Skolelederforbundet er bekymret over den økonomiske situasjonen i Haldenskolen.

REAGERER: Marit Heggland, lokallagsleder Skolelederforbundet Halden, Anita Gundrosen, hovedtillitsvalgt Skolelederforbundet Halden og Siv Grete Stamnes, fylkesleder i Skolelederforbundet Østfold, er bekymret for økonomien i Haldenskolen.

REAGERER: Marit Heggland, lokallagsleder Skolelederforbundet Halden, Anita Gundrosen, hovedtillitsvalgt Skolelederforbundet Halden og Siv Grete Stamnes, fylkesleder i Skolelederforbundet Østfold, er bekymret for økonomien i Haldenskolen. Foto:

Av
DEL

MeningerDet er foreslått budsjettkutt på ca. 40 millioner kroner for kommunalavdeling undervisning, oppvekst og kultur i 2020. Skolelederforbundet støtter Utdanningsforbundets bekymringer om at Haldenskolen ikke tåler flere kutt. Mange av de foreslåtte tiltakene vil berøre barn i barnehager og elever i grunnskolen sterkt. Kuttforslagene er dramatiske. Skolelederforbundet anmoder på det sterkeste at politikerne som skoleeier ser sitt ansvar. Skolens formålsparagraf (Opplæringslovens § 1-1) er vårt viktigste styringsdokument. Formålsparagrafen sier at vi skal ruste barna for fremtiden gjennom faglig og sosial læring. I samarbeid med hjemmene skal skolen bidra til å skape robuste barn og unge. Allerede i dag er det utfordrende å oppfylle vårt mandat.

Fremtiden tilhører de unge, og vi skylder denne gruppen å ta dem på alvor. Utdanning er avgjørende for framtidsutsiktene til elevene våre. Enhver skoleleder forventes å kunne løse oppgaver effektivt i en kompleks og skiftende hverdag. Krav, roller og forventninger til lederen utgjør til sammen en kompleksitet som er utfordrende å håndtere. Ledere beveger seg kontinuerlig mellom ulike kontekster og roller. Dette skaper mange dilemmaer som krever god rolleforståelse, integritet og sterke kommunikasjonsferdigheter. Kjernen i god ledelse er å kunne bygge på de sterke sidene ved medarbeiderne, kunne forstå og å utnytte det reelle handlingsrommet, samt å utøve en lederstil som støtter opp under alt dette.

Læringsmiljø

Elever lærer best når de er trygge. For at elever skal ha gode læringsforhold er et godt skolemiljø vesentlig. Elever har et lovfestet krav om å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø, jfr. Opplæringsloven § 9A. Samfunnet er i endring. Vi ser at det er en økende tendens til at barn strever med psykisk helse allerede i barneskolealder. Barn og unge er ikke godt nok rustet til å takle de utfordringer livet byr på. Verdens helseorganisasjon (WHO) sier at skolen kanskje er den aller viktigste arenaen for å forebygge psykiske helseplager, men for å få til dette er vi i behov av å ha nok ressurser. Vi ser en økende grad av 9A-saker i skolene, saker som omfatter elevenes skolemiljø. Det ble fra august 2017 en innskjerping av lovverket. Dette medfører blant annet at rektor skal inn i alle saker på et så tidlig tidspunkt som mulig. Dokumentasjonskravet har økt og dette betyr at det går med svært mye tid til saksbehandling.

Det er forventet en innsparing på assistentressursen i skolen med bakgrunn i at det er opprettet et kommunalt Læringsmiljøteam. Teamet ble opprinnelig opprettet som et lavterskeltilbud til skolene som har behov for bistand i arbeidet med elever som ikke har enkeltvedtak. Skolelederforbundet er bekymret for at den opprinnelige intensjonen med Læringsmiljøteamet ikke står i samsvar med kommunedirektørens forventninger om en betydelig innsparingseffekt av assistenttimer. Det blir for «enkelt» å mene at veiledning av lærerne skal minske behov for eksisterende tilbud gitt til elever i form av sakkyndige vurderinger fra PP-tjenesten. Læringsmiljøteamet ønskes velkommen, men på riktige premisser. Det er nylig kommet ut en Stortingsmelding (Meld. St. 6 (2019–2020). Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Regjerningen vil i denne stortingsmeldingen at kompetansen kommer tett på elevene. Videre pekes det på et behov for at andre relevante yrkesgrupper enn pedagoger har en viktig rolle i skolen.

