Aldri før har vi hatt et så stort mangfold i skolen som vi ser i dag. Et mangfold som består av ulike kulturer, ulike nasjonaliteter, ulike livssyn, ulike levekår, ulike faglige nivåer, ulike utfordringer. Hver klasse består av et rikt mangfold som vi skal ta godt vare på.

Et rikt mangfold gir mye kunnskap, økt toleranse, økt aksept, økt forståelse for hverandre og for oss selv.

Et rikt mangfold gir også utfordringer.

Klasserommet er ikke lenger et sted hvor en lærer kan sørge for å formidle kunnskap uten å ta ulike hensyn og sørge for ulike tilrettelegginger.

Hver og en elev har krav på å få tilført den samme kunnskapen, læringsmålene er de samme, men de har behov for ulike måter å tilegne seg kunnskapen på.

En lærer skal se alle, imøtekomme alle, ha omsorg for alle, samarbeide på vegne av alle og sørge for en god opplæring for alle. En nærmest umulig oppgave.

Det gjennomføres jevnlig kartleggingsprøver for å sikre at elevene har lært det som forventes. Det er satt normer for når de skal være på et visst nivå i ulike fag.

Kartleggingsprøver er et godt redskap og gir et godt bilde av hvilket nivå eleven har nådd.

Men, så kommer kanskje den største utfordringen. Når er det grunn til bekymring?

Når bekymringen foreligger, skal det settes i gang et større apparat. Pedagogisk rapport skal skrives, det skal drøftes med spesialpedagogisk rådgiver og ledelse. Det skal drøftes med foresatte og det skal deretter skrives henvisning til PPT når man ser at det er skolerelaterte utfordringer.

Når henvisning er sendt, er det neste instans som skal gjennomføre tester og videre utredninger. Deretter er det en ny saksgang før det fattes vedtak om henholdsvis spesialpedagogisk oppfølging eller oppfølging fra miljøpersonale.

I enkelte tilfeller skal det søkes om tekniske hjelpemidler -noe ikke nødvendigvis skolen kan søke om, men hvor foresatte må stå for det formelle. Når hjelpemidlene vel er på plass, så skal det i en del tilfeller gjennomføres opplæring både for pedagogisk personale og miljøpersonale.

I skolehverdagen tildeles eleven en menneskelig ressurs i tråd med timetallet som er fattet i enkeltvedtaket. I mange tilfeller skal denne ressursen deles mellom flere elever, da det ofte står i sakkyndig vurdering at elevens behov kan ses i sammenheng med andre.

Det betyr i praksis at den menneskelige ressursen skal bistå med hjelp grunnet helsemessige årsaker, traumesensitiv omsorg, veilede ved atferdsutfordringer, bistå elever med lese- og skrivevansker, bistå ved språklige utfordringer osv., osv.

Altså, den personen skal møte flere elever på vidt forskjellige måter på en og samme gang.

Gjennomføring av spesialpedagogisk hjelp og/eller hjelp fra miljøpersonale ønskes som regel utført i klasserommet. Den menneskelige ressursen er der som en ekstra støtte og hjelp i den ordinære undervisningen.

I andre tilfeller er det nødvendig at eleven jobber tett sammen med en voksen på tomannshånd eller i mindre gruppe i et utvalgt antall skoletimer.

Alt dette er det vi som jobber i skolen ønsker å få til – hver eneste dag. Vi ønsker å gi hver enkelt elev det den trenger for at den skal oppleve en innholdsrik, meningsfull, lærerik og god skolehverdag.

Vi ønsker å bidra til at de skal møte ungdom- og voksenliv med den kunnskapen og de erfaringene de forventes å få og tilegne seg gjennom barneskoleårene.

Men, så møter vi virkeligheten. Vi møter en hverdag hvor vi ikke strekker til, hvor vi ikke har tida vi ønsker til samarbeid, hvor vi ikke rekker å gi hver enkelt elev akkurat den oppfølgingen de skulle og burde hatt i alle timer, hvor vi opplever frustrasjon over at ting tar for lang tid, hvor vi skulle hatt flere samtaler med foresatte enn vi får til, hvor vi skulle hatt bedre tid til å ta ekstra lille samtalen med en elev – eller flere.

Vi opplever at vi ønsker så mye mer for mange av elevene våre enn det faktisk er rom for i en hektisk hverdag.

Vi opplever at elever får utsatt timer med spesialpedagoger som må brukes til vikarer. Vi opplever at det ikke er tilgjengelig vikarer for miljøpersonale ved sykdom. Vi opplever en ledelse som strekker seg langt for å få puslespillet til å henge sammen, men som dessverre ikke alltid har de personene som trengs tilgjengelig og som har en svært trang økonomi å forholde seg til.

Vi og vår ledelse ønsker det beste for alle våre elever. Vi setter pris på gode skole- hjem samarbeid, og godt samarbeid med andre instanser.

Vi ville også satt stor pris på nok tid, riktige ressurser og en økonomi som ikke begrenser oss i å gi elevene det de faktisk har krav på og som de fortjener!