Lever som for 100 år siden

Dyrene gir oss både kos og mat, sier Åsmund Eide. Her koser han med en bronsekalkun.

Dyrene gir oss både kos og mat, sier Åsmund Eide. Her koser han med en bronsekalkun. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Åsmund Eide og familien lever og spiser som de gjorde i Norge for 100 år siden. - Du blir hva du spiser, sier småbrukeren ved Prestebakke.

DEL

Det er de siste dagers nyheter om antibiotikaressistente bakterier i kylling, dyr som lammes av frykt og stress til slakteriet, samt forholdene i pelsdyrnæringen som får Åsmund Eide på banen.

Som for 100 år siden

På småbruket finnes 100 fugler, som moskusender, høner og kalkuner, diamantduer, fire geiter, kaniner, jaktfasan, norske hvite gjess, en minigris, fire hunder, katter og en tam 14 år gammel sølvrev. Åsmund Eide tar vare på de gamle dyrerasene. Og her gror 75 frukttrær, 250 bærbusker, en urtehage og grønnsakshage.

- Her er det ren mat. Vi bruker det i egen husholdning, forklarer Åsmund Eide.

- Vi flyttet hit i 2009. Vi var på utkikk etter et småbruk med to hus og plass til dyr. Vi ble helt betatt, sier Eide, som er medlem i Norsk rasefjærfeklubb.

- Da var det åpne enger her. For fire år siden var det mye ulv her. Ulven var helt inne på tomta. Nå har vi ikke sett ulv på tre år.

Ute hele året

Dyrene har mulighet til å gå ute hele året, hvis de ønsker. Og de har god plass.

Ta for eksempel hønene, som er kombiraser som gjør at du får både egg og kjøtt fra dem. Ingen av hønene har noen gang fått noe medisin, ei heller antibiotika.

- I det rommet kunne jeg hatt 150 høner, sier småbrukeren og rister på hodet. Ikke snakk om å ha flere enn det her. Hønene hans skal få god plass.

Blir det du spiser

- Hvorfor driver du som du gjør?

- For det første er det fantastisk kos. Det gir inspirasjon, og dyrene er både selskap og helsebringende. Går vi 100 år tilbake i tid, så var det en prosent av oss som hadde astma og allergiplager. I dag har 40 prosent slike plager. Bakterier er vår venn. Kontakt mellom mennesker og dyr gir helsemessige gevinster. Også psykologiske gevinster. På 1800-tallet var det vanlig å ha en lys levende gris inne på kjøkkenet. Og så slaktet de den på gården før jul.

Om utviklingen og der vi er i dag hva gjelder slakting og bruk av antibiotika, sier han: - Om vi er på rett vei eller går i feil retning, får hver enkelt ta stilling til. Men jeg vil ha sunn mat. Resistente bakterier vil bli en ny epedemi. Bare vent. Det er derfor jeg lever som jeg gjør. Du blir hva du spiser.

Framtid på gården

- Gården er mi framtid, sier Åsmund Eide og ser for seg småbruket som en besøksgård. Unger elsker dyr og skal få komme hit.

- Gården og dyrene er vårt liv. Dyrene gir oss både kos og mat, sier han.

Artikkeltags