Kutt i skolelederressurs

Skolelederforbundet er spesielt bekymret for foreslått kutt i den samlede ledelsesressursen i Haldenskolen. Dette sett opp mot at mange skoleledere allerede arbeider opp mot 60 timer i uken, året rundt. Flere skoleledere melder om ferie og fridager som det ikke lar seg gjennomføre å ta ut. Dette kuttforslaget oppleves respektløst sett opp mot den ekstra innsatsen skolelederne gjør. Arbeidsmiljøloven gjelder også for skoleledere. Skolelederrollen møter stadig større krav. Myndighetene erkjenner dette gjennom å fremme et endret syn på begrepet skoleledelse, der rektor må evne å være sterk og tydelig. Vi ser at det i Norge gjennom de siste årene har skjedd et diskursivt skifte i forhold til skolelederrollen. Vi beveger oss i høy takt mot relasjonell ledelse, der det er fokus på samarbeid og skolelederteam. Gjennom et nytt syn på skoleledelse erfarer vi det potensialet som ligger i å jobbe sammen som et team, og her er tilstrekkelig med ressurser avgjørende. Skoleledelse blir nå sett på som en aktivitet som innebærer distribuert ledelse. Rektors rolle som fasilitator og veileder er viktig. Den nye rektorrollen er heroisk og distribuert på samme tid. Det er høye politiske forventninger til skoleledelse, og dette fremgår blant annet av styringsdokumenter og av forskning på området:

· Meld.st. 19 (2009-2010) - Sterkt fokus på rektors komplekse oppdrag. Retning mot elevsentrert skoleledelse som skaper bedre læringsresultater. En dreining mot distribuert ledelse.

· Meld.st. 22 (2011-2012) - Skoleledelse beskrives som lederpraksis gjennomført av lederteamet. Lederteamet vektlegger pedagogisk ledelse og samarbeid i skolen.

· Meld.st. 21 (2016-2017) - En av de viktigste oppgavene til skoleledere er å legge til rette for samarbeid i egen organisasjon.

Lærerne er viktige profesjonsutøvere og et godt profesjonssamarbeid mellom lærerne er avgjørende for kvalitetsutviklingen i skolen. Det er skolelederne som er ansvarlige for å legge til rette for profesjonsfellesskapet i den enkelte virksomhet. Skolelederne skal legge til rette for å skape kulturer der undervisningspersonalet diskuterer undervisning og lærer av hverandre. En tydelig skoleledelse er avgjørende for å endre de tradisjonelle særtrekkene som har hindret profesjonalisering og fremmet autonomi. Her er det nødvendig at skoleledere observerer undervisning og gir feedback. Dette tar tid. Skolelederne ansvarliggjøres i stadig større grad for å skape en videre profesjonalisering av lærerrollen. Skolelederne utvikler profesjonelle læringsfellesskap mellom lærerne og øvrige kolleger. Skolelederne skal sørge for at lærerne arbeider sammen om å bedre undervisningspraksisen. For å kunne utøve god skoleledelse er det nødvendig å etablere gode lederteam på den enkelte enhet som sammen skal lede skolens virksomhet. Dette rimer dårlig med forslaget om å kutte i ledelsesressurser. Skolelederne skal ha økt fokus på arbeidet som skjer i klasserommet, samtidig skal skolelederne står til ansvar for myndighetenes utdanningspolitikk. Det forventes at det skal utøves en systematisk satsing på læringsledelse/pedagogisk ledelse. Rektor leder lederne, mellomlederne leder lærerne. Strammes det inn på lederressursen, mener Skolelederforbundet at Halden kommune kan stå i fare for miste flere gode rektorer. I mange Østfoldbyer er lederressursen høyere enn hos oss, i tillegg til at skolelederlønnen er høyere. Det er viktig at Halden kommune har gode og gjennomtenkte strategier både for å beholde og for å rekruttere gode skoleledere.



Artikkeltags