Nils Christian Rieber-Mohn hadde omsorg for folk flest, det store laget, og sin lille tannklinikk, der han og hans mannskap hjalp flere unge og voksne med nye tenner så fine at de kunne smile igjen.

På nasjonale arenaer ivret han for folks tannhelse. Og for at Odd skulle slå RBK, Molde og Enga i fotball.

Nils Christian var en menneskekjenner som raskt leste sine nye omgivelser, enten det handlet om politikk, storbyvandringer eller å gi småpikelagets håndballjenter gode råd som deres trener.

Telemarkingens hjerte banket også varmt for Kviks A-lagshelter, selv om skjerfet til Oddrane alltid hang høyest på stumtjeneren i «Rieber-Mohns gate».

På internasjonale arenaer kunne den sporty bestefaren følge stolt med på solide hestesprang. Eller være ”overbærende flyttekonsulent” når familiens yngre håp skulle innta nye metropoler.

Nils Christian ”Lillil” var en glad gutt. Humøret hans smittet. Han kom lett i kontakt med folk. Også LO-lederen: –Yngve, har du hørt om tillitsmannen som sa «Det er på toppene makta samles, men også der tåka legger seg raskest». ”Ja, det har jeg”, svarte Yngve, og tilføyde: «Han var fra Moss.»

Nils Christian fikk flaggstang og bamsefest på Høiåshytta da han fylte 50. Og han fikk Jorun som fru da de giftet seg på Berby Herregård med Bamses band i storsalen. Vielsen ledet hans storebror juridisk korrekt ute i vakkert julivær, med overrekkelse av ringer, og tydelig røst utover Enningdalen: ”Her vil jeg formode at selskapets drikke er såvidt kortreist, at vi raskt kan gå over til et fengslingsmøte.”

Skiensgutten var venn med politiet på flere arenaer enn golfbanen: ”En beleven herre, nord i byen, som skulle heise flagget...” stod det å lese i Penneknekten, ”...fikk 1. nyttårsdag skyss av polisen. Herren skulle hente sin bil, men den var borte. Bilen var allerede hentet av hans morgenglade fru, som dog lurte fælt på hvorfor gubben kom kjørende hjem i politibil, kun iført pysj.”

Alltid beredt og velkledd var Reiseleder på fine turer, til sydenvarme, saltgruver og snørik fjellutsikt - hvor han elegant justerte tempo for å holde flokken samlet. Golfballene ble imidlertid oftest spredd villt rundt Lennsmannsstupets tretopper på Risum, mindre diskrét. Men moro for støle sølvgutter.

Nå er dessverre livets reise over for Nils Christian. Vi føler med Jorun, Elise, døtre, barnebarn, brødre, samt øvrige slektninger og venners tap av et varmt og engasjert medmenneske. Du klagde aldri på sykdom og levde alltid i tråd med sanger Fred Åkerstrøms ord: «Jeg gir deg min morgen. Jeg gir deg min dag.»

Fred med ditt gode minne!