Gå til sidens hovedinnhold

Singin' in the rain

Artikkelen er over 5 år gammel

SÅ BLE det omsider omslag i sommerværet. Flere ukers sammenhengende blå himmel, sterk vind og lave temperaturer er avløst av regn. Til å begynne med «Zik Zak, det regner i dag», som det het i fortidens lesebok. Jevnt, stille regn som i tillegg til alderens press trekker deg ut av Morfei armer. Sakte går det over til moderat tromming på taket, og gårsdagens værutsikt, som det heter på disse kanter, profeterte at det hele vil ende med store vannmengder.

Vår lille hule er vanntett, og det tilhørende forteltet likeså, så det er bare om å gjøre å fastslå at det i grunnen er ganske hyggelig. En liten kattevask må holde, og barberingen henstår til senere, kanskje helt til i morgen på samme tid. Generasjonen etter ser godt ut med døgnstubber. I min aldersgruppe forsterkes bare det faktum at årene går, hvis man møter en ny dag ustelt. Eller kommer, som en jeg snakket med under gårsdagens fargesprakende solnedgang sa det. For meg spiller det ubetydelig rolle om tiden kommer eller går, bare det ikke skjer i så høyt tempo som tilfellet er.

Ferielivet atskiller seg fra hverdagslivet på mange måter, men ett har de to felles: ritualene. Og for den nye dagens inngang i rekken av de mange forutgåendes vedkommende, er det turen til bakeren. Der venter nystekte morgenbrød i utallige varianter – og to bakerjomfruer. Hvorfor de kalles det, har jeg aldri forsket i. Koldjomfru sier seg selv. I den benevnelsen ligger jo hele forklaringen. Man kan ikke være både varm og jomfru på én gang. Men hva som beroliger foreldrene til unge piker som får jobb bak en bakerdisk, vet jeg altså ikke. Den ene av de to gjesper utilslørt, og det gjorde hun også i går mens jeg ventet på tur. Noe som tyder at kveldsrunden på byen var blitt litt for lang. At hun med andre ord arbeider med saken.

Uansett ble det min tur, og Håndverkere, Skagenslapper og Spanske forsvant ned i den hvite papirposen med påtrykt kringle. I anledning regnværet spanderte jeg også en Dagmartærte. En riktig kaloribombe som, hvis jeg hadde lagret det synet som møtte meg i speilet en halv time tidligere, jeg absolutt ikke burde begynne dagens inntak av næringsstoffer med. Jeg skyver samleversken foran meg i den korte rekken av negative innvendinger. Hun elsker Dagmartærte, og tilgivelse ligger snublende nær.

DAGENS AVIS plukkes ned fra stativet, og hundre kroner skifter eier. Kroner til en ubehagelig høy kurs denne sommeren, men hva kan en stakkar gjøre med det? Også her ligger et unnskyldende argument og vaker i vannskorpen på pyttene som danner seg i rennestenen utenfor. Renten er jo så lav at det ikke svarer seg å ha penger på konto lenger. Øk forbruket og trygg arbeidsplasser i stedet! Det må være mitt lille bidrag til å beholde i alle fall to jomfruer. Noe annet får jeg heller ikke lov av samleversken å gjøre med den saken.

HJEMME VENTER te og Gammel Dansk og ost med smak i. Osten innkjøpt direkte fra meieriet i den lille nabobyen. Dagens krav til å bruke benevnelsen by i Danmark, er at det er 200 fastboende på stedet. Stort flere er det nok heller ikke i Ingstrup. Jeg har i årenes løp bare sett ti-tolv av dem, men nyvannede blomster i de små vinduskarmene tyder på at det er flere. Den sure lukten og den glade atmosfæren i den lille ostebutikken sprer seg nå over vårt eget morgenbord. Det knaser i skorper når rundtykkene deles, og det damper av tekoppen. At Gammel Dansk nå lages hos Arcus i Norge, kan ikke ta bort den gode stemningen. Salget av De danske spritfabriker til utlandet gikk forbausende stille for seg. Her hadde jeg forventet en folkelig oppstand. Hva hadde den norske kultureliten sagt hvis danskene hadde toget inn i Nasjonalgalleriet og tatt med seg I.C. Dahls «Birk i storm» for å henge det opp i København, eller annektert Griegs «Bryllupsdag på Troldhaugen» og kalt den «Hip, hip hurra» i Skagen?

UANSETT hadde det neppe skapt de store overskriftene i mitt hjemlige HA, som er mer fokusert på at det bør stå en gitar midt i Marcus Thranesgate. HA leser jeg på nett etter at «den lokale sprøjte», Nordjyske, er fordøyd. Overskrifter og leserinnlegg pløyes, og jeg ser for meg megetsigende blikk over morgenbordene i den radikale del av leserkretsen der hjemme, når det konstateres at vårt gamle partiorgan Pravda har blitt borgerlig. «Slik går det når de tar inn redaktører fra Fredrikstad! To stykker enda til. Det er sikkert ordførerens skyld!»

ZIK ZAK, det regner i dag, det trommer på tak, og mer skal det bli i løpet av dagen. Kanskje like godt å ta et stykke Dagmartærte med en gang?

BJØRN ANDERSEN

Kommentarer til denne saken