Torhild i 80 – (minst)!

FRISK og rask: Torhild Johnsen er kjent for å ha dårlig tid. ? Noen fartsbøter er det visst blitt, ler hun. Her foran Bakke sammen med sin trofaste følgesvenn flatcoated retrieveren  Tessa (8). Foto: Hans-Petter Kjøge bildetekst

FRISK og rask: Torhild Johnsen er kjent for å ha dårlig tid. ? Noen fartsbøter er det visst blitt, ler hun. Her foran Bakke sammen med sin trofaste følgesvenn flatcoated retrieveren Tessa (8). Foto: Hans-Petter Kjøge bildetekst Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Livet har lært henne at den som har ærlige hensikter vil lykkes til slutt. Dessuten har hun et råd til sine etterfølgere i Halden-politikken:

DEL

NAVN: Torhild Johnsen

ALDER: 80

YRKE: Pensjonist

FAMILIE: Var gift med Ottar Johnsen. Ble enke i 2003. Har to sønner (Tormod 54 og Halvard 52). 5 barnebarn og 5 oldebarn

BAKGRUNN: Født og oppvokst på gård på Buer. Jobbet i Posten og hos rådmannen i Halden. Bygde opp Bakke rehabiliteringssenter. Senteret er familiens livsverk. Politisk aktiv for Kristelig Folkeparti i Halden i en årrekke. Var blant annet varaordfører fra 1997 til 2001. Ordfører fra 2001 til 2003. Var vararepresentant til Stortinget sent på 80-tallet.

AKTUELL MED: Fylte 80 år 14. august

– Se verdien i hvert enkelt menneske. Livet er for kort til å krangle. Ta vare på hverandre – og den flotte byen vår!

Tenke seg til; Torhild Johnsen er blitt 80 år. Med stø hånd, utålmodig kroppsspråk, kvikk hjerne og rask replikk lar hun seg portrettere på den innebygde verandaen hjemme på Bakke. Det er ikke akkurat vanskelig å holde praten i gang. De som kjenner henne godt vil nok nikke gjenkjennende til stikkord som «sosial», «utålmodig», «sta», «arbeidsjern» og «uredd».

- Prøv nye ting

– Ikke vær redd for å prøve ting du ikke kan. Det er bare til å be om hjelp hvis du trenger det! Sier hun, og server- er kaffe og rundstykker i solskinnet som med ett åpenbarer seg.

Livsverket på Bakke

Historien om Bakke senter for mestring og rehabilitering som det heter så fint, er både lang, spennende og interessant. Kortversjonen er at Torhild Johnsens to tanter i 1947 kjøpte den nedlagte skolen på stedet, sammen med Det Norsk Misjonsselskap, og bygde opp et rekonvalesenthjem.

Her bodde hjemvendte misjonærer, og utslitte husmødre.

I 1959 overtok Torhild og mannen Ottar. Gjennom vekslende tider har senteret vokst og blitt ombygd. Om ikke med blod, så i hvert fall svette og tårer og utallige timer er senteret blitt en moderne trenings- og rehabiliteringsinstitusjon med 67 plasser.

Alt på en samlet grunnflate på 5.000 kvadratmeter. Tøffe anbudsregler gjør at virksomheten nærmest driftes fra år til år med skiftende anbud fra Helse Sør-Øst.

– Det skaper usikkerhet, men vi er blitt vant til å leve med den, sier Johnsen tørt. Bakke er blitt et livsverk for familien. Ikke minst for Torhild. I dag er sønnen Halvard daglig leder, med Torhild selv som styreleder i det familieeide private aksjeselskapet.

Driftig dame

Den andre sønnen, Tormod, utdannet seg til rosenterapeut. Hans lidenskap har vært hester. For tre år siden flyttet han til Enningdalen, og dyrker nå sin store interesse på heltid.

– Vi har spesialiserte oss på trening og mestring for mennesker som har måttet amputere. Her har vi bygget kompetanse over lang tid. Trenden innenfor rehabilitering er at man spesialiserer seg. Vi har alltid satset bevisst på høy faglig standard.

Hun har alltid vært driftig. Sine første kroner tjente hun på å hogge til generatorknott til lastebiler hjemme på gården på Buer.

– Jeg kan huske jeg fikk 25 øre pr. hektoliter, mimrer hun.

For liten for politiskolen

Hun fullførte realskolen. Her oppdaget hun at hun hadde et mer utpreget talent for realfag enn fremmedspråk.

Så ble det Posten. Allerede som 17-åring ble hun litt tilfeldig konstituert i underpostmesterstillingen i Tistedal med tre postbud under seg. En vinter måtte hun takle streik også. Budene nektet å jobbe da det var 15 minusgrader innendørs, og blekket frøs i glasset.

Hun kom aldri inn på postskolen, men prøvde seg på politiskolen. Dessverre kom hun bokstavelig talt til kort.

– Minstemålet var å rage 155 centimeter over bakken. Jeg manglet halvannen, ler hun.

– Men du er høyere enn Hildegund (Klavestad)?

– Ja, så vidt det er. Vi to har ledd mye av det, smiler hun.

I kommunen

Så da ble det å jobbe i kommunen i stedet. Først hos bykassereren.

– Jeg har alltid hatt sans for tall, regnskap og budsjetter. Så da selveste rådmannen spurte om jeg ville jobbe hos ham, passet det perfekt.

Her ble hun i ti år. Fra 1962 til i dag er det livsverket på Bakke som har tatt det meste av tiden.

Trivdes som ordfører

Kanskje med unntak av de to årene fra 2001 til 2003. For da daværende Høyre-ordfører Carsten Dybevig havnet på Stortinget, rykket Torhild Johnsen opp fra å være varaordfører til å bli ordfører.

Det ble strevsomme år. Ikke minst fordi hennes kjære Ottar måtte gi tapt for kreftsykdommen i denne perioden.

– Carsten fikk det tøft. Han hadde minimal politisk erfaring, og led under det, sier hun i dag.

Hun trivdes godt med være ordfører selv. Da hadde hun allerede flere periode bak seg i kommunestyret, og seks år som varaordfører.

Ikke minst satset hun bevisst på å ha en åpen dialog med folk. Hun innførte den såkalte «ordførerkrakken». En plassert på Tistsenteret og en på storsenteret og vekslet hver uke mellom dem.

– Jeg fikk både ris og ros. Folk snakket med meg om alt mulig. Det likte jeg godt, sier hun. I dag står krakkene på hytta på Sjusjøen.

Greit forhold til opposisjonen

Men hun overtok også ordførervervet etter en svært turbulent tid med mye krangling og elendig kommuneøkonomi. Ikke helt ulik situasjonen i dag.

– Jeg prøvde å få til et mer konstruktivt samarbeid, og klarte vel til en viss grad det, sier hun i dag.

– Hvordan var forholdet til Svein Olaussen og Ap?

– Det ble ganske bra. Jeg sa klart ifra hvordan jeg synes det skulle fungere, og etter ganske kort tid ble det omtrent sånn. Jeg opplevde Ap som et ryddig opposisjonsparti i denne perioden.

-Løsninger må være viktigere enn prestisje

– Hvordan ser du på Halden-politikken nå?

– Det er dessverre fremdeles mye krangling og uro. Jeg skulle virkelig ønske at politikerne ble flinkere til å se menneskene i sine politikerkolleger, og at man som kollektiv kunne samle seg om gode løsninger, uansett hvor de kommer fra. Løsninger må være viktigere enn prestisje og uenigheter, sier hun.

– Ditt eget parti har ikke markert seg så mye i posisjon?

– Jeg forstår spørsmålet. Men det er nok sånn at de store diskusjonene partiene imellom foregår bak lukkede dører på forhånd. Når man er blitt enige, er det det største partiet som fronter sakene.

– Jeg synes også det er viktig å gjøre sakene ferdig. Den forrige posisjonen satte i gang mange prosjekter for å tilfredsstille befolkningen, men jeg har inntrykk at de ikke gjorde god nok jobb med å få sakene helt i mål.

Glad i fart

Som enke har Torhild Johnsen har aldri vært redd for å prøve nye ting.

– Det er alltid hjelp å få. Folk bør prøve ut nye ting. Det lærer du mye av.

Selv går hun ikke av veien for å fyre opp motorsaga. Hun viser oss grener og trær hun nylig har kuttet.

– Ottar var gartneren her. Jeg har tatt over, og gjør så godt jeg kan. Så lenge som helsa og lysten er til stede, bidrar jeg gjerne.

80 årsdagen ble feiret tidligere i sommer med et stort overraskelsesselskap på Bakke – selvsagt. Og forrige helg et rent familietreff med både barnebarn og oldebarn.

– Vi lekte gamle leker. iPad og iPhone var forbudt! Det ble en herlige søndag!

– Det ryktes at du liker å kjøre fort?

– Åh!? Jo, jeg er jo litt utålmodig. Noen fartsbøter er det visst blitt, ler den kvikke 80-åringen.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags