– Nå er det ikke bare Halden som er Iddefjordens pryd

RENT KJØLVANN: Det er helt utrolig å kunne oppleve hvitt og rent kjølvann i hele fjorden, slik som i sommer. Nå er Iddefjorden blitt Haldens pryd, ikke bare omvendt.foto: øivind kvitnes

RENT KJØLVANN: Det er helt utrolig å kunne oppleve hvitt og rent kjølvann i hele fjorden, slik som i sommer. Nå er Iddefjorden blitt Haldens pryd, ikke bare omvendt.foto: øivind kvitnes

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Jeg har gjennom denne sommeren vært veldig fokusert på fjorden vår. Både hva den bør hete og hvordan det ser ut langs strendene med kulturhistorie som ligger og ruster opp.

Ha meg likevel tilgitt for å sette fjorden i sentrum nok en gang. Men jeg lover: denne gangen blir det lite synsing og absolutt ingen syting eller klaging.

kollega Stein Johnsen skrev på 90-tallet boka «Et mirakel av en fjord» der han beskrev hvordan rensetiltak hadde omskapt fjorden fra noe nær en giftpøl til en levende fjord der livet var i ferd med å vende tilbake.

Like fullt er det mange som ikke helt har turt å ta sjansen på å bade på Indre havn eller spise fisk tatt ved Brattøya eller andre nære farvann. De har pekt på at vannet har vært brunt og av den grunn ikke særlig innbydende.

De har ikke helt slått seg til ro med forklaringer om brunalger eller avrenning fra vassdraget. Lett å forstå, egentlig, og derfor dobbelt så gledelig å oppleve at vannet i hvert fall de siste ukene har hatt en helt annen karakter.

Den gang jeg var betydelig yngre enn nå, virvlet faderens lille fire hesters Husqvarna opp et kjølvann som mest av alt så ut som brun saus. Og det var ikke noe bedre da han noen år senere fikk en litt større båt og en 12-hesters motor.

Å fiske eller bade innenfor Sponvikskansen så vi på som risikosport.

I løpet av årene er «den brune sausen» blitt betydelig lysere, den lukter mer som saltvann og stadig flere fiskeslag beveger seg stadig lenger inn mot byen.

Mange hevder med styrke at de aldri har sett vannet i fjorden og de nære farvannene ved Hvaler og langs svenskekysten klarere.

Det er jeg tilbøyelig til å si meg enig i. Jeg har gjennom mange år valgt å legge min sommerferie til august.

Dermed sier folk – uvisst av hvilken grunn – at jeg tar «sen ferie». Jeg deler den offisielle norske definisjonen om at året er delt inn i fire årstider.

Av disse utgjør juni, juli og august sommermånedene.

Den første ferieuka bød riktig nok på så mye regn og vind at vi ikke engang fikk beiset terrassen, men den neste ble et lite sommereventyr.

Riktig nok protesterte jeg ikke da naboen mente vi hadde fått «en herlig sensommer».

For meg var det bare en herlig sommer der vi kunne ta dagsturer både til Herføl, svenskekysten og Gjøkevika på Søndre Sandøy.

Alle steder opplevde vi det folk hevdet med styrke:

Nesten krystallklart, grønt vann der bunnen var synlig på minst 10–12 meters dybde.

Jeg vet ikke hva du kaller det, men for meg er det sommer å kunne tøffe i dørjefart over en speilblank Sekken i 25 graders varme.

Eller: å oppleve at kona roper ut «der satt'n!» og så trekker opp både tre og fire makreller i ett kast.

Når vi har dørja ferdig og kan sette kursen hjemover, kan vi oppleve sola lyse opp et kjølvann så hvitt og klart som vi aldri tidligere har opplevd det. Og best av alt: det forble sånn, helt til vi fortøyde ved brygga i Indre havn.

Ludvig i Flåklypa påsto i sin tide at «det blåser nordavind fra alle kanter», og enkelt har gitt nettopp nordavinden æren for det klare fjordvannet.

I Halden er vi ikke ukjente med at nordavind har klarnet vannet i Indre havn og latt oss beskue handlevogner og andre gjenstander noen har sett sitt snitt til å dumpe i havnebassenget.

Likevel kan det neppe være hele forklaringen. For parallelt med klart vann, kunne jeg en formiddag se en velvoksen brennmanet ved brygga innenfor båtplassen min.

Det har jeg i hvert fall ikke sett før.

Apropos makrell: Den kom inn i store mengder også i fjor høst, og langt ut i september ble det gjort store fangster både i Fagerholtkilen, på Bakke og helt opp mot utløpet av Enningdalselva.

Selv har jeg to barnebarn som fisket makrell i Indre havn.

Sånn sett er det ikke noe helt nytt at folk de siste ukene har nøyd seg med å tøffe ut til Kuskjær og Rødnabbene for å sikre seg sprøstekt kveldsmat.

Men å oppleve at silda spretter i Sauøysundet og at den blir jaget av makrellen får meg til å bruse av samme glede som det hvite kjølvannet.

Nå er det ikke bare Halden som er Iddefjordens pryd. Det er også motsatt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken