Jeg ble en mester til å lure meg unna

Fyller kirken: Leif Kristiansen sammen med BRA-bandet og Trond Henriksen i førjulskonserten torsdag. – Overskuddet går til Extra giverglede og Kirkens Bymisjon, som gjør så mye bra for dem som ikke har det så godt, sier han.Begge foto: Jan Erik Sørlie

Fyller kirken: Leif Kristiansen sammen med BRA-bandet og Trond Henriksen i førjulskonserten torsdag. – Overskuddet går til Extra giverglede og Kirkens Bymisjon, som gjør så mye bra for dem som ikke har det så godt, sier han.Begge foto: Jan Erik Sørlie

Artikkelen er over 3 år gammel

Leif Kristiansen liker å stå på for at andre skal ha det bra, men i yngre år skapte lese- og skrivevansker utfordringer.

DEL

Dette er et av 25 miniportetter i HAs spesialutgave «Folk». Logg deg på eavisen vår eller les papiravisen lørdag for å få med deg alle sammen!

Han har sammen med datteren Trine Kristiansen arrangert to julekonserter i Immanuels kirke, hvor BRA-bandet, Thore Pettersen og Nadja Juslin samt White Label/Stone Cold Fire og Same name/Mood har deltatt.

– Magne Nilsen i Same Name og Mood ringte meg. Han kom med en idé om å lage en konsert etter å ha sett TV-serien om beboerne på Tangerudbakken, hvor de lagde konsert. Jeg bet på ideen med en gang. Det gjorde også min datter Trine, som jobbet i Kirkens Bymisjon. Dermed dro vi i gang. Konserten var så vellykket at vi ønsket å fortsette. Vi stiftet «Sammen for Halden», sier 51-åringen.

Gjør byen litt varmere

Torsdag ble Immanuels kirke fylt på nytt av publikum og artister. Far og datter fikk mye hyllest og ble kalt perlefolk som jobber med omsorg. De ble oppfordret til å fortsette med å gjøre byen litt varmere.

– Du gjør dette på fritida utenom de andre aktivitetene i Torsdagsgruppa?

– Ja, jeg gjør det på frivillig basis. Ja, jeg har blitt veldig glad i de som er i og rundt gruppa. Dessuten synes jeg det er moro. Særlig når jeg får til ting sammen med andre, svarer Leif Kristiansen, som takker både artister, hjelpere og sponsorer for all støtte.

51-åringen har dysleksi og vet hvordan det er å slite med ting i hverdagen, men også hva det betyr å mestre ting.

– Jeg forsto allerede som gutt at jeg hadde lese- og skrivevansker samt språkvansker. Det førte til at jeg på skolen og senere i voksenlivet ble en mester til å lure meg unna. Jeg skjøv problemet under teppet og gjorde ting, som jeg ikke er stolt av i ungdommen. I omtrent 30 år skrev jeg nesten ikke ett ord. Jeg tok ikke utdannelse og hadde dårlig selvbilde, sier han.

Mestring og selvbilde

Det forandret seg, da han etter hvert fikk kontakt med voksenopplæringen.

– Sammen med en annen sto jeg fram anonymt i HA og fortalte om hvordan var å ha dysleksi. Deretter fikk jeg kontakt med forbundet Dysleksi Norge, hvor jeg traff andre og ble spurt om jeg ville bli med på prosjektet «På kryss og tvers», sier dyslektikeren og tillegger:

– Jeg har noen ganger lett for å si ja, men er glad for at jeg gjorde det. Ved å lage min egen PowerPoint, som jeg viste fram med min historie. Det ga meg mestring og et helt annet selvbilde etter å ha holdt kurs noen ganger. Blant annet fikk jeg høre fra en mor; «Du Leif. Nå skjønner jeg datteren min bedre». Det gjorde meg stolt.

Den gode hjelperen

Leif Kristiansen er ofte glad, ettersom han liker å hjelpe andre. Og han liker å være sammen med familie og barnebarn.

– Vi har et lite sted i Bullaren på svensk side, hvor jeg kan ta livet helt med ro. Der er vi ofte hele året. Dessuten liker jeg å samle på lp-plater og har dilla på alt av Halden-musikk på vinyl, sier den blide hjelperen.

Han jobber ved Båstadlund dagsenter samt i Torsdagsgruppa i henholdsvis 40 og ti prosent stilling.

– Jeg ble spurt om jeg ville være med å jobbe i Torsdagsgruppa, hvor jeg har vært med å utvikle det med variert tilbud. Vi er fire personer som deler en nesten full stilling. Vårt mål er at tilbudet, som vi jobber med, skal bli så bra som mulig.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken