Slik blir de nye fagene i skolen
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) mener en slanking av fagene gir elevene rom for å lære mer og bedre. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix/ANB
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sier ja til en rekke omstridte kuttforslag.
(Siste) – Vi fornyer fagene og gir elevene rom for å lære mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft. Det vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv, sier Høyre-statsråden.
Fjerne enkeltemner
Tirsdag, på Skøyen skole i Oslo, la han fram regjeringens plan for å fornye alle dagens skolefag. Det siste året har faggrupper i hvert enkelt fag jobbet fram forslag til hva som kan kuttes ut fra pensum.
De har kommet med kontroversielle forslag som å kutte ut en rekke enkeltemner i mange av fagene, tone ned historiedelen i både norsk, engelsk, musikk og kunst og håndverk til fordel for mer vekt på praktiske ferdigheter, samt å ikke lenger strukturere KRLE-faget etter de fem verdensreligionene.
De tverrfaglige emnene demokrati og medborgerskap, folkehelse og livsmestring og bærekraftig utvikling er også bakt inn i alle fagene.
- Les også:
Klappjakt på tidstyver i skolen
Endrer ikke noe
Kritikk har kommet fra mange hold i to omfattende høringsrunder med til sammen 6.700 innspill. Mange har ønsket kuttede temaer inn igjen. Sanner har i hovedsak valgt å beholde de opprinnelige forslagene fra faggruppene.
Han viser til at lærere og rektorer i lang tid har gitt tilbakemeldinger om at dagens læreplaner har for mange temaer, og de ikke har tid nok til å gå i dybden på de viktigste fagene.
– De nye lærerplanene vil gi mer tid for elever og lærere til å gå i dybden. De legger opp til at elevene i større grad skal forstå og kunne bruke kunnskapen fra fagene i ulike situasjoner, sier Sanner.
Han sier endringene skal sette elevene bedre i stand til å se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk.
Vil utrede eksamen
De nytrimmede skolefagene skal tas i bruk høsten 2020. Denne høsten starter arbeidet med å lage de konkrete lærerplanene i hvert fag. Sanner sier det i arbeidet med lærerplanene fortsatt vil være viktig å prioritere, og at han forventer at planene skrives i et klart og tydelig språk.
Statsråden vil også nedsette en egen eksamensgruppe for utrede dagens eksamensform, for å sikre at eksamen og vurderinger henger godt sammen med den nye lærerplanene. (ANB-NTB)
Her er de viktigste endringene
Fagene i norsk skole skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring. Dette er de viktigste endringene som foreslås i hvert fag:
Norsk:
- Nedprioritere deler av det kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk og eldre språk- og litteraturhistorie.
- Elevene skal i større grad eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet i faget, særlig på de lavere trinnene.
- På videregående skal elevene øve på akademisk skriving.
Samisk som førstespråk:
- Elevene skal i større grad leke, utforske og se muligheter i språket og faget
- De skal bli funksjonelt samiskspråklige, og oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig i ulike sammenhenger
- Få en kompetanse og bevissthet om sammenhengen mellom språk, kultur og identitet.
- Tydeligere at opplæringen skal ta utgangspunkt i en digital fremtid. Elevene skal lære å bruke digital språk- og kommunikasjonsteknologi.
- Kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget er ikke et eget kjerneelement, men integrert i flere av kjerneelementene så elevene skal sette kulturdelen inn i en større sammenheng.
Matematikk:
- Algebra har fått større plass og skal sammen med tall og tallforståelse være grunnmuren i faget.
- Større vektlegging av arbeidsmetodene i faget.
- Programmering innføres som et verktøy i faget.
- Ingen enkeltemner tas helt ut, men faget er omorganisert for å styrke elevenes forståelse.
- Det er tydeligere prioritert når elevene skal jobbe med de ulike områdene.
KRLE:
- Gå vekk fra å strukturere faget etter de fem store religionene.
- Faget skal struktureres tematisk med vekt på å utforske og forstå.
- Historiedelen ved religionene nedprioriteres noe til fordel for et samtidsfokus.
- Filosofihistorie er nedprioritert til fordel for undring og filosofisk og etisk refleksjon.
- Kulturarvsbegepet er innarbeidet i stoffet etter innspill i høringsrunden.
- Føringen om at om lag halvparten av undervisningstiden skal brukes på kristendomskunnskap ligger fast.
Naturfag:
- Mer vekt på at naturfag skal være et praktisk fag.
- Elevene skal i større grad utforske og oppleve naturen og lære gjennom eksperimentering og opplevelser.
- Programmering er tatt inn.
- Mer vekt på sammenheng og dybdelæring, mindre på detaljer og enkeltemner.
- Mer vekt på opplæring ute i naturen.
Engelsk:
- Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap tones ned til fordel for interkulturell kompetanse.
- Mer vekt på engelsk som arbeidsspråk og kommunikasjon mellom mennesker som ikke har engelsk som morsmål.
- Møte med engelskspråklige tekster
Fremmedspråk:
- Fokus på kommunikasjon og interkulturell kompetanse
- Skal utvikle ferdigheter for kommunisere hensiktsmessig både muntlig og skriftlig
- Elevene skal ta i bruk språket fra første stund både uten og med bruk av ulike medier og verktøy
Kunst og håndverk:
- Et mer praktisk og mindre teoritungt fag enn før.
- Faget er tydeligere på at elevene skal lære et håndverk.
- Vekten på kunsthistorie er fjernet. Større vekt på at elevene skal få arbeide med materialer og verktøy.
Musikk:
- Musikkhistorie er tonet kraftig ned for at elevene skal få mer tid til å utøve, lage og oppleve musikk.
- Musikkprogrammering løftes fram. Elevene skal lære grunnleggende musikkteknologi for å kunne skape og uttrykke musikk.
Kroppsøving:
- Et mindre idrettsrettet fag enn før.
- Mer vekt på bevegelsesaktiviteter og bevegelsesglede som kan motivere til en aktiv livsstil livet ut.
- Økt vekt på kroppslig læring, lek og øving.
- Mer vekt på uteaktiviteter og naturferdsel.
Mat og helse:
- Et mer praktisk fag med vekt på å lage mat.
- Legge bedre til rette for skaperglede og utforskertrang.
- Mindre vekt på teoretisk ernæringslære og forbrukerlære.
- Eleven skal bli bevisste forbrukere som kan ta helsefremmende og bærekraftige valg
- Legge til rette for møte mellom matkulturer fra Norge og andre land for å fremme mangfold
Samfunnsfag:
- Mer vekt på metoder og tenkemåter, ikke bare kunnskap.
- Fjerner temaene rettslære, forbrukerrettigheter, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi.
- På videregående endrer faget navn til samfunnskunnskap.
- Temaet personlig økonomi ble først foreslått kuttet, men tatt inn igjen etter mange innsigelser i høringsrundene.
- Faget får et spesielt ansvar for digitale ferdigheter
Geografi:
- I geografi var temaer som ikke tar utgangspunkt i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, nedprioritert i det opprinnelige forslaget, men etter innsigelsen i høringsrunden har naturgeografi og samfunnsgeografi blitt likestilt.
- Fokus på bærekraftige handlingsalternativer og elevene som aktivt skapende.
Historie:
- Faget skal bli mer relevant for elevene ved å stille store spørsmål og vektlegge historiebevissthet
- Økt vekt på metode
- Det skal bli tydeligere sammenheng mellom samfunnsfagene i skolen.
- Endringene i faget vil gjelde fra høsten 2019. Det neste året skal detaljerte lærerplaner i hvert enkelt fag utarbeides.
(kilde: Utdanningsdirektoratet )
Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.