mitt sterkeste OL-minne: Da Norge tok fem medaljer på en time

Artikkelen er over 3 år gammel

Skråblikk Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Vi skriver tirsdag 23. januar 2018. Det er to og en halv uke til vinter-OL i Pyeongchang i Sør-Korea braker løs. Det begynner som vanlig på denne tiden før et slikt mesterskap, å krible i kroppen for min del. La oss mimre litt. La oss reise 24 år tilbake i tid. Til vinterlekene på Lillehammer. Til K90-rennet i hopp i Lysgårdsbakkene.

Jeg var til stede med min far denne uforglemmelige dagen. Det var et renn som ikke bare fikk et sportslig preg.

Etter Jens Weissflog sin usportslige opptreden mot Japan i lagkonkurransen noen dager tidligere, hvor han ble skjelt ut i media av nærmeste rival Espen Bredesen, var det ekstremt mange tilskuere på plass i bakken denne fredagen som var ekstra spente, og ikke minst foran tv-skjermen i utallige land verden over.

Ville Espen Bredesen få sin revansje fra den store bakken, der han ledet etter første omgang, men tapte for Weissflog i andre? Fredag 25. februar var dagen kommet for revansje.

Ser man med blikket vendt nedover i bakken, så sto jeg og min far med tusenvis av nordmenn til venstre nede på sletta. Vi nordmenn var nok en gang blitt kjente for å heie på absolutt alle under disse lekene. I særdeleshet på langrennsløper Vladimir «Smirre» Smirnov og ulykkesfuglen på skøyter; Dan Jansen, som til slutt fikk et lykkelig OL. Men det var noe annerledes denne dagen.

Bredesens uttalelser til journalistene om at Weissflog var usportslig ved å gratulere hopper Harada og Japan med gullet i lagkonkurransen, før alle hadde hoppet ferdig, ja Bredesen var meget forbannet, det bidro til at publikum buet og pep da tyskeren hoppet.

PROFIL: Marius Brynildsen

Frilansjournalist Max Marius Brynildsen forteller i dagens Signert om sine sterke minner fra da han var på Lillehammer under vinter-OL i 1994.

 

Da skjedde noe man ikke forventet fra en så stor idrettsmann som Jens Weissflog. Etter at han landet, viste han fingeren til publikum. Et sjokk der og da! Som om ikke det var nok, vinkelrett mot der jeg og min far sto.

Han viste selvsagt ikke fingeren til en 12 år gammel ung gutt fra lille Halden, men det var akkurat slik det føltes ut. Det vil aldri bli glemt!

Det nærmet seg så litt senere slutten på andre omgang. Det hele skulle avgjøres. Vår egen Lasse Ottesen hoppet langt ned i bakken. Norsk ledelse foran en annen tysk legende; Dieter Thoma. Et sjokkerende godt hopp av Ottesen var et faktum, og det første norske hoppgullet på 30 år, siden Innsbruck i 1964, var en drøm som hadde gått i oppfyllelse. På hjemmebane.

Da satt det kun én annen hopper igjen på toppen. Mannen som floppet så til de grader under Albertville-OL to år tidligere, for så å knuse all motstand under VM i Falun året etter. Snakk om sterk psyke!

Espen Bredesen tok så av ut fra bommen. Jeg hadde hjertet i halsen, og vel så det. Jeg ville så gjerne se nettopp Bredesen vinne. Selv om det ikke var storbakken de konkurrerte i denne solskinnsdagen, så kjentes det litt ut som om han aldri ville lande.

104 meter ble resultatet! De klarte så vidt å måle så langt var det noen som sa senere på kvelden. 14 meter over K-punktet, noe som var enormt på den tiden. Seier med 14 poeng. Det var jubelscener man ikke hadde sett på flere tiår i dette landet. Dog var det ikke akkurat laber stemning i Vikingskipet på Hamar eller i langrennsløypene på Lillehammer heller, skal sies.

