Det er ikke mer enn 175 år siden slaveriet i Halden opphørte. I 1845 ble de siste slavene på Fredriksten festning overflyttet til Fredrikstad og dermed var en litt over 100 år gammel epoke over.

Da slavene døde, fikk de ikke ligge blant andre på de vanlige kirkegårdene, men fikk sin egen kirkegård. Denne ligger i et lite skogholt i øvre Knardal like ved Kyststien. For en del år tilbake ble det satt opp en stenstøtte, laget som et slags kors, med inskripsjonen «Kirkegård – Fredriksten festnings slaveri – 1739-1845».

Det er umulig å vite hvor mange som ble gravlagt her. Slavene fikk ikke egne kors da de ble gravlagt. På Slavekirkegården kan man se en rekke tuster i skogen som er gravplassene. Slavekirkegården i Knardal skal være landets eneste innviede kirkegård.

Opprinnelig ble slavene sendt til Danmark der de måtte sone sin straff, men i 1739 ble det bestemt at slavene skulle holdes på nærmeste festning.

På Fredriksten festning ble fangene plassert på ulike steder etter hvert som antallet økte. Både Østre kurtine, der festningens historie fortelles med utstilling i dag, og Ravelinbygningen, der turistkontoret holder til, ble brukt som fangehull. På det meste skal det ha vært rundt 200 slaver på Fredriksten.

Man kunne havne som slave på Fredriksten bare på grunn av et tyveri, og de fleste slavene måtte bære tunge jern som ble plassert rundt på kroppen.

Under den store bybrannen i 1826 ble en del av fangene satt til å passe på at ulike kruttlagre ikke skulle gå opp i flammer. Det ble trukket seilduk over lagrene, og fangene måtte passe på å holde disse fuktige med vann slik at de ikke tok fyr. De lyktes med jobben og ble ansett som helter av byens befolkning.

Kilde: lokalhistiorewiki.no