Idretten vil ta ansvar for inkludering og intergrering, men: – Vi trenger mer kommunal støtte

DAGLIG LEDER: Idretten ønsker å ta et større samfunnsansvar, men trenger økonomisk støtte og velvilje fra Halden kommune.

DAGLIG LEDER: Idretten ønsker å ta et større samfunnsansvar, men trenger økonomisk støtte og velvilje fra Halden kommune. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Barnefattigdom er et hett tema. Idretten står klar til å ta samfunnsansvar, men trenger mer støtte og hjelp fra Halden kommune, skriver Stian Mjølnerød-Lie, daglig leder i Idrettsrådet.

DEL

MeningerDet er i vår by over 1.100 barn som lever i det som EU definerer som barnefattigdom. Det er 17.9 prosent av alle barn i Halden, ut ifra de siste tallene fra 2016 som assisterende folkehelsekoordinator i Halden kommune Tor-Øystein Gulliksen presenterte under det åpne folkemøtet 8. oktober i kommunestyresalen.

Alle barn trenger å føle seg inkludert i et miljø, føle seg verdsatt og sett. Dette er behov som er grunnleggende for ethvert menneske, og kanskje er behovet ekstra stort for barna som lever i familier med inntekt under fattigdomsgrensa. Barna har ikke muligheten til å være med på de ekstra aktivitetene i hverdagen og bursdager kan være arrangementer som de må takke nei til. Samtaler på skolen, for eksempel om hvor ferien skal legges, kan være med på å ekskludere barna.

Behovet for å føle seg inkludert i et fellesskap har alltid vært til stede, noe straffemetodene kelterne bruke i sin tid understreker: utvise dem fra samfunnet. Og bli utstøtt og ensom var verre enn dødsstraff. Det er her vi i idretten kan bidra: verdier som kjennetegner idretten er inkludering, fellesskap og glede. Her blir kameratskap bygget og styrket, og terskelen for å være med er lav.

Budsjettet for 2019 i ferd med å vedtas i disse dager, og for at idretten skal fange opp så mange som mulig av disse barna trengs det mer penger. Ofte hører jeg i min hverdag at «ikke alle har lyst til å drive med idrett..», og det er helt riktig, men (det er et stort «men» her) idretten omfavner så mange at den bør prioriteres i langt større grad enn det den blir i dag. Over 11.000 personer av Haldens befolkning har knyttet medlemskap i en forening eller klubb for 2018, og det sier mye om hvor sentral idrettens plass er.

I kommunens forslag til samfunnsplan som skal gjelde fram til 2050 er det bare skrevet noen få linjer om fattigdom. Det går i hovedsak på tidlig innsats i skolen og inkludering i lag- og foreningstilbudet. Halden Idrettsråd har i dag et gratistilbud på Låby skole, som samler over 40 barn hver tirsdag ettermiddag til gratis trening som er arrangert av tre forskjellige idrettsklubber. Til orientering har vi også avtale med Os skole om å starte opp det samme tiltaket på Os etter nyttår.

Vi ser også verdien av dette prosjektet for foreldre: foreldrene får skolen som en møteplass, de kommer seg ut og møter andre og skaper et større nettverk enn det de allerede har. Halden kommune skal som kjent gjennom HA (07.06.2018) i gang med et nærmiljøprosjekt på Låby, og her har vi presentert våre planer for videre inkludering på Låby. Det innebærer blant annet foreldre, leksehjelp, studenter på HiOF, dagligvarebutikker og omsorgshjem. Tiltaket vi hittil har gjort på Låby, er kun en liten del av prosjektet «Sammen om Halden».

I prosjektet inngår også økonomisk inkludering, en ordning hvor vi legger til rette for at barn fra familier med lav inntekt skal få drive med idrett. Det inngår økonomisk støtte til kontingenter, utstyr og påmeldinger.

En annen sentral post i «Sammen om Halden» er miljøkontakter. Vi ønsker at alle klubber har en miljøkontakt, som kommer ut til de aktuelle familiene og informerer om tilbudet de kan få, slik at de velger å bli værende i klubben istedenfor å ta barna ut. Jo lenger vi klarer å holde barna i miljøet, desto bedre er det - for alle. Et slikt prosjekt som «Sammen for Halden» er, favner en bred målgruppe, og er et tiltak som er rettet mot inkludering og det å gi alle barn de samme mulighetene. Forhåpentligvis kan dette være med å gi barna ferdigheter, både sosialt og fysisk, som vil bidra til å bryte ut av familiens mønster hva gjelder økonomi og levestandard.

Under idrettens Høstkonferanse, som vi i Halden Idrettsråd arrangerte 13.10, var det bred enighet blant partilederne i de politiske partiene om at idretten var den største «integreringsmotoren» i samfunnet.

Idretten i Norge er drevet av frivillighet, og det kom fram av en undersøkelse utarbeidet for Norges Idrettsforbund at i Halden genererer idretten over 100 millioner kroner. Når man ser hva idretten generer i forhold til hvor mye kommunal støtte den mottar, er det interessant å se til andre utgiftsposter under samme enhet.

Allsang på Grensen mottar mange millioner kroner årlig av Halden kommune, og spørsmålet om dette er nødvendig når TV2 gikk med et overskudd på 333 millioner kroner i fjor dukker selvfølgelig opp. Idretten i Halden mottar årlig 170.000 kroner i hodestøtte som skal fordeles på alle byens klubber.

Med det samfunnsansvaret og mulighetene idretten har for integrasjon og inkludering, må den tiden hvor klubbene selv lager idrettsplasser med traktor og bygger garderober med restmaterialer fra Stangeskovene være over. Idretten trenger mer kommunal støtte for å ha mulighet til å ta sitt ansvar, og med den brede politiske enigheten under høstkonferansen over idrettens plass i samfunnet er det grunn til å tro på bedre arbeidskår for Haldenidretten i årene framover.

Vi ser fram til at det endelige budsjettet er vedtatt, og gleder oss til å jobbe videre med både kommune og idrettsklubber med et felles mål: et inkluderende fellesskap!

STIAN MJØLNERØD-LIE,
daglig leder i Halden Idrettsråd

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags