– Politikk er mer enn å si ja til alt

Av
DEL

MeningerDen 27. januar figurerte Per Kristian Dahl (PP) i spalten «Innhogg», og 10. februar hadde han igjen et innlegg. Han er (blant mye annet) bekymret for tomtepriser, posisjonens boligpolitikk og Haldens innbyggertall.

Når det gjelder tomtepriser, er det en bekymring han ikke er alene om. Den samme bekymringen gjelder også boligprisene generelt, som undertegnede har skrevet om før:

Jeg er dog uenig i at veien å gå er å drive flatehogst av turområder og å nedbygge fin matjord kun for å lage nye boligområder. Politikk er mer komplisert enn at det kun er økende tomtepriser vi skal ta hensyn til.

At det blir færre tomter er ikke noe spesielt fenomen for Halden. Boligbyggingen i Norge er på vei ned, og er ifølge Boligprodusentene/Dagens Næringsliv nå på det samme nivået som i 2014.

Det har sammenheng med et brennhett boligmarked de siste årene, som før eller siden måtte avta. Det er derfor helt i tråd med resten av landet at HA kan melde at antall ledige tomter har gått ned.

Ja, noen utbyggingssaker har blitt satt på vent av flertallet i kommunestyret.

Rullering av kommuneplanens arealdel er begrunnet med blant annet «Behov for tilpassing av arealbruk til sterke nasjonale og regionale føringer om en strammere arealpolitikk på bakgrunn av klima- og miljømål.» Et langsiktig mål for planprogrammet er «Utvikling av en kompakt by».

Da er det uheldig å legge til rette for en boligutbygging nå som går på tvers av det som er vedtatte langsiktige mål.

Man har nå sett den negative utviklingen som boligbygging utenfor sentrum har ført til.

I Kommunens statusrapport for 2018 står det blant annet «Man så at sentrum hadde et flyttemønster som viste at flere barnefamilier flytter ut av sentrum når barna kommer i skolealder, mens mange eldre flytter inn til sentrum i leiligheter».

Dette er ikke ment som en nøytral faktaopplysning fra administrasjonens side, men en bekymring. Satsingen på boligfelter i alle retninger har ført til at Haldens utvikling har blitt fragmentert, og har medført flere negative konsekvenser.

For det første, så har boligutbygging en direkte påvirkning på skolene i skolekretsen boligområdet ligger i.

Et eksempel her er den foreslåtte utbyggingen av Knardalåsen 3 i nærheten av Folkvang (nå Os skole). Problemet er at Risum ungdomsskole ikke har plass til flere elever.

Kongeveien skole står ovenfor et lignende problem, der det ikke er mer kapasitet på spesialrom og gymsal. Utviklingen der det bygges utenfor sentrum har ført til en annen uønsket utvikling.

For Os skole ligger det nå an til at det kun blir rundt 20-25 førsteklassinger neste år, mot 60-70 som var vanlig for 3-4 år siden. Det er en av de uheldige konsekvensene av at barnefamilier flytter ut av sentrum.

Vi skal nå satse for fullt med en ny skole og hall på Os. Vil det være elever nok til å benytte seg av disse arealene dersom man fortsetter å utelukkende satse på områder utenfor sentrum?

Ender vi opp med en flott skole der halvparten av arealene står ubenyttet?

For det andre, så viser forskning at boligutbygging bør være nøye planlagt for å nå et bestemt mål. En rapport fra februar 2019, laget av Asplan Viak for Halden Kommune, sier det slik: «Asplan Viak anbefaler at Halden kommune først og fremst fortsetter å tilrettelegge for boligutvikling i sentrum (…)». Videre så påpekes det i rapporten: «Halden har ikke en tilstrekkelig høy forventet befolkningsvekst til å kunne utvikle flere større områder parallelt, og en samtidig utvikling av både sentrum og bydelssentrene kan gjøre at ingen av områdene oppnår tilstrekkelig tyngde/tetthet. For å ivareta mulighetene for en helhetlig utvikling av bydelssentrene på lang sikt, kan det på kort sikt vurderes å innta en restriktiv holdning til større prosjekter i disse områdene.»

Man kan altså ikke satse både i sentrum og i periferien – da oppnår man et fragmentert bybilde der ingen av områdene har tilstrekkelig tjenestetilbud, lekeplasser, turområder, kollektivtransport, trygge veier for barn osv.

Dette er påfallende likt med de utfordringene som finnes for Haldens ulike områder i dag. Den politikken som har sørget for utbygging i alle retninger har med andre ord ikke bare vært positiv for Halden!

For det tredje, så står vi ovenfor massive utfordringer på klima og miljø, der Halden skal redusere sine utslipp med 30 % på tre år. Asplan Viak sin rapport trekker frem flere sentrale argumenter for hvorfor satsing på sentrum er viktig: transport (gangavstand/sykkel/kollektiv), arbeidsplasser (nærhet), bruk av nærområdene (bruk av butikker i sentrumsområdene), lavere energiforbruk (lavere boligareal og lettere å benytte fjernvarme).

Bydelssentre, og spesielt de på Risum og Brødløs i tillegg til Tistedal vil selvfølgelig også være viktige utviklingsområder. De som bor i disse områdene kan benytte seg av en del tjenester her, og slippe å dra til sentrum når de skal handle basisvarer.

Sentrumsplanen legger til rette for mange gode føringer for Halden sentrum – her kan det bygges inntil 1000 boenheter midt i sentrum, altså potensielt 2160 ekstra mennesker (2,16 per boenhet ifølge SSB).

Man bør ikke være spesielt kreativ for å se hvilke positive ringvirkninger dette vil ha for sentrumsområdet.

Halden kommune har her en gylden mulighet til å gå i bresjen og sørge for at det finnes egnede leiligheter til riktig pris for en rekke forskjellige grupper, deriblant familier og de med en lav-moderat inntekt.

Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) har på oppdrag for Halden kommune gitt noen skisser på potensielle områder det kan satses på i sentrum.

MULIG: Her kan det satses. Bildet er fra Esso-tomta. Kilde: NIKU OPPDRAGSRAPPORT 142/2016.

MULIG: Her kan det satses. Bildet er fra Esso-tomta. Kilde: NIKU OPPDRAGSRAPPORT 142/2016.

For å oppsummere, så er det ikke spesielt fornuftig å satse på boligutbygging over alt.

Boligutbygging bør først og fremst prioriteres i sentrumskjernen, og deretter bør det fortettes i bydelssentrene på Risum, Brødløs og Tistedal.

Først etter dette kan man se på andre områder.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags