Nyra, «Kula» og cupfinalene i `69

45 ÅR ETTER: Svein «Kula» Halvorsen (til venstre) og Kjell-Arne Bærby deler gjerne sin gode, gamle fotball- og keeperhistorie fra 1969 ? i 2014 ...

45 ÅR ETTER: Svein «Kula» Halvorsen (til venstre) og Kjell-Arne Bærby deler gjerne sin gode, gamle fotball- og keeperhistorie fra 1969 ? i 2014 ... Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Signert: Alt kommer for en dag, og alle veier fører visst til Tistdærn – via gamle Fredrikstad stadion. Forvirret? Ikke etter å ha lest en skikkelig god fotballhistorie.

DEL

Skråblikk JEG var ni år da faren min tok meg med på Fredrikstad stadion første gang – i 1969. Her fikk jeg min første store helt.

Jan Fuglset brukte bare et par kamper på å spille seg inn i alle røde og hvite hjerter. Også mitt. Det var generasjonsskifte på gang i FFK, med keeperlegenden Per Mosgaard som trener.

Han hadde trent Ørn Horten året før, og tok med seg keeper Dag Skullerud over fjorden. Han ble aldri noen suksess, og fant ganske raskt veien tilbake til Vestfold.

Den andre keeperen var også ny. Kjell-Arne Bærby fra Rakkestad var hentet inn samme år etter å ha overbevist i cupoppgjør for Borgen mot FFK året før.

Heldigvis viste han seg tilliten verdig. Han var en sikker sisteskanse, og storspilte utover høsten. Det ble til og med mumlet om landslaget ...

Det gikk bra for FFK det året. Sølv i serien. Og sent i september var det semifinale i cupen mot Mjøndalen på hjemmebane. J

eg sto selv bak målet til Kjell-Arne i klokkesvingen da han mot slutten av første omgang hentet ned en enkel ball, men likevel fikk et knallhardt knespark rett i siden av en motstander.

Det gjorde grusomt vondt, men han bet tenna sammen, og kom på banen også etter pause. Han holdt endog nullen.

FFK vant 2-0, og var klare for cupfinalen. I garderoben etter kampen holdt Kjell-Arne på å svime av. Mosgaard kjørte ham rett på sykehuset der det ble konstatert at sparket hadde sprukket den ene nyra.

Det ble ingen cupfinale. Sesongen var kjørt for den nye keeperen som hadde gjort det så bra.

På benken satt en 22-åring fra Gressvik. Svein Halvorsen var i marinen i Nord-Norge da FFK ville ha ham som reservekeeper sommeren `69. Han ble overført til Horten, og var super- happy med å sitte på benken og komme til hjemlige trakter.

Med en kropp som gjorde det naturlig å få klengenavnet «Kula», og kun erfaring fra 4. divisjonsspill for Gresvik IF, skulle han med ett stå i mål i cupfinalen på Ullevaal – mot Strømsgodset.

Her regjerte keeperhelten Inge Thun, brødrene Steinar og Ingar Pettersen – og den fryktede spissen Thorodd Presberg.

«Kula» sto nettopp som ei kule i to seriekamper før den store finalen. Mot Skeid fikk han endog 8 på VG-børsen. Historien om den overvektige marinesoldaten som skulle vokte buret i den store finalen gikk som en farsott i mediene.

Den uerfarne, joviale Gressvik-gutten ble superkjendis på en-to-tre. At Mosgaard utstyrte ham med en knall oransje keeperdrakt i den tro at motstanderne kom til å skyte rett på ham, gjorde ikke «Kula» akkurat noe slankere mellom stengene.

Medspillerne og Mosgaard gjorde alt for at Svein skulle mestre det voldsomme presset. Og i den første kampen gikk det bra. FFK ledet 2–1 da 90 minutter var passert.

Så blåste dommer Henry Øberg. Kameratene til Svein bak målet trodde kampen var over, og stormet banen. Men det var ikke derfor det ble blåst.

Så da la Øberg like godt til to minutter til ... Det ble skjebnesvangert. På overtid av overtida kastet Thorodd Presberg seg fram på et overlegg, og slo ballen i mål med hånda. Hands!? Nei. Øberg dømte mål.

Det ble omkamp. Denne, kalde og tåkefylte sene oktobersøndagen sto jeg på Ullevaal stadion for første gang. Jeg glemmer det aldri. «Kula» glapp en enkel ball tidlig i kampen. 0–1. Like etterpå 0–2. FFK kom tilbake. 2–2 til pause. Så glapp det. Godset eide 2. omgang, og vant 5–3. Løpet var kjørt, «Kula» var historie.

Han og Kjell-Arne var keeperkolleger også året etter. Så skiltes deres veier. Kjell-Arne havnet etter hvert i TTIF. Han voktet buret i storhetstida fra `72 til `74. I `73 rykket Tistdærn opp til 3. divisjon.

Så kom Jan-Erik «Jannik» Olsen. Han sto i mål på juniorlandslaget, mens Kjell-Arne sto i mål på TTIF. Senere fikk «Jannik» oppleve det Kjell-Arne aldri fikk; å vokte buret for FFK på Ullevaal. Han ble cupmester i 1984. Også det etter omkamp, og med Per Mosgaard som trener ...

Kjell-Arne ga seg ikke som keeper før han fylte 50. På TTIFs old boys-lag. Nå sitter han i kassa på polet på Tista-senteret – 71 år og vikar.

«Kula» slet benken i FFK noen få sesonger til. Så la han opp. men fotball har han fortsatt med. I 2007 og 2008 trente han – nettopp TTIF. I år skulle han ha trent Berg, men måtte kaste inn håndkleet på grunn av helseproblemer. I dag er han 67 år, og heldigvis frisk igjen.

Jeg møtte de to keeperheltene på spiserommet på polet i forrige uke. Kjell-Arne bød på kaffe og vafler. Begge bød på en god historie, masse latter og utallige «husær `u ...»

Takk fra en 54-åring som var 9 i 1969, og «husær godt ...»

Med en kropp som gjorde det naturlig å få klengenavnet «Kula», og kun erfaring fra 4. divisjonsspill for Gresvik IF, skulle han med ett stå i mål i cupfinalen på Ullevaal – mot Strømsgodset.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags