– Første gang i leste manuset, ble vi litt skeptiske. Vi tenkte «oi, hva er det vi har sagt ja til».  Det var så mange roller og forskjellige skifter, men det gjelder å fokusere på sine egne oppgaver og ikke alle andres. Dette har vært kjempegøy.  Og stressende, spennende og givende. Vi hadde helt klart blitt med en gang til, sier Josefine Opsund, Arlinda Fejzulai, Jenny Ohlgren og Hedda Kjelvik.

20 skuespillere

Jentene er fire av 14 dramaelever fra avgangsklassen på Halden videregående skole avd. Risum som er blant skuespillerne i «Spinn Spinn».

I tillegg bestitter Catharina Heide Amundsen, Patrik Stenseth, Ulrik Tangen, Dina Billington, Kim Helge Strømmen og Håvard Dahle mange av rollene.

– Vi begynte å øve i januar, og arbeidet med forestillingen har lært oss mye. Ikke minst om Haldens historie, men også om sjangeren vandreteater. Det var noe nytt, forteller de fire skuespillerne.

BILDET: Fiskerne utgjorde en stor andel av innbyggerne i ladestedet Halden på 1500-tallet.

 

Et maskineri

«Spinn Spinn» tar for seg industrihistorien i Halden fra 1500-tallet og fram til 1970-tallet.

Forestillingen er delt opp i 120 korte sketsjer som spilles på fem ulike scener i de gamle lokalene til Haldens Bomuldspinderi og Væveri.

Prosjektleder Jan-Tore Harlyng fra LO Halden forklarer tankene bak kulisser og oppbygging av forestillingen slik i programmet:

– Lokalet skal fungere som en stor maskin. Scenene er maskindeler, skuespillerne er tannhjul, og gangene i mellom er samlebånd.

Hverdagsliv gjennom århundrer

Vi møter fiskere fra 1500-tallets Halden, og beveger oss gjennom tiden i møte med haldensere i alle samfunnslag.

Hollenderne kommer til byen og vil kjøpe trærne våre, sagmesterne får jobb i sagene langs elva, taterne streifer i skogene rundt ladestedet, skipsfarten inntar Fredrikshald, koner, foreldre og barn får brev om ektemenn, sønner og brødre som har omkommet på sjøen, byen brenner flere ganger, krigene mot svenskene setter sitt preg på hverdagslivet, alkoholproblemer ødelegger mange familier, konene henter lønna på Saugbrugs så ikke pengene forsvinner til øl og brennvin, sukkerverket fører til etterspørsel fra svenskene, Mads Wiel har store ideer og setter i gang med spinneri i Tista, og Anna Andersen får kvinnene til å fagorganisere seg. Men i 1971 er det slutt.

BILDET: Alle skuespillerne hadde en merking som sa noe om tidsrommet de levde i, og hva de het eller hvilken funksjon de hadde.

 

Intim forestilling

Tanken om forestillingen som en maskin, er god, og publikum både involveres underveis og kommer tett på skuespillerne. Det er en fordel, for lydeffekter, andre scener og kulisser kan til tider dra oppmerksomheten vekk fra handlingen.

En oppfordring er å lese programmet på forhånd for å få enda mer ut av opplevelsen.

- Ikke enkelt å skrive stykket

- Det er så mye jeg ville hatt med, sier manusforfatter Tord Akerbæk.

Han hadde 350 år med innholdsrik historie å gå ut fra da han skulle skrive «Spinn Spinn».

– Da jeg satte meg ned og begynte å gå igjennom alt, oppdaget jeg virkelig hvor mye som har skjedd i denne byen. Det har vært en lærerik prosess, sier Akerbæk noen få minutter før premieren er i gang.

BILDET: Prosjektleder Jan-Tore Harlyng (til venstre) fra LO Halden og forfatter Tord Akerbæk.

 

Anna var blant de første

Han ville aller helst ha nevnt hver eneste bedrift, men valgte hovedfokus på bomullsspinneriet.

– Det er både fordi det er her forestillingen spilles, og fordi det var en kvinnearbeidsplass. Dramajentene på Risum er skuespillerne, så det passet best, forklarer han.

En av hovedpersonene er Anna Andersen. Hun var blant landets aller første tillitsvalgte i 1917, og hun fikk kvinnene på spinneriet til å organisere seg.

Naturlig slutt

– Det er litt tilfeldig hvilke scener som er med, og hvilke bedrifter som er nevnt. Noen scener ble morsomme, andre ble ikke like bra. Det betyr ikke at den ene bedriften er viktigere enn den andre, forklarer Akerbæk.

– Jeg har laget en versjon av byens historie, og jeg ga meg da spinneriet forsvant i 1971. Det var en naturlig slutt før Halden-krisa brøt ut, sier han.