Gå til sidens hovedinnhold

Skolebiblioteket kan være løsningen på en av Fredrik Holms bekymringer

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fredrik Holm uttaler seg i Halden Arbeiderblad 5. juni om sine bekymringer for økt behov for spesialundervisning i Halden. Dette får store økonomiske konsekvenser for kommunen og ikke minst konsekvenser på det personlige plan for det enkelte barn.

Det er ikke vanskelig å sette seg inn i hvordan det oppleves for barna det gjelder, at de kommer til kort i læreprosessen. Selv fikk jeg «spesialundervisning» i sang på Lærerhøyskolen som 21-åring. Jeg opplevde det som en nedtur å bli tilbudt «spesialundervisning». Det var en følelse av nederlag når jeg ikke kunne nyttiggjøre meg undervisningen som resten av klassen fikk.

Det kan være mange grunner til at barn i Halden kommune har et økende behov for spesialundervisning. Jeg har ikke tenkt å gå inn på årsakene, men heller se på en mulig løsning.

Spangereid skole i Lindesnes kommune hadde for ti år tilbake dårlige resultater på nasjonale prøver. Skolen samla seg om en felles visjon: De skulle bli best på lesing i Norge! Strategien deres var å satse på skolebiblioteket, de gjorde det til hjertet av skolen. Lokalene ble oppgradert, nye bøker ble kjøpt inn og en ny arena ble lagd på dugnad. Ved aktivt å satse på skolebibliotek og leseglede har Spangereid skole bortimot eliminert behovet for spesialundervisning.

I dagens opplæringslov §9.2 heter det: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter» (lovdata.no).

I forskrift til Opplæringslova §21.1 presiseres det videre: «Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek. Bibliotek som ikkje ligg i skolen sine lokale, skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, slik at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen. Biblioteket skal vere særskilt tilrettelagt for skolen» (lovdata.no).

Loven spesifiserer ikke krav til bemanning, åpningstider eller utforming knytta til kompetansemål i læreplanen. Derfor finner vi et stort spenn i skolebibliotek, fra gamle bomberom som huser 90-tallets boksamlinger til oppdaterte skolebibliotek innreda med egne fantasyhus.

På tross av faglig og politisk enighet om skolebibliotekenes betydning for elevenes lesekompetanse, er bibliotekene rundt omkring på norske skoler svært ulikt utforma – og prioritert. Fra å ha en skolebibliotekar ansatt i 1 time pr. uke (som mest sannsynlig er en lærer uten tilleggsutdanning i skolebibliotek) til å ha en skolebibliotekar i 100 % stilling (med utdanning i skolebibliotek eller med bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap).

Hvorfor er tilbudet så tilfeldig, og hva må til for at skolene skal satse på skolebibliotek, når forskninga allerede viser at lesing fører til bedre karakterer på tvers av fag og sosial bakgrunn? I tillegg viser forskning at gode leseferdigheter utjevner sosiale forskjeller, reduserer behovet for spesialundervisning, øker gjennomføringsgraden til videregående opplæring, gir bedre psykisk og fysisk helse og utvikler hjernen (Norsk barnebokinstitutt).

Å satse på skolebiblioteket er vinn-vinn for alle. Ved å overføre noen av ressursene som i dag brukes på spesialundervisning, til skolebibliotek i stedet, vil man kunne oppnå bedre resultater med bruk av mindre ressurser. Så svaret på en av dine bekymringer, Fredrik Holm, det kan være SKOLEBIBLIOTEKET.

Kommentarer til denne saken