Bygningen ble reist under krigen, og ble i de første etterkrigsårene et kjærkomment hjem for flyktninger fra Polen, Russland og Jugoslavia. I tillegg ble det hentet jøder fra DP-leire i Europa til Norge i 1947, og flere ble plassert her.

I etterkant ble rivningsvedtaket påklaget av Idd og Enningdalen Historielag, og prosessen er satt på vent.

Søkte om dispensasjon

Det var firmaet Norgeshus Ø-Bygg som søkte Viken fylkeskommune om dispensasjon fra Halden kommunes kommuneplan til å rive bygget. Men det er Erling Grimsrud AS som eier bygget.

Grunnen til at det er Norgeshus Ø-Bygg som står som ansvarlig søker, er fordi det er de som skal kjøpe tomta av Erling Grimsrud AS. Men det er først når HV-brakka er revet.

Søknaden om riving ble godkjent av Viken fylkeskommune.

– Jeg gir den bort, og har ingen motforestillinger mot det hvis noen ønsker å flytte huset. Jeg håper at det ikke strekker ut i tid, dette forsinker byggeprosessen, sa daglig leder Ronny Grimsrud til HA i februar i år.

Ønsker å drøfte muligheter

I juli i år sendte avdeling Byggesak en forespørsel til Statsforvalteren om å drøfte muligheter for å flytte bygget til en annen lokasjon på Ystehede.

«Kommunen har i samarbeid med avdeling for Kulturarv i Viken fylkeskommune og Idd og Enningdalen historielag, forsøkt å komme fram til en løsning for bygningen» står det i brevet.

De har sett seg ut en tomt lenger ned mot Skriveøya:

«Denne eiendommen ligger både i et LNFområde og i 100-metersbeltet, og er regulert til friluftsformål i reguleringsplan F2. I reguleringsplanen står det at området er avsatt til uteopphold for rekreasjon og opphold for allmennheten, og kan benyttes i henhold til bestemmelsene i friluftsloven. Formålet med planen har vært å tilrettelegge for friluftsliv, og det ser ut til å være regulert inn byggegrense.»

Forsker fra Narvik

En av dem som har engasjert seg i byggets historie, er Michael Stokke. Han er forsker og historiker ved Narviksenteret.

– Jeg synes nok at det er best å ha brakken der den alltid har stått. Det var her i området alt skjedde. Det blir ikke det samme å formidle historien et annet sted, selv om det selvsagt også går an. Det skjer ofte at museer viser historier fra andre steder. Jeg mener at vi trenger noe fysisk for lettere å kunne kjenne på historien og da henger bygningens historie sammen med området rundt, svarte han da vi spurte om en flytting av bygningen kan være aktuelt.

Når kommunen nå ønsker å diskutere flytting av bygningen, kan det være en minnelig løsning for å bevare huset og fortellinga som kommer med det, og samtidig unngå utgifter som kan ligge i en erstatning til Ø-bygg for den markedsprisen de skal betale.

«Viktig lokalhistorisk bygning»

Det var altså Idd og Enningdalen Historielag som klaget inn rivingsvedtaket. Laget leder, Svein Norheim, skrev i klagen at «dette er ikke en av de mest prangende bygningene i Halden kommune. Allikevel har den en historie som gjør at den er en viktig lokalhistorisk bygning.»

Han sier at han er kjent med at kommunen utreder alternativer.

– Vår prinsipielle holdning er at bygget skal ligge der det ligger, sier han som utgangspunkt.

Det er altså det prinsipielle i hans holdning, men han er også åpen for å finne løsninger.

– Jeg sendte et brev til kommunen før sommeren og foreslo at de kan se på et makeskifte med Erling Grimsrud AS. Kommunen eier nærliggende områder som ikke er utbygd, og som nok er mer attraktive tomter enn der bygningen står nå, sier han.

Les også

Ystehede var det første hjemmet familien fikk

Bedt om kostnadsvurdering

Han begrunner også forslaget med at dette kan være en løsning som kan være mindre kostbart enn å flytte hele brakka.

– Det koster skjorta å flytte en slik bygning. Jeg har bedt dem om å vurdere kostnadene ved disse løsningene. Dessuten er det tidligere gjort funn av flintsten i sandtaket da det ble gjort undersøkelser i 1991-1992, og det kan fort ligge under brakka også. Og det er utgravinger som utbyggerne må stå for, og kan være tidkrevende, sier han.

Han bemerker selv at heller ikke det trenger å være en enkel løsning.

– En komplikasjon er at det ved erstatningstomt der jeg foreslår også kan bli arkeologiske utgravinger, sier han.

I brevet til statsforvalteren skriver også kommunen at huset – i den nye plasseringen nærmere Skriverøya – kan få en annen funksjon.

«Tanken bak flyttingen er at bygningen kan benyttes til allmennyttig formål, og vi utreder muligheten for at den kan benyttes som kystledhytte. Oslofjordens friluftsråd stiller seg positive til at bygningen kan bli en kystledhytte.» står det i brevet.

– Det er positivt tenkt å bruke den som en kystledhytte, men jeg er ikke sikker på at det er en gevinst for dem med en slik løsning. I tillegg til en kostbar flytting, må man eksempelvis ha et tilbygg med toaletter, siden dette nå ligger i kjelleren på bygget, sier han.