(Siste)

– Vi fornyer fagene og gir elevene rom for å lære mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft. Det vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv, sier Høyre-statsråden.

Fjerne enkeltemner

Tirsdag, på Skøyen skole i Oslo, la han fram regjeringens plan for å fornye alle dagens skolefag. Det siste året har faggrupper i hvert enkelt fag jobbet fram forslag til hva som kan kuttes ut fra pensum.

De har kommet med kontroversielle forslag som å kutte ut en rekke enkeltemner i mange av fagene, tone ned historiedelen i både norsk, engelsk, musikk og kunst og håndverk til fordel for mer vekt på praktiske ferdigheter, samt å ikke lenger strukturere KRLE-faget etter de fem verdensreligionene.

De tverrfaglige emnene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling er også bakt inn i alle fagene.

Endrer ikke noe

Kritikk har kommet fra mange hold i to omfattende høringsrunder med til sammen 6.700 innspill. Mange har ønsket kuttede temaer inn igjen. Sanner har i hovedsak valgt å beholde de opprinnelige forslagene fra faggruppene.

Han viser til at lærere og rektorer i lang tid har gitt tilbakemeldinger om at dagens læreplaner har for mange temaer, og de ikke har tid nok til å gå i dybden på de viktigste fagene.

– De nye lærerplanene vil gi mer tid for elever og lærere til å gå i dybden. De legger opp til at elevene i større grad skal forstå og kunne bruke kunnskapen fra fagene i ulike situasjoner, sier Sanner.

Han sier endringene skal sette elevene bedre i stand til å se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk.

Vil utrede eksamen

De nytrimmede skolefagene skal tas i bruk høsten 2020. Denne høsten starter arbeidet med å lage de konkrete lærerplanene i hvert fag. Sanner sier det i arbeidet med lærerplanene fortsatt vil være viktig å prioritere, og at han forventer at planene skrives i et klart og tydelig språk.

Statsråden vil også nedsette en egen eksamensgruppe for utrede dagens eksamensform, for å sikre at eksamen og vurderinger henger godt sammen med den nye lærerplanene. (ANB-NTB)

Her er de viktigste endringene

Fagene i norsk skole skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring. Dette er de viktigste endringene som foreslås i hvert fag:

Norsk:

  • Nedprioritere deler av det kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk og eldre språk- og litteraturhistorie.
  • Elevene skal i større grad eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet i faget, særlig på de lavere trinnene.
  • På videregående skal elevene øve på akademisk skriving.

Samisk som førstespråk:

  • Elevene skal i større grad leke, utforske og se muligheter i språket og faget
  • De skal bli funksjonelt samiskspråklige, og oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig i ulike sammenhenger
  • Få en kompetanse og bevissthet om sammenhengen mellom språk, kultur og identitet.
  • Tydeligere at opplæringen skal ta utgangspunkt i en digital fremtid. Elevene skal lære å bruke digital språk- og kommunikasjonsteknologi.
  • Kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget er ikke et eget kjerneelement, men integrert i flere av kjerneelementene så elevene skal sette kulturdelen inn i en større sammenheng.

Matematikk:

  • Algebra har fått større plass og skal sammen med tall og tallforståelse være grunnmuren i faget.
  • Større vektlegging av arbeidsmetodene i faget.
  • Programmering innføres som et verktøy i faget.
  • Ingen enkeltemner tas helt ut, men faget er omorganisert for å styrke elevenes forståelse.
  • Det er tydeligere prioritert når elevene skal jobbe med de ulike områdene.

KRLE:

  • Gå vekk fra å strukturere faget etter de fem store religionene.
  • Faget skal struktureres tematisk med vekt på å utforske og forstå.
  • Historiedelen ved religionene nedprioriteres noe til fordel for et samtidsfokus.
  • Filosofihistorie er nedprioritert til fordel for undring og filosofisk og etisk refleksjon.
  • Kulturarvsbegepet er innarbeidet i stoffet etter innspill i høringsrunden.
  • Føringen om at om lag halvparten av undervisningstiden skal brukes på kristendomskunnskap ligger fast.

Naturfag:

  • Mer vekt på at naturfag skal være et praktisk fag.
  • Elevene skal i større grad utforske og oppleve naturen og lære gjennom eksperimentering og opplevelser.
  • Programmering er tatt inn.
  • Mer vekt på sammenheng og dybdelæring, mindre på detaljer og enkeltemner.
  • Mer vekt på opplæring ute i naturen.

Engelsk:

  • Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap tones ned til fordel for interkulturell kompetanse.
  • Mer vekt på engelsk som arbeidsspråk og kommunikasjon mellom mennesker som ikke har engelsk som morsmål.
  • Møte med engelskspråklige tekster

Fremmedspråk:

  • Fokus på kommunikasjon og interkulturell kompetanse
  • Skal utvikle ferdigheter for kommunisere hensiktsmessig både muntlig og skriftlig
  • Elevene skal ta i bruk språket fra første stund både uten og med bruk av ulike medier og verktøy

Kunst og håndverk:

  • Et mer praktisk og mindre teoritungt fag enn før.
  • Faget er tydeligere på at elevene skal lære et håndverk.
  • Vekten på kunsthistorie er fjernet. Større vekt på at elevene skal få arbeide med materialer og verktøy.

Musikk:

  • Musikkhistorie er tonet kraftig ned for at elevene skal få mer tid til å utøve, lage og oppleve musikk.
  • Musikkprogrammering løftes fram. Elevene skal lære grunnleggende musikkteknologi for å kunne skape og uttrykke musikk.

Kroppsøving:

  • Et mindre idrettsrettet fag enn før.
  • Mer vekt på bevegelsesaktiviteter og bevegelsesglede som kan motivere til en aktiv livsstil livet ut.
  • Økt vekt på kroppslig læring, lek og øving.
  • Mer vekt på uteaktiviteter og naturferdsel.

Mat og helse:

  • Et mer praktisk fag med vekt på å lage mat.
  • Legge bedre til rette for skaperglede og utforskertrang.
  • Mindre vekt på teoretisk ernæringslære og forbrukerlære.
  • Eleven skal bli bevisste forbrukere som kan ta helsefremmende og bærekraftige valg
  • Legge til rette for møte mellom matkulturer fra Norge og andre land for å fremme mangfold

Samfunnsfag:

  • Mer vekt på metoder og tenkemåter, ikke bare kunnskap.
  • Fjerner temaene rettslære, forbrukerrettigheter, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi.
  • På videregående endrer faget navn til samfunnskunnskap.
  • Temaet personlig økonomi ble først foreslått kuttet, men tatt inn igjen etter mange innsigelser i høringsrundene.
  • Faget får et spesielt ansvar for digitale ferdigheter

Geografi:

  • I geografi var temaer som ikke tar utgangspunkt i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, nedprioritert i det opprinnelige forslaget, men etter innsigelsen i høringsrunden har naturgeografi og samfunnsgeografi blitt likestilt.
  • Fokus på bærekraftige handlingsalternativer og elevene som aktivt skapende.

Historie:

  • Faget skal bli mer relevant for elevene ved å stille store spørsmål og vektlegge historiebevissthet
  • Økt vekt på metode
  • Det skal bli tydeligere sammenheng mellom samfunnsfagene i skolen.
  • Endringene i faget vil gjelde fra høsten 2019. Det neste året skal detaljerte lærerplaner i hvert enkelt fag utarbeides.

(kilde: Utdanningsdirektoratet )