Jeg tror ikke man skal forvente at folk automatisk står i kø for å ta på seg verv

SIGNERT: Jen Erik Mjølnerød.

SIGNERT: Jen Erik Mjølnerød.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I morgen er det årsmøte i Halden SK. Det er innpå 100 personer som blir valgt inn i gruppestyrer eller utvalg. Noen verv tar mye tid, andre mindre. Vanskelig å anslå hvor mange timer som blir nedlagt gjennom et år med en rekke aktiviteter, treningsopplegg, arrangementer og annet dugnadsarbeid i løyper og bygninger. Men at det er flere tusen timer i løpet av et år, er udiskutabelt.

Og slik er det i en rekke andre klubber og foreninger i Halden også. Og da tenker jeg ikke bare på idrettsklubber, men også organisasjoner innom kultur og annen frivillighet. Tar man en timepris og multipliserer med det totale antall dugnadstimer blir det flere millioner kroner.

Jeg tror ordet dugnad er litt særnorsk og blir gjerne oversatt med ordet frivillighet på andre språk. Man kan vel også sette ordet ildsjel i samme kategori. Det er i de fleste lag og foreninger en selvfølgelighet at man stiller opp og bidrar til fellesskapet så langt man kan. Ellers går ikke virksomheten rundt.

Tilsvarende kultur og ordninger er det også innenfor borettslag, med fellesdugnad, hvor det er forventet at alle stiller opp. Jeg tror at etterkrigstida skapte mye samhandling i Norge og grobunn for solidaritet.

At ildsjeler rundt omkring i klubber og foreninger får velfortjent hyllest gjennom arrangementer som Halden-gallaen, eller noe så enkelt som et godt klapp på skuldra, er viktig. Viktig for dem som legger ned mye tid for fellesskapet, at de får bekreftelser på at det de gjør, betyr noe for andre og at de blir motivert til å fortsette.

DUGNAD: Dugnadsinnsats i praksis. Foto: Jens Erik Mjølnerød

DUGNAD: Dugnadsinnsats i praksis. Foto: Jens Erik Mjølnerød

Det skader heller ikke at vi alle blir flinkere til å gi ros og støtte til de som gjør en jobb, enten den er stor eller liten. Og det er nok mange litt usynlige personer der ute som bidrar år ut og år inn, uten at det kommer særlig fram. Jeg tror det som betyr noe for de fleste i denne sammenheng, er en indre følelse av å gjøre noe samfunnsnyttig. Det kan være at man bidrar til at ungdom har det bra og at de finner en meningsfylt tilværelse. Det å bidra til at andre kan utvikle seg og får ny lærdom.

Og ser vi i den andre enden av aldersskalaen, vil jeg tro at frivillig arbeid betyr enda mer jo eldre man blir. Det å ha noe å gjøre etter man f.eks. har gått av med pensjon. Det å kunne bidra skaper trivsel for andre og seg selv, trivsel skaper livsglede og livsglede gir mer overskudd og bedre humør. En god sirkel som kan motvirke andre «aldringsproblemer» av større eller mindre grad.

Det som blir utfordringen i årene som kommer, er å opprettholde det frivillige arbeidet, den enorme dugnaden og dyrke fram nye og friske ildsjeler. Kan vi forvente dette av dagens ungdom? Vil dagens 20-30-40 åringer ta utfordringen som tidligere generasjoner har bidratt til fellesskapet? For mange er det hektiske hverdager og mange sliter nok kanskje med å ha overskudd til å engasjere seg med verv.

Og vil morgendagens seniorer fortsette som dagens veteraner med en svært høy dugnadsfaktor? Veteraner som i dag holder mange klubber og foreninger i gang med utrettelig arbeidsinnsats. Og hvordan vil neste eldregenerasjonen etter hvert prioritere sine aktiviteter? Folk reiser nok mer enn før og flere har hytter ved fjellet og sjøen. Har man lojalitet til en organisasjon som man ønsker å gi noe tilbake til?

Jeg tror ikke man skal forvente at folk automatisk står i kø for å ta på seg verv. Det er nok mang en valgkomité som har revet seg i håret for å få på plass de nødvendige tillitsverv rundt om i klubber og foreninger til tider. Telefoner hit og telefoner dit for å overtale potensielle frivillige. Og når man får et ja, er det nesten 17. mai.

For å skape gode kulturer og grobunn for godt samspill, tror jeg det blir mer og mer viktig å ta seg tid til både å se andre, være inkluderende og sørge for at folk trives. Det å inkludere folk i arbeidsoppgaver og jobbe sammen, skaper ofte en god følelse etterpå. Den kraft et dugnadsmiljø drar med seg, er av uvurderlig betydning for hele samfunnet og som tidligere nevnt, det er ganske mange millioner kroner som blir gitt til fellesskapet i form av frivillig (gratis) arbeid.

Og i den sammenheng er det å håpe at kommunen får stablet en sterkere økonomi på bena etter hvert slik at de kan være med på tilskudd til anlegg gjennom den statlige spillemiddelordningen. Med en tredeling mellom stat, kommune og forening er det mulig å kunne investere i gode anlegg til glede for kommende generasjoner. Generasjoner som er våre neste ildsjeler og dugnadsytere.

I Halden er vi for øvrig svært heldige med gode sponsorer og støttespillere. Spesielt bankene og stiftelser, samt noen større bedrifter, er rause med sine bidrag til både idrett og kultur. Bidrag som med riktig forvaltning gir mye tilbake til storsamfunnet.

Så får vi håpe og tro at årsmøtet i Halden SK nok en gang klarer å fylle alle sine poster med motiverte og dyktige tillitspersoner på Høiås i morgen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken