Kommunedirektøren vil legge ned krisesentertilbudet i Halden med begrunnelse i noen avvik i tilsyn fra statsforvalteren. Det er ikke noe oppsiktsvekkende i at det er avvik i slike tilsynsrapporter – det skjer hele tida både i privat og offentlig sektor. Det er ikke noe argument for å legge ned driften. Og hvordan tror kommunen at de kan slippe unna dette ansvaret selv om de kjøper tjenesten i andre kommuner? Ansvaret blir fremdeles det samme.

Det som er oppsiktsvekkende er at kommuneadministrasjonen ikke respekterer politikernes beslutninger. Kommunestyret har vedtatt at vi skal ha et krisesentertilbud lokalt i Halden. For å komme administrasjonen i møte (?) foreslo de å legge driften ut på anbud. Nå viser det seg at ingen av de to innkomne anbudene er gode nok; et er for billig og et er for dyrt. Hvilken objektivitet ligger i denne vurderingen? Avvisningen av anbudene er kun et grep for å kunne si at tilbudet bør flyttes – dette er å holde seriøse tilbydere for narr. For det første er spill for galleriet, og ikke en reell anbudsrunde. For det andre er det et angrep på lokaldemokratiet. Politikerne har talt i denne saken – respekter det!

Eva krisesenter har vært i drift siden 1983, og det er mange voldsutsatte kvinner og barn, og i senere tid også menn som har fått god beskyttelse, veiledning, en god samtalepartner og hjelp til videre selvhjelp der. Et krisesenter skal være et lavterskeltilbud som først og fremst gir voldsutsatte et trygt sted å være og hjelp til å orientere seg videre i hjelpeapparatet. Et krisesenter er ikke et behandlingssted for verken traumer, rus eller psykiatri. At det har blitt større og størrepågang fra disse feltene er en annen debatt og sier vel noe om svikt i behandlingstilbudene for rus og psykiatri – det er ikke krisesenter som er rette stedet for personer med disse problemene.

Det viktigste er at vi beholder et krisesenter i kommunen slik at folk kan gå på jobb og skole og beholde en viss normalitet i tilværelsen. Alle som jobber på et krisesenter vet at tilgjengelighet i nærmiljøet er avgjørende i det øyeblikket du trenger det. Vi trenger at det er folk som er personlig egnet til å jobbe der – det har vi hatt og det har vi fremdeles. Alle trenger ikke høgskoleutdanning for å gjøre en god jobb – et varmt hjerte, klokskap og sunn fornuft er gull verdt og undervurdert, og det lærer man ikke på et universitet.