Det var en trist melding vi mottok fra Bergheim Bo- og Aktivitetssenter for en tid siden at Olav Letting var død nær 92 år gammel.

Olav bodde på Bergheim fra det var nytt etter å ha bodd på Halden sykehjem – senere Helsehuset i ca. 15 år. I alle disse årene hadde jeg den glede å besøke ham gjennomsnittlig en gang pr. uke. Det var aldri kjedelig å besøke ham. Han hadde en fantastisk hukommelse og kunne helt til det siste fortelle om opplevelser – nye eller gamle jeg aldri hadde hørt om.

Som mange kjenner til hadde Olav en fantastisk musikk-karriere, og det var ingen ende på historier og opplevelser fra et rikt musikkliv. Interessen for gitar startet egentlig som 6 åring da han lærte de første grepene av tante Borghild. Etter hvert gikk det slag i slag, og fra 20 års alderen spilte han sammen med andre musikere på passasjerbåter «world wide», samt på mange forskjellige hoteller i Norge og Sverige, bl.a. sammen med en annen «Tistdæling» Egil Pettersen.

Olav sto tilmeldt i Musiker- og Artistformidlingen i Oslo, og det manglet ikke på oppdrag. Han kunne fortelle om utallige hoteller, og at han hadde vært i 63 forskjellige land. Vår kjente gitarist Claes Neeb fikk sin første gitaropplæring av Olav.

Undertegnede ble kjent med Olav for ca. 40 år siden og har siden den gang hatt et nært vennskap med ham. Jeg vil aldri glemme de hyggelige sommerfestene på Sund gård i Aremark – ei heller «de lune, gode kveldene» på Kjempehaugen i Tistedal da han fikk lagt ved i svartovnen og kom med to av sine standard-uttrykk: «Nå tar vi oss en forfriskning» eller «Nå er det sjarm i kåken». For det ble sjarm i kåken, og det dreide seg alltid om musikk i en eller annen form – gitarspill, C.D., radio eller prat om musikk og musikkopplevelser.

Det var her jeg skjønte at Olav hadde «absolutt gehør». Han hadde i det hele en meget stor musikkforståelse og trakterte kontrabass like godt som solo- eller rytmegitar. Etter min mening kunne han på mange måter sammenlignes med den kjente gitaristen Robert Normann.

I en eller annen sammenheng har han akkompagnert eller spilt bass for mange kjente norske og svenske artister, f.eks. Nora Brockstedt, Inger Jacobsen, Rolv Wesenlund og mange flere. De siste årene i sin karriere spilte han sammen med Kjell Kraghe, og han var med på mange konserter i svensk radio.

Det fører for langt å gå mer i detalj her, men nevner en opptreden i Halden Nærradio en gang på 90-tallet hvor han spilte tilfeldige melodier etter innringernes ønske i mer enn en time. Så vidt jeg husker var det bare to melodier han ikke ga seg i kast med.

Musikk var en viktig del av Olavs liv, men vi må heller ikke glemme mennesket Olav. Jeg har aldri møtt et menneske som var så lite materielt opptatt, og følgelig var han aldri misunnelig på noe eller noen.

Han hadde et rolig vesen og snakket lett og fordomsfritt med alle og hadde alltid noe positivt å fortelle eller gi bort. Jeg hørte aldri han sa noe negativt om noen av pleierne på Helsehuset eller Bergheim. Han var snill og vennlig mot alle, og pleierne var genuint glad i Olav – et gjensidig forhold. Flere har gitt uttrykk for et stort savn da han ble borte.

Vi lyser fred over Olavs minne.