Mens feiringen pågikk vendte det norske publikummet blikket mot den enorme storskjermen bakerst i unnarennet, ved siden av der OL-ilden lyste. Det handlet nå brått om alpint. Nærmere bestemt kombinasjon og slalåm. Harald Christian Strand Nilsen hadde kjørt seg voldsomt opp på resultatlista. Før en ny konkurrent ventet på toppen. Ingen hvem som helst. Mannen som tapte utforrennet på Kvitfjell med fire ørsmå hundredeler til amerikaneren Tommy Moe. Nemlig Kjetil André Aamodt.

Aamodt tok ledelsen. Det var nå dobbelt norsk også der. Men stadig var det én mann igjen på toppen. Kunne Lasse Kjus sørge for tredobbelt til Norge?

Det gikk et stort gisp gjennom hele publikum der jeg sto i Lysgårdsbakkene, og ikke minst på Hafjell der slalåmrennet pågikk. Tekniske og elegante Lasse Kjus sviktet ikke! Han henviste bestekompis Aamodt til nok en sølvmedalje, og Norge tok tredobbelt i alpint denne dagen. Det vil si fem norske medaljer på under en time. To gull, to sølv og en bronse.

For meg står dette fortsatt som den sterkeste opplevelsen i mitt liv. Takk til far som ble med 12-åringen. Takk til mor som sendte oss av gårde.

Jeg har alltid elsket alpint, og jeg gleder meg enormt til de fem øvelsene. Både for kvinner og menn. Som resten av den norske befolkningen setter jeg min lit til Aksel Lund Svindal, Kjetil Jansrud, Aleksander Aamodt Kilde og Henrik Kristoffersen.

I utfor holder jeg vår egen Lund Svindal som favoritt, foran sveitsiske Beat Feuz og Jansrud. Aamodt Kilde har nylig vært syk, men har brukbart med tid til å bli frisk på. Den fysisk sterke 25-åringen fra Lommedalen blir vår joker, men når neppe opp til medalje denne gangen. I super-G rangerer jeg Kjetil Jansrud som favoritt, selv om Aksel vant i Kitzbühel sist helg. Løypa i Pyeongchang blir annerledes.

I kombinasjonen har Jansrud store muligheter på en god dag, mens i storslalåm har Kristoffersen tatt sjumilssteg på trening denne sesongen. Storslalåm-gullet går allikevel til østerrikske Marcel Hirscher. Der er han for suveren. Kanskje norsk bronse. I slalåmrennet blir det nok en seier til Hirscher, men jeg håper jo selvsagt på vår egen Henrik, etter at han i helga vant med hele 97 hundredeler i Kitzbühel.

På kvinnesiden er det lov å håpe på topp seks-plasseringer til Ragnhild Mowinckel og Nina Haver-Løseth. Vis oss «girlpower», jenter!

Denne Signert blir for lang og trå om jeg skal være så detaljrik videre, så jeg vil avslutte med norske øyne med å skrive: Søndag 11. februar er den første store OL-dagen. Sett på kaffen eller varm kakaoen. Klokka 03.00 på natta starter utfor for menn. Klokka 07.15 er det 30 kilometer skiathlon (langrenn) for menn. Tre kvarter senere skytes 5000 meteren i gang på skøyer, herrer. Klokka 12.15 er det skiskyting sprint menn.

Vår største gullfavoritt i mesterskapet? Marit Bjørgen, Johannes Høsflot Klæbo, Johannes Thingnes Bø eller Maiken Caspersen Falla? Nei. Den aller største er en kvinnelig hopper og heter Maren Lundby.

Måtte vi på ny få like mange medaljedager som under Lillehammer-OL. Mulighetene er der! Gutten som 3-åring i 1984 hadde følgende sitat, klistret inntil tv-skjermen på Sommerro, gleder seg i hvert fall grasalt mye:

– Mamma og pappa. Der kommer Oddvar Brød (Brå).

God fornøyelse! Heia, Norge!

Kommentarer til denne saken