I dag morges har jeg sittet og lest mange kommentarer på nettet, og det er trist at denne saken skal gjøre at all omsorg i byen vår svertes og dømmes nord og ned?

I 12 har har jeg jobbet som frivillig og selvfølgelig gratis hjelp på flere av Haldens institusjoner. Derfor mener jeg å ha en god erfaring med det arbeidet som utføres av pleiepersonalet. Men jeg må understreke at jeg ikke har erfaring fra omsorgsboliger.

Og hva har jeg opplevd? Jo, jeg opplever at de som bor der blir møtt med vennlighet, et lite klapp på ryggen eller kinnet og ikke minst et godt smil, og dette på tross av at de har det travelt med alle oppgavene de har med stell og daglig omsorg!

Ofte har jeg tenkt, at nei, det er ikke vondt å bli institusjonsbeboer i Halden!

Det er klart at det finnes «brotne kar» i alle yrker, men jeg vil påstå at vi er heldige med de som jobber i helsesektoren hos oss! Jeg vet jo også at det drives kontinuerlig kursvirksomhet for pleiepersonalet, både for de som er utdannet til jobben og for de ufaglærte! Dette borger for en kontinuerlig kvalitetsforbedring! Jeg har selv deltatt på noen samlinger og der møtt aktive og vitebegjærlige deltakere!

Les også

«Marie» bodde i en omsorgsbolig i Halden og ble sendt til sykehuset med egen avføring i munnen - Nå ligger hun i en umerket grav

Det er ikke lett å bytte fra en selvstendig hjemme tilværelse til å måtte tilbringe tiden på institusjon! Det gjelder enten en er dement eller har store fysiske utfordringer. Jeg har opplevd at mange har en vanskelig overgangsfase, og det kommer bemerkninger som « jeg har ikke bedt om å komme hit!» eller « kan du hjelpe meg hjem til mamma?» I innkjøringsfasen trenger beboerne både mye oppmerksomhet og omsorg både fra personalet og fra de pårørende! Det er påkrevet for at innkjøringsperioden skal bli god og at man skal trives!

Jeg er kanskje ikke objektiv i mine uttalelser, men tror at ved å snakke ned helsesektoren, skader vi både de som jobber der og ikke minst de som mottar hjelp!

Så til slutt: er alt bare bra i Halden? Jeg husker at jeg en gang fra talerstolen i kommunestyresalen sa at jeg var redd for å dø bak et skjermbrett på sykehjemmet og sa noen år senere på samme sted at jeg var redd jeg ikke engang ville få et skjermbrett. I dag vil jeg vel heller si at jeg er redd jeg ikke vil få en sykehjemsplass om jeg kommer i den situasjonen at jeg skulle trenge det! Når eldre blir spurt sier de selvfølgelig at de vil bo hjemme så lenge som mulig.

Jeg er redd at denne uttalelsen brukes for alt den er verdt og mere til! Sykehjemsplasser legges ned, og i verste fall dør folk før de får nødvendig hjelp på institusjon! Denne uttalelsen vil nok bli benektet av administrasjonen.....

OG HELT TIL SLUTT: ikke la den usigelig triste skjebnen til «Marie» brukes til å snakke ned den offentlige omsorgen for hjelpetrengende i byen vår, men la oss alle sammen samarbeide om at slikt ikke skal skje igjen!