Dette er et svar på Rødt sitt innlegg i HA fredag 5 mars. Pensjonistpartiets kommunestyrerepresentanter er ikke i tvil om at Rødt som parti vil alle innbyggerne kommunen godt. Ikke minst de som er vanskeligstilte og mest sårbare i vårt lokalsamfunn. Vi er også klar over at Rødt er et støtteparti til de 5 andre rødgrønne partiene som sammen med Rødt utgjør det politiske flertallet i kommunestyret. Vi i Pensjonistpartiet har også studert den "Støtteavtale" som gir grunnlag for samarbeidet med de rødgrønne partiene.

Det vi har problemer med er at den Samarbeidsavtalen som er inngått mellom de 5 partiene AP-SV-MDG-Sp og Venstre blir på helt vesentlige områder ikke fulgt. Det har vi i flere leserinnlegg påpekt i lang tid. Blant annet nå i den senere tid dette med at eiendomsskatten og kommunale av gifter skal holdes på dagens nivå. Rødt er jo med på at det tvert motsatte skjer. Senest nå i kommunestyret i januar hvor ny promille skulle fastsettes for eiendomsskatten så ble det vedtatt at den ble 3 promille med Rødts tre stemmer i kommunestyret som medvirket til at forslaget fikk flertall. Mindretallet stemte for 1,5 promille som ble forkastet med 18 mot 21 stemmer. At bunnfradraget ble øket til 500000,- gjorde så og si ingen innvirkning på hva den enkelte fikk å betale når selve skatten økte med et gjennomsnitt på 57%. Videre så er vi opptatt av at skal Rødt medvirke til at skal det blir slik at det i denne kommunevalgperioden så vil vi i løpet av disse fire årene bli stående igjen med en eldreomsorg som er GODT NOK og hvor flere enn 1100 barn lever under fattigdomsgrensen i kommunen. Det var det som var når perioden begynte, eller blir det nå en endring gjennom at andre satsninger finner sted i kommunen? Det er helt sentrale politiske spørsmål for oss i Pensjonistpartiet i forhold til Rødt.

Budsjettet for 2021.

Så litt om det vedtatte budsjettet for 2021. Det forelå 7 budsjettforslag ved budsjettbehandlingen. Kommunedirektørens forslag fikk ingen stemmer. Posisjons forslag fikk 20 stemmer ved hjelp av Rødt etter at deres eget forslag hadde falt. Hvorfor i hele tatt Rødt fremmet eget forslag kan en lure på. Mellom posisjonens forslag og Rødt skilte det 8 millioner, 1846 millioner fra Rødt til 1838 millioner fra posisjon. Det kommer frem av budsjettskjema 1 B som kommunestyret behandlet og som alle kan sette seg inn i.

Det aller verste i det vedtatte budsjettet sett fra vår side er at støtten til sosialhjelp reduseres med 10 millioner i forhold til det som ble brukt i 2020, samt at husleiene i de kommunale boligene justeres opp med en samlet sum på over 5 millioner. Det ble også innført en ny ordning får de som ikke klarer å betale sin husleie i kommunen som også strammes inn. Personer skal nå "ansvarlig gjøres" som det står i budsjettet. Det sammen med flere andre "tiltak" for arbeidsledige som nå skal søke på stillinger i Oslo området eller så får de ikke arbeidsledighets penger. Dette stemte altså Rødt for.

Når det gjelder å ta opp nye lån så ville Rødt ta opp 721,8 millioner i lån som er 28,7 millioner mer enn det som ble vedtatt som er 693,1 million. Rødt dempet derfor ikke "lånekarusellen" i kommunen med sitt forslag. Utover det så er det slik at når et parti har stemt på sitt eget budsjett som flere andre partiene gjorde så er dem ferdig med sin stemmegivning. Om Rødt har blitt fortalt noe annet så er det feil. Et ønske fra de andre partiene i kommunestyret som sikkert vil bli møtt med stor velvillighet er at Rødt går ut og sier at de vil behandle eiendomsskattesaken på nytt hvor promillen blir satt til 1,5 istedenfor 3. Da vil Samarbeidsavtalen bli fulgt som Rødt er forpliktet på. Det store spørsmålet som kommunestyret nå står ovenfor, er hvordan forslaget til arealplan skal behandles.

Slik det ser ut nå så kan Rødt være det partiet som avgjør hvilken kurs som legges i kommunen. Det blir spennende å se. Flere og flere ser nå nødvendigheten av å satse i våre nabokommuner både når det gjelder næringsutvikling og boligbygging. Skal det fortsette med Rødt sine flertallsstemmer i kommunestyret når de nå er på "vippen". Det blir mer og mer et sentralt spørsmål?