Gå til sidens hovedinnhold

Om flyktningdebatten: – Ikke farlig å være raus så lenge andre betaler

FRITT ORD

Jeg fulgte med siste kommunestyre som var, hvor debatten om å ta inn flere asylsøkere kom opp.

Argumentasjonen på de fleste som var til stedet gikk på at, «vi som er så rike skal vel stille opp for folk som flykter fra krig».

Et parti roste asylantene opp i sky for at dem bidrar så mye tilbake til samfunnet og hvor en sak ble særlig trukket frem, en kvinne som sa hun ofret seg for barna, slik at to av hennes barn sågar er i arbeid både på en Rema 1000 butikk og på Kalnes sykehus.

Den argumentasjonen ville jeg ønske å se noen bruke på en kvinne født og oppvokst i Norge, at hun «ofret seg» som egentlig betyr for oss nordmenn, hun gadd ikke ta hverken utdannelse eller jobb slik at hun «bare» var hjemme med barna sine.

Personlig har jeg venninner som ikke ofret seg for barna og har i dag barn som både er advokater og leger.

Så en som kommer hit som flyktning har vi altså ikke samme krav til som våre egne, så lenge det er kvinner?

Er likestilling noe vi kastet på båten eller?

Selvfølgelig kan vi snakke om økonomi når vi snakker om å ta imot flyktninger, hvorfor skal denne saken være noe annerledes en eks gratis skoleskyss?

Begge sakene er avhengig av økonomisk hjelp fra en kommune.

At staten tar en del av utgiftene i en startfase betyr ikke at kommunen ikke får utgifter i forbindelse med å ta imot flyktninger, selv om det ikke kommer frem i en egen rubrikk under et kommunebudsjett, så vil de likefullt være til stede.

Det som ville vært spennende er å se et eget regnskap for asylsøker slik at folk som bor og betaler skatt i en kommune selv kunne vurdere det, men det er jeg redd for ikke vil bli vist offentligheten.

Selv om det offentlige skal betale kalaset så er det til syvende og sist folket, altså deg og meg som er med å betale dette.

Hvor godt er de integrert de som kom hit i 2015?

Kan de norsk, er de i arbeid eller er de å finne i statistikken på sosialbudsjettet?

Ville folk ha tenkt annerledes om en personlig måtte bidra økonomisk til å hjelpe asylsøkere? Jeg vil nok tro det.

Vi snakker ikke bare om å husere folk, vi snakker om å innlemme mennesker fra andre land, kulturer religioner og ideologier, hvordan synes vi at det egentlig har gått?

Det kan vi se i en del statistikker om, og det er en grunn for at en del politiske partier nå har får gjennomslag for økt penger til politiet for å motarbeide økning av gjengkriminalitet i så kalte utsatte områder.

Hvordan er statistikken for hvor mange som har fullført skolegangen etter de kom til div kommuner, eller tatt seg en utdanning?

At det finnes dem som fullfører skolegang og får seg en utdanning er supert, det er det som skal til for å få til en perfekt integrering, men det forsvarer fortsatt ikke dem som aldri gjør det.

Og skal vi bruke felles penger på dette, så tror jeg nok mange vil vite at det fungerer til det beste for dem som kommer hit og dem som betaler for det.

Så da vi kunne lese i avisen at ordføreren gikk ut og fortalte om at kommuneøkonomien var i en slik tilstand at her etter så ville «godt nok være bra» så føles det merkelig at det ikke er problemer å få inn nye asylanter.

Selv om det er penger som følger dem som kommer hit i en overgangsfase, så ser det altså ikke ut som de trenger å forholde seg til ordførerens «godt nok er bra».

At noen mener en ikke kan stille spørsmål om enten de økonomiske sidene eller bekymringer omkring kvinnesyn, kriminalitet eller hvordan den generelle integrering fungerer, så tar en feil.

Så lenge vi er borgere under samme flagg, så kan vi både stille spørsmål om økonomi og at vi alle skal følge samme lover og regler, uten å bli kalt hjerterå, rasist eller andre ukvemsord.

Personlig synes jeg det er tragisk at mange millioner mennesker i dag er på flukt fra kriger, forfølgelser og annet, så skulle jeg ønske at verdens rikeste land kunne sette press på de land som tydeligvis heller prioriterer krig enn fredsarbeid for sitt folk.

Skal vi hjelpe flere mennesker i verden må vi først sjekke at økonomien klarer det, vi kan starte med å legge til rette slik at folk som vil flytte hit med sin bedrift eller starte eget her i kommunen får skattelette.

Les også

Mener det ikke er behov for å bosette flere flyktninger i Halden

Les også

Kommunedirektøren vil legge ned tjenesten: - Vi er en døråpner inn i det norske samfunnet

Kommentarer til denne saken