Har tatt imot ett tonn atomavfall fra utlandet - regningen blir større

DYRERE: Den endelige regninga for å rydde opp i norsk atomavfall kan bli langt høyere. Det bekrefter Nils Morten Huseby, administrerende direktør i IFE.

DYRERE: Den endelige regninga for å rydde opp i norsk atomavfall kan bli langt høyere. Det bekrefter Nils Morten Huseby, administrerende direktør i IFE. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Teknisk Ukeblad melder at medlemslandene i Haldenprosjektet, inkludert USA, Storbritannia, Japan og Russland har sendt høyaktivt atomavfall uten returavtale til Norge.

DEL

Til sammen dreier det seg om ett tonn atombrensel.

Regningen blir større

Dette atomavfallet ble testet i Norge. Det skal ha blitt igjen her fordi det ikke finnes noen avtaler med leverandørlandene om retur av det. Den endelige regningen for å rydde opp i norsk atomavfall kan bli langt høyere.

Fra før har det vært kjent at Norge har 17 tonn høyaktivt atomavfall på lager. Avfallet stammer fra atomvirksomheten til IFE på Kjeller og i Halden, og kostnadene for å rydde opp i dette er beregnet til 14,5 milliarder kroner.

Hemmelige dokumenter

– Hittil hemmeligstemplede dokumenter sendt fra Institutt for Energiteknikk (IFE) til Statens strålevern, viser at flere land har etterlatt høyaktivt atomavfall i Norge. TU har fått tilgang til dokumentene som omtaler brenselet som eksperimentelt brensel fra Haldenreaktoren. Til sammen skal det være tale om nesten ett tonn med slikt avfall, fordelt på flere tusen brukte brenselselementer, skriver Teknisk Ukeblad.

Til ukebladet bekrefter administrerende direktør Nils Morten Huseby ved Institutt for Energiteknikk (IFE) at brenselet har blitt levert fra medlemslandene i Haldenprosjektet inkludert USA, Storbritannia, Japan og Russland.

Alt atombrensel som har vært eksperimentert med i Halden, er fremdeles i Norge, sier Huseby.

Blant annet er det såkalt Mixed oxide fuel (MOX-brensel), en uvanlig type brensel som består av både uran og plutonium. Det dokumenteres også at dette testbrenselet er noe av det aller mest «utfordrende» atomavfallet Norge nå har å håndtere.

Det skal dreie seg om 2.000 brenselsstaver av «alle mulige typer».

Staten tar regningen

Teknisk Ukeblad stiller spørsmålet om man kan få hentet inn noe penger fra dem som var med i Haldenprosjektet.

Huseby svarer:

– Nei. Det var en forutsetning for prosjektet, at disse kostnadene var dekket av Norge. Her skiller Norge seg litt ut fra mange andre land. Man etablerte ikke regler for hvordan avfallet skulle håndteres og finansieres. Andre land har avsatt penger løpende. Det har ikke Norge gjort. Det har alltid vært en implisitt forutsetning at det er staten som tar den regningen. Uten at man har vært helt klar over hva det innebærer før nå.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken