Har treforedlingsindustrien en framtid?

NY MASKIN: –  Det er nå snart 25 år siden PM6 ble bygget ved Saugbrugs. Nå trengs det derfor at det igjen bygges en ny maskin. Dette er det som lokalsamfunnet med alle partier nå burde samle seg om ovenfor sentrale myndigheter hvis framtida skal sikres, mener Svein Olaussen. Arkivfoto: Stein Johnsen

NY MASKIN: – Det er nå snart 25 år siden PM6 ble bygget ved Saugbrugs. Nå trengs det derfor at det igjen bygges en ny maskin. Dette er det som lokalsamfunnet med alle partier nå burde samle seg om ovenfor sentrale myndigheter hvis framtida skal sikres, mener Svein Olaussen. Arkivfoto: Stein Johnsen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

InnhoggI et tidligere innlegg i HA ble det foretatt en gjennomgang av hva som over noe tid skjedde ved treforedlingsbedriftene Follum på Hønefoss, Union i Skien og Tofte på Hurum når de ble lagt ned. Slik jeg ser det så var dette en villet politikk fra politisk myndighet sin side ved at rammevilkårene for slik næringsvirksomhet ikke var lagt til rette Alt skulle dreie seg om oljebasert næringsvirksomhet Her vokste alt inn i himmelen. Treforedlingsvirksomheten kunne derfor avvikles. Den tilhørte ikke til framtida.

Les om Saugbrus på HAs sider her!

I Sverige og Finland investeres det nå for tiden stort i skogsindustrien. I Sverige foreligger det planer om nye investeringer på tilsammen15 til 20 milliarder kroner. Gjennom en investering på 8 milliarder kroner vil SCA doble sin produksjon av sulfatmasse. Det er en papirmasse som brukes til produksjon av hygienepapir, mykpapir, trykkpapir, spesialpapir og filter. Her har den type industri «livets rett».

I Finland har skogsindustrien investert mer enn fem milliarder kroner årlig siden 2009. For perioden 2015 til 2017 vil det i Finland kunne komme i om lag 20 milliarder kroner i bioraffineri og tremasseanlegg Den største enkelt investeringen i Finland er et kombinert tremasseanlegg hvor det er snakk om over 10 milliarder kroner som enkelt prosjekt.

Selv om det også har vært avvikling av treforedlingsvirksomheten så har politisk myndighet lagt forholdene til rette for at bedriftene har stabile rammevilkår og gode konkurransevilkår i forhold til verden for øvrig. Med andre ord har det vært ført en villet politikk for bedriftene innenfor treforedlingsindustrien i disse landene. Investeringer har derfor kommet.

Opplysningene som her framkommer er hentet fra Stortingsmelding nr. 6, «Verdier i vekst – Konkurransedyktig skog og trenæring 2016 – 2017»--- vedtatt i statsråd 14. oktober 2016 av regjeringen Solberg. Stortingsmeldingen tar for øvrig utgangspunkt i klimaforliket inngått i Stortinget i 2008 – 2012, omstilling til et mangfoldig næringsliv.

Vårt eget land er dekket 43 % med skog. Skog er en fornybar ressurs som kan medvirke til det «grønne skiftet» som alle politikere nå snakker om skal gjennomføres innenfor næringsvirksomhetene. Fra å være netto importør av tømmer har landet nå blitt en netto eksportør av tømmer. Dette har politisk nivå med åpne øyne medvirket til over de siste 10 til 15 årene. Det er ikke til å tro. De få politikerne som har forsøkt å stoppe denne utviklingen har ikke blitt hørt. Jeg vil derfor i denne sammenheng nevne spesielt Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet som et hederlig unntak. Han har virkelig jobbet for at treforedlingsindustrien skal ha en framtid i landet.

Norske Skog har en gjeld på ca. 6,4 milliarder kroner som har en rente på 11,4 % ovenfor långiverne. Dette medfører en utgift når alle forhold tas med over driftsbudsjettet på ca. 750 millioner kroner pr. år over tid. Dette er en helt umulig situasjon å leve med i årene som kommer. Alle kan se hvilken situasjon bedriftene i Norske Skog nå har kommet i. Hvis en ser bort ifra dette forholdet, noe som ikke lar seg gjøre, så er driftsresultater bedret i de senere år med grunnlag i de omstillingen/effektiviseringer som er foretatt slik at blant annet Saugbrugs nå tjener gode penger. Det avholdes ekstraordinær generalforsamling 24. august i Oslo. I den sammenheng er det grunn til å tro at noen nødvendige forhold bør komme på plass. Følgende avklaringer bør skje for at både fabrikken på Skogn og ved Saugbrugs sikres for framtida:

1. Gjeldssituasjon avklares slik at normale driftsforhold blir gjeldende.

2. Politisk myndighet vedtar at bedriftene får stabile rammevilkår og like konkurransevilkår i forhold til utenlandske bedrifter. (her kan mye gjøres utover det som alt har kommet fram til nå)

3. Det nedsettes et utvalg på sentralt hold hvor både NHO og LO samt politisk myndighet uten opphold utreder hva som trengs for at treforedlingsindustrien i Norge skal kunne utvikle seg slik den nå gjør i Sverige og Finland. Her må det fastlegges en villet politikk.

4. Ovennevnte medføre at det her kan skapes framtidsrettede sysselsetting for vekst og verdiskapning uten vesentlig utslipp av klimagasser. Dette til forskjell fra mange andre land som ikke har som Norge, store uutnyttede skogressurser.

Den siste store investeringen som skjedde innenfor treforedlingsindustrien i landet var da PM6 ble bygget og igangkjørt i 1993 ved Saugbrugs. Investeringen her var på over 3,2 milliarder kroner, som var den største landbaserte til da i landet. Det er nå snart 25 år siden. Nå trengs det derfor at det igjen bygges en ny maskin ved bedriften. Dette er det som lokalsamfunnet med alle partier nå burde samle seg om ovenfor sentrale myndigheter hvis framtida skal sikres. Denne investeringen vil også være med på å sikre at «det grønne skiftet» kan iverksettes som alle er så opptatt av.

Sammen med Trønder Avisa, som alltid er på generalforsamlingen til Norske Skog, så bør etter min oppfatning også HA være til stede på dette møtet. Lokalsamfunnet bør kunne få informasjon om hva som vil skje videre fra de aktørene som nå kommer «inn på banen».

Artikkeltags