Gå til sidens hovedinnhold

Et historisk bokprosjekt om Haldenkanalen er endelig ferdigstilt

Artikkelen er over 3 år gammel

Innsamlingen av stoffet har pågått kontinuerlig, og de første idéene kom for hele 20 år siden. Fortidsminneforeningen Østfold sin bok «Kulturminner langs Haldenkanalen» er nå til salgs.

– Det er Grete Brustad Nilsen som er forfatter av boka. Runar Drønen har vært vår fantastiske bokdesigner, mens tidligere leder av Fortidsminneforeningen, Svein Norheim, kan vi kalle bokas far, opplyser dagens leder av Fortidsminneforeningen Østfold; Jens Bakke.

Endelig utgivelse

– Jeg har jobbet veldig mye med boka siden jeg ble pensjonist. Det hele startet for 20 år siden. For sju år siden eskalerte arbeidet, og de siste par årene har nesten all min tid gått med til dette. Da er det flott å se at resultatet har blitt så bra, sier forfatter Grete Brustad Nilsen med et smil.

– Vi er stolte av å kunne presentere boka «Kulturminner langs Haldenkanalen». Det første opplaget på 1500 bøker kom til Halden i dag (torsdag). Boka er på 340 sider og inneholder hele 460 bilder, forteller Jens Bakke stolt.

Kunnskapsrik forfatter

Grete er opprinnelig fra Oslo, men flyttet til Ørje allerede i 1961. Hun høster mye skryt av Jens:

– Ingen kan dette bedre enn Grete. Hun og tidligere kanaldirektør Tore Paulsen-Næss vet alt om vassdraget.

– Takk, Jens. Tore Paulsen-Næss, som nå er 90 år gammel, har bistått meg masse med boka. Spør man Tore om noe, så får man svar. Jeg har hatt mye å lære om blant annet Aremark og Halden. Jeg har lest meg veldig opp, repliserer hun.

– Boka er en bred kulturhistorisk fortelling, sier Jens.

– Ja, ta for eksempel skolene langs Haldenkanalen. Før var det totalt 40 stk. I dag er det bare tre igjen. I Tistedal, Aremark og Marker. Apropos Tistedal. Det var jo et sted med yrende liv før i tiden. Nå er det først og fremst et boligområde. En forstad til Halden by, mener forfatteren.

Mye historie

Brustad Nilsen forteller også om den sterke tilhørigheten hun har fått til Ørje, og håper boka vil gi opplevelser slik at andre kan kjenne det på samme måte. Også over grensene.

– Jeg har drevet mye med kulturvern på Ørje. Det er klart det ble en stor overgang fra Oslo. Ja, kanskje kan boka få folk til å se mer over grensene, sier hun.

Mannen som drev Fortidsminneforeningen før Bakke, Svein Norheim, kommer med litt historiske fakta:

– Den økonomiske makta og industrien satt i Halden. Byen trengte mye tømmer, mens svenskene de smuglet tømmer. Dette har vært enormt moro å jobbe med, sier Norheim.

– Vi har i boka prøvd å få fram mennesker som står og sto fram for kulturvern langs Haldenkanalen. Når det gjelder steder så er svært mange tettsteder tatt med, forteller Grete.

– Tjener du noe på dette?

– Jeg får dekket alle mine utgifter. Det meste i boka er tuftet på frivillighet. Dette skal gå til Fortidsminneforeningen, svarer hun.

Gikk inn med 100.000

– Var det lett eller vanskelig for dere i Sparebankstiftelsen Halden å si ja til dette bokprosjektet, Kjell Hagen?

– For oss var ikke dette et vanskelig valg da henvendelsen kom for tre år siden. Vi mener dette er viktig. De fleste har ikke nok kjennskap til Haldenkanalen og dens historie. Vi så på det som et meget interessant prosjekt og gikk inn med 100.000 kroner.

– Boka har rett og slett blitt et praktverk folk virkelig bør kjøpe, oppfordrer den gavmilde styrelederen.

Takknemlig

– Jeg er svært takknemlig overfor Sparebankstiftelsen Halden. Uten de hadde ikke prosjektet latt seg gjennomføre, sier leder for Fortidsminneforeningen Østfold; Jens Bakke.

– Vi vil også takke Østfold fylkeskommune og kommunene langs kanalen for deres bidrag til boka. En stor takk også til Marker Sparebank og Regionalpark Haldenkanalen.

– Mange kan nevnes. Selvfølgelig Grete og Svein, og bokdesigner Runar Drønen sin innsats og nøyaktighet har vært uvurderlig, legger han til.

– Få med at vi har lansering på Borgfoss torsdag 2. november klokka 19, sier Grete Brustad Nilsen forventningsfullt.

Haldenkanalen

Haldenkanalen, tidligere Fredrikshalds kanal, er en del av Haldenvassdraget.

Den er den første av Norges to kanaler med sluser og ble ferdig i 1849.

Deretter ble den utvidet med Brekke sluser i 1852 og Krappeto-anlegget i 1857.

Haldenkanalen ble bygget for å tjene tømmerfløtingen mellom Skulerud, endestasjonen på Urskog-Hølandsbanen, og Tistedalen.

Fra 1877 da Brekke sluser var gjenoppbygd har kanalen vært i sammenhengende drift. Tømmertransporten opphørte i 1982.

Haldenkanalen ble tidlig en turistattraksjon.

I 2013 ble det bevilget nesten seks millioner for opprustning av ulike anlegg i tilknytning til kanalsystemet:

Cirka 0,8 millioner til Brekke sluser.

Cirka 3,5 millioner for istandsettelse av slippen på Vadet.

1,6 millioner i midler til to drifts- og vedlikeholdsstillinger.

DS «Turisten» ble tatt ut av ruten i 1963.

Et annet skip overtok navnet; M/S «Turisten» ble tatt i bruk i 1985 etter sin dampdrevne forgjenger.

M/S «Turisten» gikk i ruten fra 1985 til 2009, men ble så omdøpt til M/S Strømsfoss, og den gjenoppbygde damperen kunne få tilbake sitt opprinnelige navn.

I 2017 fikk M/S Strømsfoss nye eiere og fikk dermed også nytt navn, MS Brekke. I sommerhalvåret seiler MS Brekke flere dager i uken med turister.

Kilde: Wikipedia, den frie encyklopedi.

 

Kommentarer til denne saken