- Jubilanten
– Stopper dette toget i Liege? Spørsmålet ble stilt på så dårlig fransk at konduktøren bare trakk på skuldrene. Men toget stoppet i den belgiske byen, og dermed kunne Lasse Henriksen gå av og starte sine legestudier der alt av undervisning og forelesning foregikk på det språket han kunne svært lite av. – Faktisk kunne jeg bare vanlig «gymnas-fransk», men i løpet av de tre årene jeg var der og fullførte 1. avdeling, lærte jeg språket. Det har jeg hatt mye glede av senere da vi har reist mye i Frankrike og også fått venner der, sier han. Interessen for å lære flere språk har for øvrig gjort at han i dag også behersker tysk, italiensk og spansk. Og når vi spør hvor god han er, mistenker vi at han holder et bra nivå når han litt beskjedent gir seg selv karakteren «greier meg godt».
Yrkesvalget kan for øvrig ikke sies å være noe han hadde forutsett særlig lenge . – Nei, det var først de siste 14 dagene på gymnaset at tanken slo meg: Kanskje jeg skal bli lege? Da var selvfølgelig ikke karakterene gode nok til å komme inn i Norge, og jeg håpet å få nok tilleggspoeng ved å jobbe to år som pleiemedhjelper på Rikshospitalet. Lærerike år som ga mye motivasjon, men ikke nok poeng. Dermed ble det først Belgia, der det også ble giftermål da Else Marie kom nedover som ferdig sykepleier. Men de fire siste årene av utdannelsen tok jeg i Oslo, og siden ble det flytting til flere steder på Vestlandet før det ble Sarpsborg i tre år. Tilbake til Halden kom jeg i 1986, først sammen med tre andre på Borgergata Legekontor, og siden ble det «Legene på Brygga» i hyggelig kompaniskap med Anne Hasle.
– Jeg har i det hele tatt hatt 40 fine år som doktor sammen med gode kolleger. Dessuten har jeg blitt kjent med mange hyggelige mennesker, ja, hele familier. Og det er jo en god opplevelse når du kan møte på tidligere pasienter i dag som gir uttrykk for å ha satt pris på det jeg har gjort. Litt betenkt er jeg imidlertid når det gjelder fastlegeordningen i dag. Flere oppgaver gjør at man er presset på tid, og det kan være uheldig i forhold til samtalen med pasienten.
Lasse Henriksen er altså pensjonert lege for flere år siden, men har ingen problem med å fylle fritida, som egentlig bare er 50 %. Den andre 50-prosenten fylles av et engasjement i eSmart Systems på Remmen.
– Her er jeg med å utvikle et program for bruk av kunstig intelligens innen helse til bruk på legevakta for kontakt med pasienter i kommunehelsetjenesten. Dette er et samarbeid mellom bedriften og Halden kommune for å gi en tryggere hverdag for pasienter med kroniske sykdommer der pasientens tilstand kan overvåkes og eventuelle tiltak iverksettes. Spennende, og så må jeg jo si det er hyggelig for en godt voksen mann å bli tatt så godt imot i et vesentlig yngre kollegium, tillegger han smilende.
Han gikk sine første skoleår på Fosseløkka skole, og kanskje var det den stupbratte skoleveien fra Grimsrødhøgda via Våkemark som la grunnlaget for god helse og et aktivt mosjonsliv i voksen alder. For i barndommen var han aldri spesielt idrettslig aktiv, men det manglet ikke på andre interesser. – Musikkinteressen kom tidlig og er der fortsatt, likeså interessen for tegning og maling som lever i beste velgående. Jeg har alltid likt å skape noe med hendene, og det har også resultert i noen hjemmelagde møbler. Men gleden ved et aktivt mosjonsliv har kommet senere. Og det er nok mang en haldenser som har sett den løpende doktor'n på vei til og fra jobb.
– Ja, jeg har til og med løpt på legebesøk, smiler han. -I det hele tatt har jeg alltid lagt trimmen i tilknytning til jobb, så da jeg jobbet i Sarpsborg, brukte jeg sykkel hver dag.
Sammen med kona og gode venner kan han også se tilbake på mange flotte fotturer i Italia, Sveits og Frankrike. – Det har gitt oss mye, og vi har også brukt sykkelen gjennom Frankrike fra nord til sør. Rett og slettet mange fantastiske opplevelser, minnes han. Dessuten var årene på Vestlandet med på å gi han et spesielt forhold til sjøen, og siden han etablerte seg i Halden på 80-tallet har han hatt seilbåt. -Det er på en måte hytta vår som vi tar med oss og bruker store deler av året.
Han har ingen spesielle betenkeligheter ved å runde 70 år og er glad for god helse, familieliv og gleden over barnebarn. Men han har også sett og lært at det gjelder å ta vare på dagene. Selv kan han fortelle om en alvorlig sykkelulykke for noen år tilbake.
– Litt uoppmerksomhet nedover en bakke var nok til at pedalen kom inn i autovernet, og jeg veltet og ble slått bevisstløs. Kjeven ble knust, jeg fikk et stort kutt på halsen og sju tenner slått ut i tillegg til kragebensbrudd. Dramatisk, men i dag kan jeg jo si jeg var heldig siden jeg slapp fra det uten ettervirkninger.