- Vi har ikke tid til våre egne barn

Hektisk hverdag: Har vi tid til våre egne barn? Illustrasjonsfoto.

Hektisk hverdag: Har vi tid til våre egne barn? Illustrasjonsfoto.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Tidligere Kvik-trener Joacim Jonsson har skrevet en blogg f-b.no om foreldre som ikke har tid til sine egne barn. Temaet er like aktuelt i Halden. Les hans tanker og ta debatten her.

DEL

SpaltistJeg er redd for at flere klubber ikke vil eksistere om noen tiår, og at aktiviteten vil være mindre enn den er i dag til tross for befolkningsvekst.

Det er ingen tvil om at fotballen som mange andre idretter, er en ekstremt viktig samfunnsfaktor.

Idretten er Norges største folkebevegelse, og fotballen utgjør den største delen av denne. Fotballen gir glede, samhold og gode holdninger. Med positivt fortegn er den mange ganger med på å forme barn og unge i deres oppvekst, og skaper sunne og gode idealer som de tar med seg videre i livet.

Det er først og fremst tre ting som gjør at jeg er urolig:

Mangelvare på trenerkapasiteter i barne- og ungdomsfotballen.

Mange klubber sliter allerede i dag med å finne trenere til de ulike lagene i klubben.

Det er ingen hemmelighet at lag med dedikerte trenere og solide foreldregrupper skaper et miljø som gjør at gruppene ofte holder seg store i mange år.

Det er to ting som gjør at folk vegrer seg for å ta på seg trenerverv.

Det ene er kompetansen og jeg skjønner at det kan være ukomfortabelt for folk som ikke har vært borte i mye fotball, å ta på seg et slikt verv. Men for dem som har spilt fotball på seniornivå og innehar kunnskap, så burde det nærmest være et krav at de trener sitt barns lag.

Jeg kan love at det gir mye mer energi enn hva det tar.

Det andre er at det ofte faller for mye administrativt arbeid på treneren, og da kan summen bli for mye på én enkelt. Derfor oppfordrer jeg dem som ikke har kompetanse å trene til å ta administrative oppgaver rundt laget. Det er et utrolig viktig verv.

Dugnadsånden

Når det før i tiden var en selvfølgelighet å stille opp på dugnader har pipen i dag en helt annen lyd.

Dugnadene som burde være et sosialt samlingspunkt og sunt avbrekk i hverdagen, oppleves i stedet som en tidstyv og et nødvendig onde.

Mange klubber har også et «Eldres avdeling» som bidrar til å rydde baner for snø eller hjelpe til når det er noe som skal repareres.

Når disse forsvinner så tror jeg ikke det finnes noen arvtagere.

Det er nemlig ikke slik tankegang hos generasjonene som kommer etter dem. Uten dugnadsånden dør klubbene sakte, men sikkert.

Styreverv

For at klubbene skal fortsette å vokse og at det skal tilrettelegges for aktivitet, så er klubbene avhengige av et fungerende og kompetent styre.

Alle har ikke kunnskap og kompetanse til å ta styreverv, men til de som har så bør de tenke seg godt om.

Når klubbene ikke har råd og ansette en daglig leder så er det viktig at klubben styres gjennom en rød tråd.

Vi skylder mange ganger på tidsklemma og at vi ikke får hverdagen å strekke til.

Men hva er det egentlig vi sier at vi ikke har tid til?

Har vi virkelig ikke tid til å stille på dugnader, ta et verv for noe som kanskje er med på å sette preg hele oppveksten og livet for din sønn eller datter og deres venner, ja til og med et helt lokalsamfunn?

Dette blir for meg ren og skjær egoisme. Det har blitt moderne å realisere seg selv, og mange ganger går det på bekostning av tid der man kunnet optimalisert en hverdag for sine barn.

Jeg ønsker at alle tar en pust i bakken og tenker seg om. Det er tross alt egne barn det handler om og mange ganger den beste tiden i deres liv.

At vi kan være med å påvirke å legge til rette for masse aktivitet og tiltak, må jo skape en fantastisk følelse. Sjansen har vi nå og den kommer ikke tilbake.

Bidrar vi ikke nå så vil vi få et samfunn i fremtiden der barna aktiverer seg mindre og mindre og det blir sosiale medier og tv-spill som spiser opp all fritid. Vi vil på sikt få et mye mindre sunt samfunn enn hva vi har i dag.

Jeg blir urolig når den gylne dugnadsåndgenerasjonen dør ut. Har vi da et problem og vil klubber få det vanskeligere med å overleve og skape aktivitet for barna? Eller overdramatiserer jeg og dette er egentlig ikke et problem?

Jeg mener problemet er reelt, selv om man selvsagt ikke skal glemme alle som bidrar. For det finnes fortsatt mange som gjør en fantastisk jobb – heldigvis!

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags