Richard vokste opp på Flatland og var haldenser hele livet. Richard hadde skolegangen sin på Båstadlund skole. Han utdannet seg til pølsemaker, og har produsert milevis med pølser. Han hadde en sterk yrkesstolthet og trivdes godt med jobben. Han jobbet hos Bergstrøm i alle år – og sto i arbeidslivet langt forbi pensjonsalder. Helt til han var 77 år. En mer lojal arbeidstaker kunne man ikke finne, og lojalitet var et kjennetegn for Richard gjennom hele livet!

Han giftet seg med Jorunn den i 1957. Fem år senere kom Morten til verden. Richard var en far som alltid fulgte opp. Han var med som oppmann på fotballaget, han tok skismørekurs, og han stilte alltid uansett opp. Jorunn og Rickard var et radarpar av dimensjoner og de utrettet mye dugnad og jobb i det stille. Han var ikke så opptatt å få æren for all jobben, men få gleden av å se andre glede seg og ha nytte av den.

Morten og jeg var bestevenner i barne- og ungdomstiden, og Richard var en viktig person for oss begge. Når Morten og jeg så på Liverpool på tippekampen eller hørte på engelsk radio, så kom som ofte Rickard med et deilig måltid og alltid med en saftig kommentar. Han hadde en kjærlighet for familien, og andre mennesker som var enorm. Han var utrolig slagferdig og hadde alltid gode historier på lur.

Han var glad i rutiner og likte forutsigbarhet. Det sto alltid en trygg Volvo av nyere dato i garasjen, og tok han på seg verv og oppgaver, kunne man stille klokka etter Richard. Richard var hel ved, og gledet seg over Mortens karriere på fotballbanen, familie og delta som medhjelper til husbygging, barnepass osv. Han var varm, raus, snill og omsorgsfull.

Richard fikk tre barnebarn: Kathrine, Charlotte, og Lars Petter. Han var en leken farfar. Han sparte aldri på godordene som på verken barn, barnebarn og svigerdatter. Det gledet ham når det gikk bra med dem, og han var så takknemlig for og glad i dem alle sammen. Han rakk også å bli oldefar til fire; Elias, Ella Sofie, Kasper August og Oline. Selv på slutten brakte de fram gnisten i øynene hans.

Både Richard og Jorunn var glad i å reise. og oftest gikk turen til Rhodos. De likte også godt å reise på tur med barn og barnebarn. Richard var også aktiv i KVIK eldres, og vennskapene der betydde mye.

For noen år tilbake ble Richard rammet av demens og hukommelsen ble gradvis dårligere. Han fikk bo hjemme lenge og han fikk god hjelp av hjemmesykepleien. Richard var lett å hjelpe – fordi han var så takknemlig og glad for hjelpen. Han beholdt sin gode galgenhumor og glimt i øyet helt til det sist.

Takk for alt, Richard! Du har vært viktig for mange. Hvil i fred.

Espen Flyvholm