– Det han fortalte var skummelt

INTERESSANT: Studentene Karoline Gulbrandsen og Sandra Andersen synes det var interessant å høre forfatter Erlend Ofte Arntsen fortelle om boken «Fremmedkrigerne».

INTERESSANT: Studentene Karoline Gulbrandsen og Sandra Andersen synes det var interessant å høre forfatter Erlend Ofte Arntsen fortelle om boken «Fremmedkrigerne».

Artikkelen er over 4 år gammel

Hvorfor har flere norske ungdommer endt opp som fremmedkrigere for IS? Det ønsket forfatter Erlend Ofte Arntsen å finne svar på.

DEL

VG-journalist, Erlend Ofte Arntsen, forfatter av boken «Fremmedkrigerne», besøkte høyskolen på Remmen i går.

Han presenterte boka «Fremmedkrigerne» gjennom samtale med førsteamanuensis Franck Orban.

11 menn fra Lisleby

Erlend Ofte Arntsen er journalist i VG og har dekket en rekke saker om IS de siste årene.

Under en rettssak mot en ung mann fra Lisleby i 2015, fikk han for første gang ideen om å skrive en bok om nordmenn som velger å reise til Syria for å kjempe for IS.

I boka blir leserne spesielt godt kjent med de unge Fredrikstad-guttene – Torleif Angel Sanchez Hammer, Sammiulla Khan og Abo Edelbijev. De er tre av totalt 11 unge menn fra Lisleby som i løpet av en toårsperiode reiste til Syria som fremmedkrigere.

Haldenfamilie rammet

Også en Haldenfamilie opplevde i oktober 2014 marerittet.

Da ringte sønnen hjem for siste gang. Noe av det siste moren hørte sønnen si til henne var:

«Jeg kommer aldri hjem, mamma. Det tror jeg du forstår».

Hun spurte hvor han var.

– Svaret var at han er i nærheten av Syria.

Gutten i 20-årene var etnisk norsk. Vokst opp i Halden. Norsk navn. Ingen fremmedkulturell eller islamsk bakgrunn. Tvert imot vokst opp med en kristen, norsk kultur.

Allikevel ble han såkalt hellig kriger for den ekstreme gruppa IS (Den Islamske Stat), og døde som det.

Fravær av fedre

Også de tre guttene som Erlend Ofte Arntsen akriver om hadde ulik bakgrunn. En hadde vokst opp alene med sin filippinske mor – etter at faren døde da han bare var tre måneder gammel. En hadde flyktet fra et krigsherjet Tsjetsjenia og en hadde en drapsdømt far.

– Med barndomsskildringene ønsker jeg å beskrive normalitet. Torleif som mistet faren da han var tre måneder og en stefar før han er 10 år. Moren var uten jobb og hadde språkvansker. En slik gutt vil nok av en sosionom bli kalt sårbar, sier Ofte Arntsen.

– For mange av fremmedkrigerne, både fra Østfold og andre steder, er fravær av fedre et fellestrekk. Åtte av 11 kom til Norge i sen barndom eller tidlig tenår fra konfliktområder. Kun én var konvertitt.

– De var unge menn som hadde forlatt skolesystemet og ikke kommet seg inn i arbeidslivet. Totalt 10 av dem hadde ikke noe å drive med da de dro.

NY BOK: VG-journalist Erlend Ofte Arntsen har skrevet boken «Fremmedkrigerne».

NY BOK: VG-journalist Erlend Ofte Arntsen har skrevet boken «Fremmedkrigerne».

– Alle bør lese den

Marianne Klever Næss som leder rådgivnings- og helsetjenesten ved Høgskolen i Østfold var på plass i biblioteket på Remmen da forfatter Erlend Ofte Arntsen var på besøk tirsdag.

– Jeg har lest boka og er veldig imponert. Den burde alle som arbeider med barn og unge lese, sier Klever Næss til Halden Arbeiderblad.

Hun synes boka var så sterk at hun enkelte ganger måtte legge den fra seg.

– Det som imponerte meg mest var at personene var så menneskeliggjort. Den var ikke svart-hvitt eller fordømmende. Jeg forstår at dette kunne skje, sier hun.

GRIPENDE BOK: Marianne Klever Næss, leder av rådgivnings- og helsetjenesten ved Høgskolen i Østfold, traff forfatter Erlend Ofte Andersen under hans besøk på Høgskolen i Østfold. Hun mener alle som arbeider med barn og unge burde lese boken «Fremmedkrigerne».

GRIPENDE BOK: Marianne Klever Næss, leder av rådgivnings- og helsetjenesten ved Høgskolen i Østfold, traff forfatter Erlend Ofte Andersen under hans besøk på Høgskolen i Østfold. Hun mener alle som arbeider med barn og unge burde lese boken «Fremmedkrigerne». Foto:

– Ekkel tanke

Karoline Gulbranden tror hun som framtidig barnehagelærer kan ha en viktig oppgave i å forhindre radikalisering.

– Jeg kan være en av de gode rollemodellene for disse barna. En som kan plukke opp signaler på et tidlig tidspunk. Min oppgave kan være å prøve og få dem til å endre mening, sier Gulbrandsen til Halden Arbeiderblad.

Hun synes det var veldig interessant å få besøk av forfatter og journalist Erlend Ofte Arntsen.

– Det han fortalte var både spennende og skummelt. For jeg synes tanken om at nordmenn blir radikalisert er ekkel - jeg har nok på en måte forsøkt å fortrenge dette litt, sier Gulbrandsen.

Hun følte hun lærte mye om både radikalisering og de menneskene som dro fra Lisleby under presentasjonen av boksen.

– Det var absolutt spennende å høre mer. Spesielt det at de er vanlige ungdommer og mennesker de også. For det er ikke slik jeg har sett de for meg inne i hodet mitt, sier hun.

– Blir motivert

Venninnen Sandra Andersen, også hun framtidig barnehagelærer, synes det var spennende å høre om boka «Fremmedkrigerne».

– Selv kommer jeg fra Rolvsøy som ligger like i nærheten av Lisleby. Derfor har jeg jo hørt mye om alle de fra Lisleby som dro til Syria for å krige med IS, sier hun og legger til at de har om fortellinger og at det var hoveårrsaken til at de var til stede under forfatterbesøket.

Forfatter Erlend Ofte Arntsen synes selv det givende å snakke med studenter og ansatte ved Høgskolen i Østfold om temaet radikalisering.

Han besøkte først Remmen før han dro videre til Høgskolens avdeling i Fredrikstad for å presentere boka si der.

– Det er veldig interesant og gøy og snakke med folk om dette temaet. Jeg liker å diskutere og få kritiske spørsmål. Det er veldig motiverende at folk engasjerer seg etter at jeg har gjort dette arbeidet, sier Ofte Arntsen.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.