Gå til sidens hovedinnhold

Om fortetting og byreparasjon

INNHOGG

I forbindelse med den siste tidens diskusjoner rundt arealplanen, behovet for fortetting og planene for Tyska, Jernbanetomta og Sauøya, gikk Naturvernforbundet nylig ut med et kart der potensialet for boligutbygging i sentrum er skissert. Et kart som viser at 94.500 m2 per i dag er uutnyttet, ved en tenkt gjennomsnittshøyde på 3 etasjer. Jernbanetomta og Grønland er tatt med, samt noen mindre pågående prosjekter og en del brann- og rivningstomter som nå i stor grad fungerer som parkerings- og lagerplasser.

I likhet med Naturvernforbundet ønsker også jeg å slå et slag for fortetting i den eksisterende byveven. Alle disse åpne sårene i byen vår burde bebygges, og aller helst før man tillater nedbygging av natur. Infrastrukturen er jo der! Fortetting på disse tomtene ville være vinn-vinn for tilflytting og attraktivitet, og med debatten vi nå står i er det betimelig å oppfordre eiendomsbesittere, kommunen og bevaringsinstanser til å finne sammen og utvikle sentrum.

For å vise med et eksempel hvordan denne typen fortetting kan gjøres har jeg gjort et lite studie for Kvikkeplassen (som eies av kommunen), og i tillegg vist hvordan en innsnevring av Olav V’s gate kan ta seg ut. I et leserinnlegg 26. oktober HA skisserte jeg hvordan Olav V’s gate med enkle grep kan gjøres om til to felt med parkering gatelangs. Dette som en avlastning for parkeringen på Torvet, og for å både senke farten, gjøre trafikkbildet mer oversiktlig, bedre støysituasjonen for dem som bor her, og ikke minst gjøre Olav V’s gate mer trivelig å ferdes i som fotgjenger. Peder Colbjørnsens gate som leder en fra Torget og opp til festningen er historisk sett en av de viktigste gatene i Halden. Da Olav V’s gate ble anlagt viet man fint lite oppmerksomhet til denne koblingen, og det er i dag ikke spesielt intuitivt eller trivelig å ta seg over Olav V’s gate og forbi Kvikkeplassen for å komme seg opp til festningsporten. Både for innbyggere og for turister burde denne utflytende asfaltjungelen gjøres noe med, og Peder Colbjørnsens gate få igjen verdigheten sin.

På Kvikkeplassen langs Adelgata var det en gang to flotte bygårder, særlig Schlyttergården fra 1826 som ble bygget om til funkisstil og til slutt revet på 1970-tallet til fordel for en Gulf bensinstasjon. Bygårdene og selv bensinstasjonen er for lengst borte, og igjen står murene som avgrenser det som i dag er parkeringsplass for mange i området. For at ikke parkeringsbehovet skal være et angrepspunkt mot utvikling av tomten har jeg tenkt et parkeringsanlegg under tak i bakkant av leilighetene i første etasje (se innkjøring fra Peder Colbjørnsens gate). Lokket over blir da dels bebygget og dels bakgård/uteområde. Og for at ikke arkitekturen skal være et angrepspunkt med hensyn til bevaring og tilpasning er de to byggene utformet i historisk stil og med nøkterne høyder, det ene i murverk og det andre i tre. Her er det 1730 m2 bolig, og 850 m2 parkering på bakkeplan – midt i sentrum!

Gjennom debatten som har rast virker det som om mange tenker på fortetting som noe negativt. Jeg håper med dette jeg klarte å illustrere hvorfor fortetting for meg er positivt ladet – gjennom byreparasjon.

Kommentarer til denne saken