Bruker fritiden på sexchatting for å avsløre voksne overgripere

Noen tror at disse mennene er unge jenter, og går langt for å ha sex med dem. Møt Barnas Trygghet som jobber med politiet for å stanse overgripere.

DEL

(Nettavisen) «Har du startet å fingre deg om natta?» er bare et av flere spørsmål mannen fra Vestlandet stilte det han trodde var ei 13 år gammel jente fra Oslo. Han avtalte et hemmelig møte med «henne» på et hotellrom like ved Karl Johan.

Istedenfor jenta, banket politiet på døra til hotellrommet. Han er nå dømt for grooming, det vil si voksne mennesker som blir venner med mindreårige på nett i den hensikt å misbruke dem seksuelt. Du kan se mer fra chatte-loggene nedenfor.

Se video øverst i saken!

Jakter på overgripere

- Forsettet er der. Det endrer ingen ting om du planlegger et ran eller en terrorhandling men blir stoppet før du gjennomfører. Disse menneskene planlegger å møte mindreårige jenter, men istedenfor møter de en voksen mann, eller politiet.

I et lite kontor, øverst, innerst i en anonym firkantet bygning langs E6 på Økern i Oslo, sitter Stefan Dahlgren og Rune Lyberg og snakker om jakten på pedofile overgripere. I dag er det de som er Barnas Trygghet - en gruppe som chatter med overgripere i hele Norge.

Men fremfor å offentliggjøre dem med navn og bilde, slik de gjorde tidligere, samarbeider Barnas Trygghet i dag med politiet. I dag er det politiet overgriperne møter, og de slipper å bli offentliggjort. På den andre siden er det større sjanse for at de blir dømt. I tillegg reiser Barnas Trygghet rundt i Norge og forteller unge og foreldre om farene med overgriperne og hva de ødelegger i et ungt menneske.

Chatter i årevis

- Jeg har et alias. Hun er 13 år og legger ut bilder av livet sitt, forteller Dahlgren og viser profilen på mobiltelefonen. Profilen ser svært ekte ut, og inkluderer hundrevis av venner. Chatten med overgripere går hver dag, hele døgnet.

- Noen av chattene holder vi gående i et år eller to før de kommer med forslag om å treffes. Andre chatter kan vi starte på morgenen og møte personen samme kveld, forteller han.

Mens barna hans er på trening eller ser på barne-TV kan Dahlgren hente fram telefonen og sende avgårde noen meldinger som 13-årig ungjente, uskyldig uvitende om seksualitet. Han provoserer ikke lenger, men skriver med en uskyldig, barnslig stil. Venter til de voksne mennene selv sender bilder, skriver seksuelt ladede meldinger eller foreslår å treffes.

Den «unge jenta» har mange samtaler gående med eldre menn som ikke aner at det egentlig er en voksen mann på andre siden. En voksen mann som har sett de mange sidene ved seksuelle overgrep mot barn.

Unge jenter og gamle griser

Interessen for seksuelle overgripere på nett ble vekket for mange år siden da Dahlgren jobbet på fritidsklubb. De unge jentene pleide å vise fram meldinger de hadde fått fra «gamle griser» og sendte gjerne seksuelt ladede meldinger tilbake mens de lo av grisene.

- Det var helt normalt at jenter fikk disse meldingene. De visste hvilke nettsteder de skulle gå inn på for å få kontakt, forteller Dahlgren.

Dahlgren forteller at ofrene for grooming er de mest sårbare jentene.

- 13-14 år gamle jenter som blir mobbet og ekskludert. De har dårlig selvtillit, og trøsten i livet kan bli komplimenter fra en voksen mann som sier hun er pen. Hun har aldri hørt det før. Så manipulerer de og sier at «verden kan bli et vakkert sted bare du er med meg, men da må du også gi meg litt».

- Jeg fikk paranoia

Senere jobbet han i barnevernet og så alle bekymringsmeldingene om vold og overgrep. Da han fikk egne barn, kom frykten for at en av disse pedofile overgriperne skulle ta hans egne barn.

- Jeg fikk paranoia. Hvorfor skal ikke jeg få vite om det bor en dømt overgriper i nabolaget mitt? Jeg begynte å lage registre over dømte overgripere og publiserte navn og bilde på nett. Det var jo gapestokk på høyt nivå. Noen ganger streiker hjernen, sier Dahlgren i dag.

