Det er det enkle spørsmålet som alle nå kan stille seg når budsjettet som er vedtatt blir iverksatt etter nyttår. Den som aksepterer at det blir mindre penger til undervisning,helse/omsorg og ikke minst til NAV så er det sikkert greit.

Det er det 4. året hvor omfanget av tilbudene gjennom omorganiseringer og avvikling at tjenestetilbudene endres til "GODT NOK"! Sårbare og vanskeligstilte personer som trenger støtte og omsorg får dårligere tilbud enn noen gang i kommunen. Det er en villet politikk. Alle kan gjennom det vedtatte budsjettet se hvor kursen nå går. Tallene til den enkelte sektor sier sitt. Her kommer sannheten fram.

Det er sentraliserte oppsett som gjelder for alle kommuner. At det blir foretatt noen små endringer slik at budsjettene for det enkelte sektorområde får noen millioner mer så kompenserer ikke det nok, når pris- og lønnstigningen tilsier at det burde vært bevilget mye mer for å opprettholde tjenestene. Da holder ikke budskapet om at her satses det med nye tiltak. Det må nå den rødgrønne gjenværende posisjon i Halden ta inn over seg.

Det er "GODT NOK" som gjelder for våre innbyggere i kommunen. Det neste blir slik vi i Pensjonistpartiet ser det at begrepet "LITE GODT" blir innført.

Er politikken i Halden bærekraftig på sikt?

Hvis en ser på regnskapsresultatet for året 2019 så ble det et resultat på 18,2 millioner. For 2020 så ble resultatet 0,2 millioner det vil si pluss minus 0. Det skjer her en økning av premieavviket for året 2019 med 35 millioner i 2019 og med 27 millioner i 2020. Det står i Samarbeidsavtalen mellom de rødgrønne partiene følgende: Driften av kommunen må være i balanse og bærekraftig. Alle utgifter (inklusive avskrivninger og pensjonskostnader) må dekkes over det årlige budsjett. Økningen av driftsutgiftene må skje gjennom omprioriteringer ikke gjennom låneopptak. Investeringsprosjekt skal finansieres med en egenkapital andel (sitat slutt).

For årene 2021 og 2022 så er det i disse budsjettene lagt inn at premieavviket skal fortsatt øke med 25 millioner det enkelte år. Hvis dette blir en realitet så vil et samlet premieavvik være på 379 millioner i 2022. For disse 4 årene så øker det med 77 millioner. Det er Pensjonistpartiets klare oppfatning at dette ikke er bærekraftig politikk.

Premieavviket som står i kommunens balanseregnskap og skal i henhold til gjeldene avtale utgiftsføres i de neste 7 årene i driftsregnskapene med et snitt på ca. 54 millioner per år. Ordningen er slik at forskjellen mellom utbetalt premie og årets pensjonskostnad skal føres som premieavvik. Det hjelper ikke da at det at det skal så fint heter at det skal opparbeides disposisjonsfond i kommunen når det ikke blir betalt pensjonskostnadene det enkelte år. Det er den faktiske økonomiske situasjon i kommunen. Ikke engang her følger de partier som nå styrer kommunen sine egne avtaler.


Hva er veien videre?

Det er nå i flere år pekt på fra Pensjonistpartiet at kommunens langsiktige gjeld vil "knekke" kommunens mulighet til å gi de tilbudene som er nødvendig til innbyggerne i henhold til lov, regler og forskrifter. Derfor har Statsforvalteren stadig måtte gripe inn og direkte framføre at kommunen er forpliktet til å følge de lover som gjelder.

Det ser ikke ut til at dette blir tatt på alvor av de rødgrønne politikere som nå styrer. Sakene som dette omfatter, blir ikke politisk behandlet i hovedutvalgene. Det blir til at administrasjon er de som får ta "støyten" i slike sammenhenger i forhold til innbyggerne. Det er feil. Når budsjettet er vedtatt så er det politisk nivå som får svare på de konsekvenser dette medfører. Det burde ikke minst media ta langt sterkere tak i.

Pengebruken i kommunen

Det er tidligere tatt opp at kommunen nå betaler totalt i renter og avdrag på sin langsiktige gjeld, flere hundre millioner. Det i forhold til en gjeld på i underkant av 5000 millioner som er inkludert premieavviket. Det er gjeld som går direkte på driftsbudsjettene og "selvkostgjelden" som innbyggerne må betale gjennom skatter og avgifter. Hadde gjelden vært redusert til det halve så ville kommunen kunne gi innbyggerne bedre tjenester innenfor i hovedsak undervisning, helse/ omsorg og NAV med flere titalls millioner. Da ville innbyggerne fått de tjenester de har krav på.

Enda vanskeligere blir det i tiden som kommer. De senere dager har det vært en diskusjon rundt Os-prosjektet som gjelder økte kostnader for dette prosjektet. Hvem som har ansvaret for det som skal skje på Os kan det sies mye om. Det kan være et åpent spørsmål.

Det er tidligere meddelt politisk nivå fra kommunedirektøren i sak 44/2021 at drift- og finanskostnadene for kommunen vil anslagsvis bli på ca. 26,7 millioner pr år. Hvis det her blir en overskridelse på den økonomiske rammen på ca. 100 mill. så vil utgiftene til renter økes det med 1,5 millioner hvis en regner en kalkylerente på 3 prosent over et snitt på 20 år og avdrag over 20 år med 5 millioner. Det blir da en års utgift for kommunen på ca. 33,2 millioner. Ser en på den summen som her skal inn i driftsbudsjettene i kommunen så er det alvorlig i forhold til tjenestetilbudene.

Så kommer gjelda for det nye helsehuset på Stangeberget når det blir ferdigbygget og ikke minst den nye brannstasjon i tillegg til dette. Da er ikke den nye svømmehallen tatt med i bildet. Regjeringen bevilger ikke penger til renter og avdrag, men til tjenester til kommunens befolkning. Ser ikke politisk nivå det?