Som medlemmer av Hovedutvalget for undervisning, oppvekst og kultur synes vi det er riktig å kommentere innleggene som leder for hovedutvalg Fridtjof Dahlen har i HA 19. august og Rødt sitt tilsvar til dette 7. september. Det blir her fra de to partiene understreket hvor mye mer som disse vil gi til skolene enn det som ble vedtatt i kommunestyret når det gjelder økonomiplan 2023 – 2026.

Det dreier seg her om flere 10-talls millioner som her kan bli tilført til skolene fra de partiene om deres økonomiplaner hadde blitt vedtatt. Det ble de altså ikke. Begge partiene stemte på felles forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiets økonomiplan i «annen runde» når deres egne planer var nedstemt. Slik er politikken når partier er forpliktet til å stemme slik at vi får vedtatt en økonomiplan.

Det som er Pensjonistpartiets klare oppfatning når det gjelder økonomiplanene 2023 -2026, er at alle er fullstendige urealistiske med grunnlag i den politikken som nå føres i kommunen. Hva er grunnlaget for å mene det?

Utgiftene øker, og inntektene blir mindre i tiden som kommer.

Det blir stadig mindre penger til driften av de store sektorene som skole, helse, NAV og kultur. Det viser ikke minst kuttene som har skjedd gjennom flere år og vil fortsette. Hvorfor skjer det? Det er i hovedsak tre forhold som er/blir framtredende. Kommunens samlede lån nærmer seg 5000 millioner, hvor renter og avdrag skal betales.

Som alle nå ser så stiger rentene betraktelig. Partiet Rødt er en av de to partiene som vil låne mest (ved siden av MDG). Hvis det går slik det ser ut nå, at det blir vedtatt en arealplan som vil legge en kraftig demper på videre vekst i kommunen, så vil det medføre reduserte inntekter til «kommunekassa» som igjen medfører innsparinger i driften av kommunen. Det er alt i dag for stor avstand mellom inntekter og utgifter når det gjelder kommunens løpende drift. Det viser de «disposisjoner» som skjedde i regnskapet for 2021. For at det skal bli vedtatt regnskapsmessig overskudd har det bare de 3 siste årene medført at premieavviket har økt med 147 millioner, bare i 2021 med 88 millioner.

Hva betyr det? En kommune som ikke klarer å betale over sin løpende drifts pensjonspenger for sine ansatte til sin pensjonskasse og utgiftsfører ikke det i driftsregnskapet, men lar det stå i balanseregnskapet holder ikke over tid. Der står det nå ca. 443 millioner som skal utgiftsføres de neste 6 årene. Det her burde oppta nevnte partier som tror dem har mer penger enn alle andre.

Statsbudsjettet kommer 6. oktober.

Det er gjennom så å si hele dette året signalisert at når regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett for året 2023, så vil det bli kraftige innstramminger. Prisstigningen skal ned koste hva det koste vil. Rentene vil øke for at det skal skje.

Skatter og avgifter i kommunen vil fortsatt øke langt utover pris og lønnsstigningen som det nå har gjort i mange år. Det er alt opplyst til oss politikere at vann- og avløpsgebyrene vil økes med til sammen ca. 30 % i 2023. Det er med andre ord helt andre tider som nå vil komme. Er kommunen forberedt på den økningen slik politikken utføres i Halden nå?

Vårt svar i Pensjonistpartiet er nei. Vi la derfor ikke fram noe forslag til økonomiplan nå i sommer. Vi mente at vi nå burde bruke tiden til å skaffe oss oversikt over hvor det bærer av sted for innbyggerne i kommunen. Løfter om mer penger til ikke minst skolene vil medføre at andre steder må det strammes inn. Det er vi i Pensjonistpartiet klar over. Vårt budsjett for 2023 vil derfor inneholde store omprioriteringer i forhold til det som gjeldende økonomiplan legger opp til. Det er valgår i 2023

Derfor kan ikke politisk nivå bare fortsette med en kurs som ble fastlagt i 2019 når en ser de store overskridelsene som nå skjer i flere «prosjekter» som nå er under arbeid.

Nils Sagstuen og Per Egil Evensen

Medlemmer av Hovedutvalget for undervisning, oppvekst og kultur