I denne perioden kom han i kontakt med Barnas Trygghet. En organisasjon som da brukte sexfeller for å provosere fram møter med potensielle overgripere. Møtene ble filmet og publisert på nett. Politiet ble tilkalt mens konfrontasjonen pågikk, og mennene ble ofte arrestert og senere dømt, som i denne og denne saken fra 2017.

Endringen

Arbeidsmetoden endret seg i 2017 og 2018. Politiet sa åpent, blant annet i NRK, at de var skeptiske til den digitale gapestokken og at Barnas Trygghet ga dem merarbeid i de tilfellene sakene ikke var straffbare.

På den tiden ble grunnlegger Stig Kalsnes dømt for å ha krenket privatlivets fred (NRK november 2017).

- Vi tenkte offentliggjøring var bra. Vi hadde jo bevisene, men så skjønte vi at disse kanskje også har barn som blir rammet. Tanken slo meg imidlertid ikke før vi ble konfrontert med den, sier Dahlgren.

Gruppa tok et oppgjør med sine metoder og grunnlegger Stig Kalsnes sluttet.

Ny taktikk

- Vi startet på nytt, sier Dahlgren.

Barnas Trygghet har sluttet å provosere fram seksuelle reaksjoner hos overgriperne, men venter nå til overgriperne aktivt oppsøker og chatter med det de tror er mindreårige. De skriver ikke selv seksuelt ladede meldinger, men lar overgriperne være den aktive part. Når overgriperne foreslår et møte, kontakter de politiet og lar politijurister gå gjennom chatte-logger for å vurdere om det er grunnlag for pågripelse. Hvis politiet gir grønt lys, møter de overgriperne.

- I dag har vi en helt annen rolle. Som regel snakker vi ikke med overgriperne selv, men tar bilder på avstand når politiet pågriper, sier Dahlgren. Grooming i seg selv har en strafferamme på ett år, og en pågripelse starter en etterforskning som kan avsløre mer alvorlige forhold.

- Generelt mener jeg dommene er altfor milde. Overgripere dømmes på mildest mulig måte, mens ofrene lever med sår som aldri gror. Ofte soner de korte dommer og fortsetter som før når de kommer ut. Noen av de vi chatter med har vi møtt tre ganger.

Hjelper ofre som tar kontakt

Samtidig har Barnas Trygghet blitt en organisasjon som gjør mer enn å chatte med pedofile. De holder for eksempel foredrag om grooming.

Barnas Trygghet veileder også unge og familier som opplever at barna blir utsatt for grooming på nett. Ofte blir de kontaktet når misbrukeren har fått kompromitterende bilder av den unge, og truer med å offentliggjøre bildene hvis han ikke får flere.

- Daglig får vi meldinger om at barn har mottatt meldinger på telefonen og «hva gjør vi nå», sier Dahlgren.

Jobber med vanskeligstilte unge

Alt dette gjør Dahlgren og Lyberg på fritiden. Hver tredje uke jobber han på et privat barnehjem i Nord-Norge. Der ser han ofte konsekvensene av vold og overgrep.

- Når man jobber med ungdommer, så er ikke deres første presentasjon av seg selv at «jeg har blitt utsatt for overgrep», men den røde tråden for mange ungdommer på institusjon, er at de har blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep.

- De har annen tilnærming til kjærlighet og omsorg. Oppmerksomheten, uansett hvordan, kan være noe godt. Når barn og unge for eksempel legger ut en video der de danser, og får melding av voksne med tilbud om penger hvis de danser nakne. «Hva har jeg å tape på det?» tenker de.

- Vi ser at når disse barna stikker av fra institusjon, så ender de ofte opp hos eldre. Der får de alkohol og narkotika, men det er ikke gratis, forteller Dahlgren.

Nettavisen ønsker å høre hvordan politiet opplever samarbeidet med Barnas Trygghet i dag. Vi har i flere dager forsøkt å få kommentar fra politiet, men det har så langt ikke latt seg gjøre. Vi kommer tilbake med politiets kommentarer i egen artikkel når de foreligger.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags