Per Kristian Dahl: «Noe må gjøres. Kursen må endres.»

Per Kristian Dahl (t.v.) var ordfører i Halden før Høyres Thor Edquist tok over stafettpinnen i 2011. I dette innlegget gir han sin historieforklaring av den økonomiske situasjonen i kommunen. I dag er han gruppeleder i Pensjonistpartiet, her fotografert utenfor Bergheim sammen med partikollega Nils Sagstuen.

Per Kristian Dahl (t.v.) var ordfører i Halden før Høyres Thor Edquist tok over stafettpinnen i 2011. I dette innlegget gir han sin historieforklaring av den økonomiske situasjonen i kommunen. I dag er han gruppeleder i Pensjonistpartiet, her fotografert utenfor Bergheim sammen med partikollega Nils Sagstuen. Foto:

Av

Det som blir tatt opp i innlegget til Ingela Nøding fortjener en gjennomgang av vår nære historie, skriver Per Kristian Dahl.

DEL

MeningerFørst litt om den politiske utviklingen i kommunen.

Det ble et politisk skifte i 1995 ved at Arbeiderpartiet ikke lenger ble i posisjon i Halden kommune. Det ble et borgerlig flertall som overtok styringen. Det varte fram til 2003, med unntak av en kort periode først på 2000 tallet hvor Arbeiderpartiet hadde flertall sammen med en ordfører fra Krf. Det viktige som skjedde i den perioden fra 1999 til 2003, var at kommunen den gangen i de årene hadde driftsmessige underskudd.

Samlet netto driftsresultat for disse årene var ca. 70 millioner i underskudd.

Ved valget i 2003 oppsto en situasjon hvor ingen av partiene i kommunestyret hadde et klart mandat til å styre videre. Etter en del diskusjon ble det inngått en avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet om at de tok det politiske ansvaret i kommunen.

Avtalen medførte at det gjennom politiske beslutninger og samarbeid skjedde en resultatforbedring i kommunen fra et netto driftsresultat på minus 16,8 millioner i 2003 til pluss 31,8 millioner i 2004, en positiv endring på 48,6 millioner.  

Tidligere underskudd ble innbetalt og det ble avsatt flere fond i kommunen. Årene som samarbeidet varte fram til 2007 var en god periode hvor store beslutninger ble tatt både når det gjaldt opparbeidelse av framtidige næringsarealer og kommunale tomteområder, samt opprustning av eldreomsorgen.

Den store utfordringen som kom i kommunevalgperioden etter 2007, var at ved en gjennomgang av flere av skolene og gymsalene våre så var de så fulle av sopp, råte og mugg slik at de måtte rives.

Vi kunne ikke politisk akseptere en slik situasjon. Både Asak og Risum var i en slik forfatning at de ikke lenger kunne brukes til undervisning for barna våre (Strupe var bygd ny noen år tidligere som også belastet kommunens regnskap). Det på grunn av dårlig vedlikehold over mange år. Bygging av skoler, flytting av elever samt ekstra kostnader i den sammenheng påførte kommunen en drifts/investeringsutgift på nærmere 400 millioner.

Allikevel ble det for årene 2004 til 2010 levert regnskapsmessige resultater som viste overskudd og var godkjent av revisor, kommunestyret samt at ingen statlige kontrollorgan hadde noen bemerkninger. Det er de faktiske forholdene.

Hva skjedde etter dette?

Ved kommunevalget høsten 2011 ble det et politisk skifte. For dette året ble det da regnskapet ble behandlet sommeren 2012, vedtatt i kommunestyret et regnskapsmessig underskudd på 143,5 millioner som har vært det store samtaleemnet i årene etter dette. Hvordan kunne det bli slik? Fra et regnskapsmessig overskudd i 2010 på 5,9 millioner til dette resultatet for året 2011?

Hvis en ser på noen forhold pr.1.1.2011 så var det følgende: ikke noe akkumulert underskudd. Likviditet positivt med 59.4 millioner. Egenkapital positivt med 542 millioner og ikke minst at det for første tertial ble rapportert til politisk nivå, etter politiske vedtak, at kommunen ville få et resultat på pluss/minus 0 for året 2011.

Høsten 2011 kom nye politiske krefter i posisjon som vurderte mange forhold på en annen måte Derfor noen kommentarer til det som i ettertid har kommet fram når det gjelder resultatet i 2011. Det ble utgiftsført til erstatning til tidligere barnehjemsbarn «Oppreisningsordningen» (dette var en erstatning til barn som bodde på barnehjem i 1950 og 1960 årene og den behandling man ble utsatt for den gang) over 40 millioner over kommunens driftsbudsjett i 2011.

I tillegg en god del flere millioner som heller ikke var knyttet til kommunens ordinære løpende drift, tilsammen nærmere 80 millioner. Dette ble påpekt overfor både kontrollutvalget og Fylkesmannen. Allikevel er det flertallet som bestemmer i den politiske verden.

Hva er situasjonen nå?

Hva står kommunen nå overfor i forhold til 2011? Er alt nå så mye annerledes? Det akkumulerte underskuddet på 289 millioner (underskudd i 2011, 2012, 2013) er nå inndekket i sin helhet. Det er nå erstattet ved at kommunen må dekke sitt premieavik til pensjoner i kommunen på 269 millioner de nærmeste årene over sine driftsbudsjetter. Kommunens gjeldssituasjon er mer enn fordoblet fra 2010 til 2018, og er nå på ca. 3000 millioner. Det er nå vedtak gjort i kommunestyret, hvis ikke det endres av det nye kommunestyret, så vil gjelden passere 4000 millioner om få år.

Årene bak oss har gitt skatteinntekter utover det som var forutsatt på nærmere 120 millioner, samt at mye av gjelden som er tatt opp er forbruksgjeld som ikke letter driftssituasjonen.

Slik kan det ikke fortsette og noe må gjøres, kursen må endres. Øivind Holt fra Miljøpartiet de Grønne hadde et meget godt innlegg i saken om kommunens økonomi noe tid tilbake i HA hvor han konkluderer med at regnskapsresultatet for bl.a. 2018 ikke er «bærekraftig og i balanse». Jeg støtter han fullt ut i dette.

Pensjonistpartiet gikk til valg på at kommunen nå står ved et veiskille. Å øke kommunens lånegjeld slik at renter og avdrag tar det som sårt trengs av midler som burde vært tilført driften i kommunen kan ikke fortsette. De som nå har overtatt den politiske styringen av kommunen står overfor en stor oppgave i tiden som kommer.

Som det fremgår av dette innlegget så kan de som har det politiske ansvaret til enhver tid mene hva som er det rette svaret på alle forhold, og hva som har skjedd.

Slik jeg ser det så er kommunen nå tilbake til der den var for 8 år siden.

Det er nå opparbeidet et premieavik på 269 millioner som må utgiftsføres i regnskapet de neste 8 til 10 årene (over 30 millioner pr. år).

Dette forholdet «erstatter» det gamle underskuddet på 289 millioner som nå er betalt.

Det mest alvorlige er allikevel at lånegjelden er blitt dramatisk høy, så høy som den aldri vært i kommunen noen gang.

Dette har rådmannen advart sterkt imot de siste årene ved at her må det settes av penger for eventuelle rentehevninger eller for andre uforutsatte kostnadsøkninger.

De som har overtatt det politiske ansvaret i kommunen nå, har ikke kommet til noe «dekket bord». Utfordringene vil være store i tiden som kommer.

I budsjettet som blir lagt fram i desember for 2020 vil det fra Pensjonistpartiet bli lagt fram hva vi mener nå bør skje for å sikre velferden i kommunen.

At avgiftene skal fortsette å øke slik de har gjort de senere årene, må det bli slutt på. Den gjennomgangen som her har skjedd er for å belyse at en historie har ofte flere sider.

Avslutningsvis.

Det er alltid flertallet i kommunestyret som bestemmer og som er ansvarlig for de både positive og negative resultater som kommer.

Så må en stå for de vedtak man selv er med på, og ikke prøve å legge det over på andre, eller ta æren for det andre mennesker har fått til.

Når det gjelder kommunal økonomi, så vil aldri jeg stemme for å ta i fra eldre helt nødvendig pleie, eller ta fra skoleelever lovpålagt og nødvendig spesialundervisning for at kommunen skal vise til positivt resultat på bunnlinja.

En kommune kan aldri drives som en bedrift der man sier opp ansatte fordi man skal ha et positivt resultat. Det er innbyggernes behov som bestemmer hva som blir gitt av tjenester.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags