– Jeg ødelegges av byråkratene på NAV

Kvinnen lever et isolert liv i sin leilighet, og vinduet i stua er ofte eneste kontakt med omverden utenfor.

Kvinnen lever et isolert liv i sin leilighet, og vinduet i stua er ofte eneste kontakt med omverden utenfor. Foto:

Artikkelen er over 6 år gammel

Hver dag oppleves som et mareritt for en kvinne fra Halden.

DEL

– Jeg trodde jeg skulle få hjelp, men i stedet blir jeg sakte, men sikkert ødelagt av byråkratene på NAV, sier hun.

Ville komme videre

Kvinnen i 30-årene har en bachelorgrad, men det var med et nødskrik hun klarte å fullføre.

Det siste året av høyskolestudiet var mange ganger et mareritt, men hun presset seg til å fullføre utdannelsen.

Verken leger eller psykologer klarte å finne ut av hva som egentlig feilte kvinnen.

Sliter med å komme fram

Til slutt fikk hun kontakt med leger som stilte følgende diagnose:

«Du lider av Aspergers, PTSD (Posttraumatisk stressyndrom) og ME, utmattelsessyndrom».I flere år har hun altså gått med disse sykdommene, uten å vite det selv.

I dag har det gått tre år uten at hun opplever å ha fått nødvendig hjelp fra NAV eller helsevesenet bortsett fra sin egen fastlege.

Ufrivillig kasteball

– Jeg ble en ufrivillig kasteball mellom DPS Halden og kommunepsykiatrien. Takket være min Aspergers er jeg tydeligvis for intelligent for lovverket. Jeg er en intelligent kvinne med et vanskelig og problemfylt liv, som har behov for hjelp. Jeg er psykisk og fysisk syk. Jeg føler meg diskriminert på grunn av min intelligens og mitt utseende. Man er jo ikke psykisk syk hvis man ikke ser ut som en boms, og er dum i hue! hevder kvinnen.

– Vårt velferdssystem gjør meg til et offer. Systemet og saksbehandlerne som ikke tar meg alvorlig, har rett og slett gjort meg sykere og sykere, sier kvinnen.

Har klaget

Kvinnen ble forespeilet at det skulle lages en individuell plan for henne, der de ulike etatene skulle samarbeide om hennes situasjon, men tre ganger har dette strandet i ingen ting.

Nå har hun klaget denne saken inn for Pasient- og brukerombudet i Østfold som et forsøk på å bli hørt.

Kvinnen som HA møter i leiligheten sin ønsker å være anonym. Hun går sjelden ut av leiligheten.

– Hverdagen min består av å sitte i en stol hele dagen, for så å gå og legge meg. Jeg er totalt isolert hver eneste dag. Jeg blir sykere og sykere og er svært apatisk, sier kvinnen, som også har selvmordstanker.

Utmattet

Bare når hun skal handle mat beveger hun seg gjennom byen og sliter seg tilbake til leiligheten. Flere dager etter en slik kraftanstrengelse må hun holde senga for å komme tilbake til hektene, takket være sin ME-diagnose. Hun orker bare å dusje en gang i blant, og eneste kontakt med omverden er enkelte ganger vinduet i stua. Der står hun ofte og lengter ut.

Det har kostet kvinnen mye å fortelle sin historie. Årsaken til at hun likevel ønsker å fortelle om situasjonen er at hun ønsker at andre, som i hennes situasjon, ikke skal gi opp, men prøve å bryte igjennom muren av byråkrati og regelverk.

– I stedet for å hjelpe meg tilbake i en jobb ønsker tydeligvis byråkratene at jeg blir en varig mottaker av stønad. Hvor er samfunnets nytteverdi i denne saksbehandlingen? Hvordan ivaretar denne rettspraksis lovverkets hensikt? Spør kvinnen. Bitter, deprimert og utslitt.

– NAV må vise mer respekt

– Mange av mine pasienter føler at de blir møtt med en manglende respekt, når de tar kontakt med NAV i Halden. Det er kvinnens fastlege Øystein Bakkevig som sier dette.

Bakkevig er spesialist i allmennmedisin og psykiatri, og er utdannet i psykodynamisk psykoterapi. Han har daglig kontakt med mennesker i Halden som sliter psykisk, og har ofte hyppig kontakt med saksbehandlere på NAV.

– Jeg er i kontakt med NAV flere ganger ukentlig i min jobb som lege, og jeg vil presisere at jeg føler det greit å få snakke med dem jeg trenger å snakke med. Men fra pasientenes side hører jeg ofte de problemene de sliter med, når de prøver å få kontakt ned NAV.

Blir mistenkeliggjort

– Etter mitt skjønn kan det synes som om det er en holdning hos NAVs saksbehandlere, en illusjon om at de fleste som er syke, IKKE ønsker å gå tilbake i jobb. Min erfaring er at de fleste ØNSKER å komme tilbake i jobb. Dessuten har jeg en annen erfaring; De fleste ønsker IKKE å være sykmeldte.

– Likevel, folk som oppsøker NAV fordi de er syke, opplever dessverre en manglende respekt. Kanskje henger det igjen fra gamle dager. Folk som ikke så syke ut, var ikke syke og det var bare å ta seg sammen. De ble mistenkeliggjort, i stedet for å bli mottatt som et sykt menneske som hadde krav på sine ytelser.

– Lite å leve av

– Det har vært mye snakk om trygdesvindel?

– Det finnes dessverre og må tas hånd om. Men jeg opplever heller at det er mange som ikke får det de har krav på. Jeg har flere eksempler på mennesker som skulle hatt en trygdeytelse,men som i stedet har fått sosialhjelp. For mane er det å gå på sosialhjelp fortsatt svært fornedrende.

Dessuten er ytelsene svært lave, og det gir lite overskudd til å endre livssituasjonen når fokus hele tiden må holdes på det å overleve økonomisk.

– Satsene for sosialhjelp for en enslig er for eksempel bare 4.000 kroner i måneden når strøm og husleie er trukket fra. Sosialhjelpsatsene har ikke vært regulert på mange år og i hvert fall ikke i takt med utgiftsøkningen. Og satsene er ikke høye om vedkommende mottar arbeidsavklaringspenger uten å ha bygget opp trygderettigheter – da er satsen 2G i året – dvs. ca. 10.000 pr. md. utbetalt, sier han.

– Vi ønsker å bli bedre

NAV-leder i Halden, Astrid Nordstrand sier blant annet dette, når vi konfronterer henne med kritikken;

– Vi jobber med mange brukere hvor vi gir forskjellige ytelser og tjenester. Vi klarer ikke å tilfredsstille alle forventninger og må nok godta at ikke alle brukere av NAV er fornøyde med oss.

– Å få et avslag på en ytelse er selvsagt ikke populært. Nav sin visjon er «å gi mennesker muligheter», det innebærer også at vårt mål er først og fremst «arbeid først» for de som har mulighet til det. De fleste mennesker kan arbeide noe, de færreste trenger f.eks. 100 prosent sykmelding.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags