Gå til sidens hovedinnhold

Tistedal-elever fikk en skoledag utenom det vanlige: – Kom, skal vi klippe sauen

Artikkelen er over 2 år gammel

7. klasse ved Tistedal skole opplevde en annerledes skoledag på Vold gård på Iddesletta.

Innsendt

I innhegningen på gården gikk 15 sauer og ventet på å bli klippet av elever. Om de gledet seg like mye som elevene, er ikke godt å si, men for å lære bort de gamle husflidstradisjonene med karding og spinning, så trengs det myk, varm og lanolinduftende ull.

Gamle husflidstradisjoner

Med varsomme hender ble det klippet av den ene ulldotten etter den andre. Og selv om det ikke ble den mest moderne frisyren på sauene, så virket de fornøyde da de sprang bort fra «frisørstolen".

- Denne skoledagen hadde som mål å lære barna gamle husflidstradisjoner gjennom å karde ull med håndkarder og sveivekarder. Deretter skulle de spinne fine tråder som etter litt fletting ville bli et armbånd, forteller faglærer Hanne Røed.

Bildeserie

BILDER: En unik skoledag på Idd

Klippet sauene med saks

Men det mest eksotiske i dette prosjektet var nærkontakten med ull leverandørene.

– Det er ikke alltid at vi kan knytte lærdom inn i en sammenheng der vi er med i alle prosessene fram til ferdig produkt, påpeker Røed.

Ulla ble klippet med saks. Ulldottene ble andektig lagt opp i papirposer. Og papirposen med selvklippet ull skulle bearbeides på neste stasjon som var i kardestua.

– Ville imponert oldeforeldrene

Det var det gamle tømmerfjøset på Vold gård som for anledningen var omgjort til kardestue.

Her ble elevene møtt av dyktige lærerstudenter fra høyskolen i Halden. De hadde i forkant trent på å karde, slik at de igjen kunne lære opp elevene.

Å karde med håndkarder kan være både hardt for armene og slitsomt for tålmodigheten. Allikevel ble det jobbet med liv og lyst for å lære den gamle husflidstradisjonen.

Hadde deres tippoldeforeldre fått et lite glimt av dette scenarioet som utspant seg på et gårdsbruk på Iddesletta en septemberdag i 2018, så ville de ha blitt like stolte som en hane.

Det var et stort engasjement hos elevene, og de kardet fram flotte «ullpølser» som de skulle ta med seg til neste stasjon.

Hjemmelaget armbånd

Da var det tid for å spinne. Kunst og håndverkslærer Ida Havstad hadde tatt med seg rokken sin. Med sin kunnskap om å spinne ull, kunne hun lede barna gjennom den siste prosessen før ulla ble til et superkult hjemmelaget armbånd.

I tillegg til rokken så hadde hun flere håndteiner. Store norske leksikon forteller at en håndteine er et spinneredskap bestående av en kort kjepp, en teine med et svinghjul, håndteinesnelle og spinnehjul. En del av den ulla som skal spinnes, festes til teina. Den settes i rotasjon og slippes mot gulvet, slik at trådlengde dannes.

Øvelse gjøre mester

I spinnestua var det stor aktivitet med å lage trådene som skulle bli armbånd. Med tunga rett i munnen klarte elevene å mestre dette gamle redskapet som har vært i bruk siden steinalderen, det vil si fram til år 1.800 før Kristus.

Visst skjedde det noen ganger at tråden røk, men da var det bare å begynne på nytt. Øvelse gjør mester.

Og etter endt skoledag på landet med innføring i gamle husflidsteknikker, foredrag om småfedrift, og betraktninger om kulturlandskapet, tok de 27 Tistedal-elevene sine sykler fatt for å sykle fem kilometer tilbake til sitt kjære hjemmeområde ved Femsjøen.

Gammel barnesang

«Surr, surr, surr. Surr, surr, surr

Rokken vår går, garnet vi får

Surr, surr, surr. Surr, surr, surr

Svinge oss glad i dansen»

Kommentarer til denne saken