Havnet på kjøret som 12-åring

«En mors kamp mot virkeligheten» handler om mamma Elise Linnea Eberson og sønnen Christians liv som følge av hans misbruk av narkotika og kriminalitet.

«En mors kamp mot virkeligheten» handler om mamma Elise Linnea Eberson og sønnen Christians liv som følge av hans misbruk av narkotika og kriminalitet. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Elise Linnea Eberson (46) har opplevd enhver mors store mareritt: Et barn som kaster bort livet sitt på heroin og kriminalitet.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Nå reiser hun rundt og holder foredraget med tittelen: «En mors kamp mot virkeligheten».

Mandag kan du høre hennes historie på Frivilligsentralen i Halden. Og torsdag 28. november gjør hun det samme på TV i «God Morgen, Norge».

Måtte stenge ham ute

I dag forteller Elise Linnea Eberson og sønnen Christian (23) sin historie i Halden Arbeiderblad. Også den yngste sønnen har gitt sitt samtykke til at historier og bilder offentliggjøres.

Vi møter en svært oppegående mamma og en blid sønn på avvenning som har funnet hverandre på nytt og øyner håp om ei framtid og realisering av drømmer. Vi treffer dem i mamma Elises leilighet i Halden.

Christian er nykter og hjemme på perm. Endelig har mora hans åpnet døra for ham igjen. Hun valgte en periode midt i det verste kjøret hans å stenge ham helt ute av livet sitt. Christian skulle nemlig ikke få ødelegge livet hennes også.

Christian sier han skjønner henne godt.

– Stjal for narkotika

– Å stenge døra for ham var knalltøft. Barnet ditt er det kjæreste du har, sier Elise Linnea Eberson.

Avgjørelsen om å stenge sønnen ute fra livet sitt ble tatt nyttår for tre år siden.

Da hadde han stukket fra et behandlingssted, søkte seg hjem og stjal en pc for å få penger til narkotika. Der og da bestemte hun seg for å sette foten ned.

– Det var vinter. Det var kaldt. Og han kom sterkt rusa hjem. Han gikk for å sove. Enden på visa ble at jeg ba ham gå. Og han gikk.

Ti år med rus og krim

Elise Linnea Eberson gir foreldre til rusmisbrukere et ansikt.

– Livet gir oss mange utfordringer, og en av mine utfordringer har vært å takle det å være mamma til en rusavhengig. Jeg har to flotte sønner som er født i 1990 og 1992. Den ene svært pliktoppfyllende og flink med fagbrev og fast jobb, mens den andre har så langt ti år bak seg med rusavhengighet og kriminalitet, sier hun.

– Det har selvsagt vært en meget stor belastning på meg som mamma, men nå har jeg valgt å bruke det vonde og vanskelige til noe positivt, forklarer hun med bakgrunn i sitt eget foredrag hvor hun belyser en situasjon som er svært vanskelig – nemlig det å være mamma til en rusavhengig.

Er det min skyld?

Og gjett om hun har bebreidet seg selv. Lurt på om det var hun som gjorde noe galt. At det var mammas skyld at sønnen havnet på kjøret som 12-åring.

– Du kan sause deg ned i depresjoner. Jeg har kommet til det punktet at det her hadde skjedd uansett. Det gjelder å legge det bak seg, sier tobarnsmora.

– Mitt eneste og viktigste formål med å sette fokus på dette er å få være til hjelp for mødre og fedre, og andre berørte. Jeg ønsker å videreformidle viktigheten av og ta vare på seg selv, og ikke sette livet på vent.

Glad i livet

– Jeg har blitt så glad i det nye livet mitt. Nå er jeg nykter, ier nå 23 år gamle Christian Eberson.

Mammaen hans, Elise Linnea Eberson, ser mildt på ham. Hun øyner håp. Hun og Christians lillebror er optimister.

Tenker: La det gå bra denne gangen.

Full av anger

Det har vært mange nedturer i løpet av de 10 årene som Christian har ruset seg.

– Jeg har hatt veldig dårlig samvittighet. Jeg tenker mer og mer over hva jeg har gjort, sier han og forteller om drømmen. Det er å komme inn på Oslo fotokunstskole i 2014.

Første gang han havnet bak murene var som 18-åring. Etter et ran sammen med en kamerat. For å skaffe penger. Penger til narkotika. Til heroin.

Et godt hjem

Christian og broren har vokst opp i et hjem med trygge rammer.

Han var en glad og harmonisk gutt. Flink på skolen. Men allerede i fjerde klasse viste han tegn på å være skolelei. Så begynte skulkingen.

Det hjalp lite med oppfølging fra skolen. Christian kuttet etter hvert ut de gamle vennene sine og fikk nye. De nye vennene tok han aldri med hjem.

Begynte med røk

– Vi røkte i friminuttene på skolen. Jeg kom inn i røkegjengen og begynte med sigaretter. Jeg syntes det var litt kult.

– Jeg var spenningssøkende. Ja, det var kult. Jeg ble med i den kule gjengen. Hang sammen med de i kule klær som hang ved spilleautomatene.

– Amfetamin prøvde jeg første gang da jeg var 14 år, fortsetter han.

Stjal fra bestemor

Christian forteller at hans første møte med amfetamin skjedde på Plata i Oslo. Dit dro han sammen med en kamerat som hadde rømt fra en institusjon.

Den rusen endte med psykose i over en uke. Mora etterlyste ham, siden han ikke kom hjem. En ruset Christian ble tatt av politiet i Fredrikstad.

Etter amfetaminen ble det både tabletter og heroin. Og han røkte hasj.

– Jeg stjal fra bestemor. Jeg stjal hjemme. Jeg stjal fra broren min.

Heroinslave

– Jeg gikk sammen med de slitne folkene i byen. De som var slitne på heroin. Det ble jo til at jeg testet det. Da var jeg 15 år. Avhengigheten gikk veldig fort.

– Jeg kan kalle meg slave av det. Ja, jeg kan det. Alle pengene jeg hadde gikk til stoff. Jeg begynte å stjele, selge ...

– I 2008 tok jeg et ran sammen med en annen ...

Gjentatte sprekker

– Det ble ett års fengsel. Da hadde du nettopp fylt 18 år. Du sprakk da du hadde permisjon. Du tok en overdose. Ble reddet. Mamma var veldig fylt av håp det året der. Du må ned på bunnen for å få reist deg igjen. Fengsel. Det var det jeg trodde skulle til, sier Elise til sønnen sin.

Men etter fengselsoppholdet gikk det etter hvert utfor igjen.

Gir aldri opp

Christian har tatt overdoser flere ganger. Hver gang har han blitt reddet. Han har kommet forslått hjem etter å ha blitt banket opp og mishandlet i sitt eget miljø.

Mamma Elise har aldri gitt opp håpet. Selv om hun en periode faktisk planla sin egen sønns begravelse. Hun vet hvilke sanger som skal spilles, og hvilke taler som skal holdes. Og hun har funnet fram bilder av ham som liten gutt. Alt dette vet Christian.

Nå har han fått enda en ny sjanse. Christian følger et behandlingsopplegg gjennom Frelsesarmeen.

– Jeg har vært der i snart seks måneder. Det går kjempefint. Nå har jeg drømmer for framtida. Det er jeg veldig glad for.

Metadon

– Jeg tror metadon har vært redningen min. Jeg har blitt så glad i det nye livet mitt. Nå er jeg nykter.

Han har levd et hardt liv og opplevd mye i løpet av sine 23 år. Kjærester har dødd. Den ene hengte seg. Det setter sine spor.

Heldigvis klarte Christian å fullføre ungdomsskolen. Og i fengselet har han tatt første året på allmennfag. Håpet om et mer normalt liv lever. I aller høyeste grad.

Ta vare på seg selv

– Jeg vet jeg ikke kan redde ham eller behandle ham. Hvis han ikke går inn for det selv, er det ingen som kan det. Det jeg kan, er å være mammaen hans, uansett hva som skjer. Samtidig er jeg veldig bevisst på å ta vare på mitt liv.

– Det har tatt meg år å innse at det ikke er noe bedre for ham om jeg også går under, sier Elise Linnea Eberson.

– Denne jula skal vi feire sammen med familien. Det er mange år siden sist. Vi gleder oss.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags