**Se en større oversikt over hva som blir dyrere og billigere i 2023 nederst i saken**

– Jeg blir bekymret som lokal banksjef.

Det sier Anne-Elise Borgeteien til Romerikes Blad. Hun er banksjef og følger den økonomiske situasjonen tett. Den siste tiden har de opplevd en økt pågang fra bekymrede nordmenn.

– Det har vært en gradvis økning av henvendelser gjennom høsten. Noen er tidlig ute med å ta kontakt fordi man hører om endringene, mens andre tar kontakt etter at endringene har inntruffet. En undersøkelse som ble gjort tidligere i år viser at 54 prosent er bekymret for økonomien med økte kostnader i tiden som kommer, sier Borgeteien.

– Tærer på

En undersøkelse gjennomført av Ipsos for DNB i desember, viser at det i år har vært tre av ti som opplever at de ikke kan betale regninger på forfall.

– Det er ikke en god følelse. Den psykiske helsen og den økonomiske situasjonen henger sammen. Det tærer på psyken hvis man ikke klarer å betale regningene, sier banksjefen.

Økte renter, rekordhøye strømpriser og dyre matvarer er bare noe av det som har gjort et innhogg i nordmenns økonomi.

– Vi opplever pågang fra kundene våre som ønsker råd og som ønsker hjelp til å takle den økonomiske situasjonen vi står i nå. Vi har mindre kjøpekraft enn på mange år og vi har lagt til oss vaner som vi ikke lenger har råd til. Disse vanene er heller ikke så enkle å kvitte seg med. Vaner er ofte så rutinepreget at man ikke ser de og kan endre de før de er «lokalisert» eller synliggjort, sier Borgeteien.

Flere sparetips

Banksjefen oppfordrer nordmenn til å prate mer om økonomi. Dette vil også bidra til bedre oversikt over egen økonomi, mener hun.

– Det første man bør gjøre er å være nysgjerrig på egen økonomi. På den måten er det enklere å få bedre oversikt over hva pengene dine brukes til og det blir enklere å justere forbruket. Jeg har full forståelse for at det er tøft og at det kan virke skremmende. Derfor bør du be om bistand fra noen du har tillit til. Det kan være en kollega, venn eller et familiemedlem. Du får en god følelse ved å ha oversikt, sier hun.

Borgeteien forteller videre at det kan være lurt å se på de faste og variable utgiftene.

– Er det noe jeg kan bortprioritere eller er det noe jeg kan justere? Penger og god psykisk helse handler ikke nødvendigvis om hvor mye penger du har. Det handler om hvor god oversikt du har. I disse dager har vi ikke råd til det samme som tidligere. Da er det lurt at du og eventuelt familien finner ut hva som er viktig for dere og prioriter pengene deretter.

– Klapp deg selv på skuldra

Tall fra julehandelen viser at en av fire har vært avhengig av å benytte kredittkort for å dekke opp under jula. Borgeteien råder deg til å bli kvitt den dyre gjelda først.

– Har du brukt kredittkort så betaler du ned det først og feirer hver gang du har betalt. Vær glad og klapp deg selv på skuldra når regningen er betalt, sier Borgeteien som også understreker viktigheten av å opparbeide seg en buffer:

– Ikke bruk penger du ikke har og spar til en buffer. Det er aldri for sent å opparbeide seg en buffer. Om du sparer 100, 1.000 eller 5.000 i måneden så er det en god følelse å vite at du har en buffer i tilfelle det skulle oppstå noe uforutsett.

Dette er noe av det som blir dyrere og billigere i 2023:

Strøm:

Mange har nok blitt skremt av rekordhøye strømregninger i året som har gått. Ekspertene frykter at strømprisene kan nå nye høyder denne vinteren. Regjeringen har valgt å forlenge den midlertidige loven om strømstøtte til husholdninger fra 1. januar og ut 2023.

Under fremleggelsen av statsbudsjettet opplyste regjeringen i en pressemelding at det blir stønadsgrad på 90 prosent fra og med desember til og med mars 2023, en stønadsgrad på 80 prosent fra og med april til og med september 2023 og en stønadsgrad på 90 prosent fra og med oktober til og med desember 2023.

Dette gjelder også for fellesmålt husholdningsforbruk i borettslag og sameier.

– Strømprisen har allerede skapt betalingsproblemer for dem som allerede hadde det trangt økonomisk. Men strømstøtten hjelper jo på, og den blir heldigvis videreført, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl i en pressemelding.

90 prosent i strømstøtte får du dersom gjennomsnittlig spotpris der du bor i løpet av en måned er høyere enn 87,5 øre per kilowatt-timer inklusive merverdiavgift. Da vil staten dekke 90 prosent av prisen over dette nivået.

En annen gladnyhet er at elavgiften blir lavere fra januar til mars i 2023. Ifølge Sandmæl utgjør det 300 til 400 kroner i lavere avgift for en husholdning.

Renter:

Rentene har økt jevnt og trutt gjennom den siste delen av 2022. Norges Bank har varslet at styringsrenta mest sannsynlig vil bli satt ytterligere opp allerede i første kvartal 2023. I en pressemelding fra Norges Bank kommer det frem at det forventes en styringsrente på tre prosent i 2023. Ifølge sentralbanksjef Ida Wolden Bache kan boliglånsrentene i Norge stige til mellom fire og 4,5 prosent.

– For hver gang boliglånsrenten settes opp 0,25 prosentpoeng, vil årlige rentekostnader øke med 2.500 kroner per million du har i lån, sier Sandmæl i en pressemelding fra DNB nyheter.

BSU:

Fra 1. januar blir det kutt i boligsparingsordningen for ungdom (BSU). Det betyr at de som benytter seg av ordningen ikke lenger får like mye skattefradrag på pengene de sparer. Fradraget reduseres fra 20 til 10 prosent. Det årlige sparebeløpet er fremdeles 27.500 kroner, men maksimalt skattefradrag utgjør fremover kun 2.750.

Tax free:

I 2023 blir tax free-kvoten halvert. Det blir kun lov å ta med seg 100 sigaretter eller 125 gram snus inn i landet. Innstramningene gjelder kun for folk som er bosatt i Norge.

Skatt:

I 2023 vil også skatten endre seg. Noen må betale mer, mens andre må betale mindre. I statsbudsjettet for 2023 foreslo regjeringen at skatten på aksjeutbytte og formue skal økes. I tillegg økes skatten for dem som tjener over 750.000 kroner.

– De som har inntekter under 750.000 kroner vil få en skattelettelse på 1.000 til 1.800 kroner i året, mens de som tjener mer vil måtte betale fra noen tusen til flere titalls tusen kroner mer i skatt på grunn av økt formuesskatt, utbytteskatt og trinnskatt, sier Sandmæl i DNB.

Elbil:

1. januar er det slutt på moms- og avgiftsfrie elbiler i Norge. Regjeringen og SV har blitt enige om at kjøpere av elbiler som koster mer enn 500.000 kroner, må betale en moms på 25 prosent av kjøpsbeløpet over 500.000 kroner. Dersom elbilen er billigere enn dette, slipper du å betale moms.

Fra januar blir det også innført en ny vektavgift. Det betyr at du betaler en avgift på 12,5 kroner per kilo over 500 kilo. Denne avgiften vil spesielt ramme de nye og tunge elbilene, som gjør at de blir mellom 20.000 og 30.000 kroner dyrere ifølge NAF. Denne engangsavgiften vil da komme i tillegg til momsen.

Drivstoff:

1. januar fjerner regjeringen grunnavgiften på mineralolje. Dette bidrar til å reduseres de totale drivstoffavgiftene med rundt 2,2 milliarder kroner, etter at økningen av CO₂-avgiftene er medregnet. Dette vil spesielt komme bygg- og anleggsbransjen til gode, opplyser regjeringen.

Mat:

Også matvareprisene er ventet å stige i 2023. I midten av desember kunne NRK fortelle at dagligvarekjedene varsler kraftige prishopp fra 1. februar. Kanalen får opplyst at økningen kan bli opp mot ti prosent.

I disse dager er det innspurt for de årlige forhandlingene mellom leverandørene til dagligvarehandelen og kjedene. Resultatene av disse forhandlingene kommer i neste prisvindu som er 1. februar.

Bompenger:

I 2022 regnet regjeringen med at norske bilister ville betale inn 12,9 milliarder kroner i samlede bompenger, noe som er det høyeste som noen gang er registrert. Ifølge Nettavisen vil det bli betydelig mer i 2023. Da regner regjeringen med en bompengeinntekt på 16,1 milliarder.

Selv når man justerer for inflasjon, er dette 2,6 milliarder kroner mer enn i 2022, skriver Nettavisen.

En av årsakene til høyere inntekter er at elbilister må betale mer i bompenger fra 2023. Frem til nå har elbilister ikke betalt mer enn 50 prosent av vanlig takst. I 2023 må elbiler maksimalt betale 70 prosent av ordinær bompengetakst.