Gå til sidens hovedinnhold

Økonomiplanen bestemmer hva som skal skje i kommunen

Artikkelen er over 1 år gammel

FRITT ORD Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Formannskapets behandling

Det ble i formannskapsmøtet torsdag 6. juni lagt fram Økonomiplan for 2020--2023 fra de forskjellige partiene. Planen ligger nå ute til offentlig ettersyn i 14 dager før den behandles i kommunestyret hvor den endelig behandles.  Økonomiplanen har som grunnlag det forslag som rådmannen med sine medarbeidere har utarbeidet. Som det tidligere er redegjort for i innlegg fra Pensjonistpartiet så har rådmannen nå lagt opp til at flere av de store investeringene må sees i et 10-års perspektiv på grunn av de store låneopptakene som nå har skjedd over flere år i kommunen. Han mener videre at det må opparbeides fond hvor det avsettes kapital som kan møte hendelser som rentehevelser samt reduserte overføringer fra sentral politisk ledelse til kommunene. Det siste er det klart vil skje på grunn av at de store overføringene til "kommune Norge" ikke kan fortsette, det tåler ikke landets økonomi. Tidligere vedtatte tiltak/prosjekter som kommunestyret har vedtatt er nå av rådmannen fjernet fra investeringsbudsjettet, unntatt stort sett det som går på selvkostområdene som kan direkte overføres på innbyggerne ved at skatter /avgifter økes. Her har vi i Pensjonistpartiet klart markert at denne takten som her skjer må dempes betraktelig.

Hvordan møter så partiene dette?

Først og fremst kan det slås fast at de partiene som ønsker å rive Os kole så ligger kursen fast. Høyre, Venstre, Krf og Arbeiderpartiet står fast ved dette. Dette fremgår av den fremlagte økonomiplanen.  Mot dette så står FRP, SV , PP, Rødt, MDG og SP. Videre så ønsker både posisjonspartiene og Arbeiderpartiet å låne enda mere penger enn rådmann. Rådmannen foreslår at det i de neste 4 år skal foretas låneopptak på ca. 1040 millioner (budsjettskjema 2 A) mens posisjonspartiene vil låne ca. 1253 millioner og Arbeiderpartiet ca. 1068 millioner. Dette medfører at kommunen i 2023 vil måtte betale over 70 millioner mere i renter/avdrag en det som fremgår av regnskapet for 2018 pr. år. I tillegg til dette så skal det avsettes på fond i driftsbudsjettet (budsjettskjema 1A) ca. 40 millioner hvert år, tilsammen 160 millioner som skal møte uforutsatte hendelser som bl.a. rentehevelser. Arbeiderpartiet avsetter for samme periode ca. 100 millioner. Pensjonistpartiet mener det er nok med ca. 37 millioner for hele perioden. I tillegg til dette så skal kommunen utgiftsføre over driftsbudsjettet de nærmeste årene ca. 269 millioner som er utbetalt til Halden Kommunale Pensjonskasse etter en fastlagt plan. Hvorfor denne økonomiske oversikten fra oss i Pensjonistpartiet?

 Hva er konsekvensene?

Når en ser på hvilke summer som er avsatt til undervisning/oppvekst, helse/omsorg, kultur/idrett og teknisk sektor fra flere partier så er det ikke mulig å gi alle de tilbudene som det er blitt redegjort for i HA de senere dagene. Det fremgår klart av de beløp som er avsatt til de områder som her er nevnt. Det er enda også foreslått mindre til sektorer en det rådmann har i sitt forslag. Rådmannen sa at når han la fram sitt forslag til økonomiplan så var det en videreføring av det som budsjettet for 2019 la opp til. Hvis en tar for seg lønns/prisstigningen fram til 2020 på 2,5% til 3.0% er det ikke noe mere økonomiske midler til disposisjon i 2020 en det er i 2019. Dette er en realitet som en må forholde seg til på grunn kommunens gjeldsoppbygging som det her er legges opp til.

Pensjonistpartiet vil komme nærmere tilbake til hva som blir konsekvensene innenfor de forskjellige sektorer om flertallspartienes Økonomiplan blir vedtatt uten at endringer finner sted i kommunestyremøte 20 juni.

Kommentarer til denne saken