Gå til sidens hovedinnhold

Målløs, men ikke historieløs

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Under tvil gir jeg en tilbakemelding til herr Lystads bibelske snurrepiperier i HA tirsdag 29.11, selv om de gjør meg nærmest målløs.

Les også

Det er bare meg som har humoristisk sans blant prester i Norge, så jeg forstår forvirringen

«Vår kristne kulturarv har kjempet seg til demokratisk frihet» - for et syn, en kjempende arv!

«Forkynnelse er demokratiets bæresøyle» - da ser jeg for meg vaklende demokratier…

«Kristen-humanistiske verdier som ble en konsekvens av Jesu fødsel» - det er nok mange store tenkere som skapte de verdiene, ære den som æres bør, mener nå jeg!

I tillegg tror Lystad at «Stigum har antakelig deltatt på én skolegudstjeneste». I ortografien min betyr én (med aksent) tallet 1. Neida, jeg har deltatt på mange, i alle mine skoleår som elev. Fantes jo ikke noen demokratiske menneskerettigheter på det området den gang. Likebehandling, likeverd? Hører stadig at «det tar man vel ikke skade av».

Jo, klart det, hadde neppe blitt så religionskritisk ellers (merk at det står religion, ikke kristendommen).

Lystad mener jeg kom med en «upresis» påstand, at det var kirken som sto for arrangementet jeg nevnte. Uviktig, men når skolegudstjenesten faktisk foregår på skolen som et ledd i skolens juleavslutning, da er det nok riktig å kalle det for arrangert av skolen/rektor.

Lystad mener jeg tråkket på en kollega, han om det. Jeg mener en skoleleder må tåle kritikk, også offentlig når det attpåtil er anonymisert, når man svikter elever, enkeltvis eller gruppevis. Dessuten er dette langtfra et enestående tilfelle, dessverre. Man hører langt verre historier, især fra småsamfunn der «bygdedyret» fortsatt lever i beste velgående.

Heldigvis fraråder Udir slike arrangementer nå – skolegudstjenester skal ikke kobles med juleavslutning. Udir anbefaler i tillegg aktiv påmelding. Men på Voss ble rektorer utsatt for så stort press at man nå lager et obligatorisk arrangement med salmesang, bønn og velsignelse uten fritaksrett. De tenker vel som Lystad: «Historieløs blir den som er hjemme når historien formes ute». 

Det som avgjorde min tvil vedr. å skrive på nytt, var Lystads sleivspark nå igjen: «Foreldre som nekter barna skolegudstjeneste har tidligere skapt sårhet», hevder han.

Makan – nå igjen! Sårhet hos hvem – sine egne barn? Lærerne deres? Eller presteskapet? Og denne skribenten anklager andre for å tråkke på folk! Jeg får lyst til å kline til med «my … dotdotdot» nå igjen, men siden den nye frekkheten dreide seg om sårhet, dropper jeg det.

Og jeg vil jo ikke bruke «et vulgært pedagogisk uttrykk» som jeg «vel er alene om». Jeg visste ikke engang at uttrykket var pedagogisk, for meg er det et fyndord som er på sin plass en sjelden gang.

For øvrig var det min private dotdotdot jeg skrev om, ikke den profesjonelle - såvidt jeg vet har ikke leder i den lokale fagforeninga Lystad nevner uttalt seg i denne saken.

Nei, jeg dropper kritikken, må være raus, det var selvsagt bare «vennligsinnet humor» – nå igjen. Den unnskyldningen skal jammen jeg også bruke neste gang jeg dr….. meg ut: Jeg mente det ikke, det var selvsagt bare en fleip, skjønte du ikke det du da?

Jeg ønsker en inkluderende skole, en skole fri for forkynnelse. Verken jeg eller andre lærere kan forvente å få praktisere egen religion (eller eget politiske syn) i undervisningstiden på skolen. Det er forskjell på å utøve en religion og å lære om den.

Gudstjenester i skoletida splitter elevene. Elevorganisasjonen mener at mange elever føler seg ekskluderte. Og de minste barna, de velger det kameratene gjør, viker unna for ikke å skille seg ut. Barneombudet uttaler at «foreldre har full mulighet til å ta sine barn til kirken hver helg hele året. Det er ikke nødvendig at det skjer i skoletiden». Amen.

Lystad skriver om tilgivelse som julens hovedbudskap. Men min historie er om kirkens undertrykkelse av annerledes tenkende, og kirkens desperate misbruk av den krympende makt den har over sinnene.

Lystad: Det er kirken, ikke foreldrene, som har skapt sårhet i mange barnesinn! DET er sårhet, DET er utilgivelig, my…god!

Med dette sier jeg takk for meg i denne tradisjonelle førjulsdebatten, fortsatt uten respekt for autoritetene.

Kommentarer til denne saken