Disputasen skjedde onsdag. Winsvold får graden Philosophiae doctor. Avhandlingens tittel var: Mapping glaciers using time-series of remote sensing data.

I en pressemelding som er sendt ut heter det blant annet:

Jobber ved NVE

Solveig Havstad Winsvold har jobbet med å kartlegge isbreer siden 2009. Hun jobbet i Norges vassdrags- og energidirektorat fra 2009 til 2012, som også i dag er hennes arbeidsplass. Hun er medforfatter på et breatlas over alle norske isbree.

Etter at hun begynte på doktorgraden i 2012 har hun hatt fokus på endringsanalyser og metodeutvikling innenfor brekartlegging vha. satellittbilder, men har også vært med på å teste kvaliteten på bilder fra  satelitten Sentinel-2.

Isbreene minsker

Norske isbreer endrer seg, og de fleste minker nå betraktelig i størrelse, aller mest lengst nord i Norge, noe som er et tydelig tegn på endringer i klimaet. Med nye satellitter og metoder kan isbreene overvåkes mer nøyaktig enn tidligere.

Å kartlegge breer er viktig for å måle hvor mye de endrer seg i størrelse, som igjen er nødvendig for å finne ut hvor mye havnivået vil stige.

Mer avansert

Nye og mer avanserte satellittsensorer observerer nå jorda hyppigere og med bedre oppløsing enn tidligere. For å kunne utnytte de enorme datamengdene som disse satellittsensorene genererer, må nye kartleggingsmetoder utvikles.

I sin avhandling «Mapping glaciers using time-series of remote sensing data» har Solveig Havstad Winsvold studert og utviklet nye metoder for å kartlegge isbreer ved hjelp av bilder fra satellittsensorer med ny teknologi.

Sammenligner

Videre i avhandlingen er det gjort en endringsanalyse på alle norske isbreer ved å sammenligne eldre kart (fra 1950-1980) og satellittbilder (fra 1999-2006). Avhandlingen viser at norske isbreer har hatt en minking av brearealet på 11 % i en gjennomsnittsperiode på 30 år, dette tilsvarer at 326 km2 av brearealet har blitt borte.

Breene smeltet mest i Nord-Norge, hvor det ble målt 17 % minking i areal. Mange av de mindre isbreene vil smelte helt bort om få år.