VALGTE HALDEN: Ekteparet Joakim og Kristine Høeg Karlsen valgte Halden på grunn av attraktive stillinger ved Høgskolen i Østfold. Nå har begge tatt  doktorgrad. Her er de sammen med døtrene Jenny (10) og Helma (8).
Trine Bakke Eidissen

Trebarnsforeldrene Kristine (42) og Joakim (46): – Tok doktorgrad mellom bleieskift og våkenetter!

Kristine Høeg Karlsen (42) og Joakim Karlsen (46) falt pladask for Halden etter et besøk en lørdag formiddag. Etter at de flyttet hit, har de tatt hver sin doktorgrad.
Publisert

Ekteparet arbeider ved Høgskolen i Østfold og er slettes ikke alene om å ha en doktorgrad her i byen. Av landets 422 kommuner, kommer Halden på en 77. plass i antall doktorgrader per innbygger.

Ifølge Statistisk sentralbyrå sin statistikk, har 0,5 prosent av befolkningen i Halden den høye akademiske graden, noe som utgjør rundt 150 personer. Like mange kvinner og menn har en doktorgrad i Halden.

Til sammenligning har 0,2 prosent av befolkningen i Sarpsborg og 0,3 prosent av befolkningen i Fredrikstad en doktorgrad.


Det har ikke vært rom for mange pustepauser for trebarnsforeldrene Kristine Høeg Karlsen og Joakim Karlsen de siste årene.

Hun fikk sin doktorgrad i pedagogikk 2016.

Kulturlivet er fantastisk her

Kristine Høeg Karlsen

For seks uker siden disputerte Joakim Karlsen med sin doktorgrad. Han har de siste årene forsket på hvordan ny informasjonsteknologi kan fornye journalistikken innen dokumentarfilm og nyhetsjournalistikk.


– Det har vært utfordrende med to doktorgradsløp samtidig som eldstemannen hadde ungdomstiden sin og vi sto midt i bæsjebleier, våkenetter og tenner på yngstejenta, ler Kristine Høeg Karlsen.

– Samtidig er vi naturlig nok fagnerder begge to. Vi har det aldri så bra som når vi to kan drodle fag sammen.

Begge har arbeidet ved Høgskolen i Østfold parallelt med doktorgradsløpet. Kvelder, helger og ferier har blitt brukt foran PC-en. Og en snill mormor bosatt på Hamar, stilte opp for at datteren og svigersønnen skulle komme i mål med doktorgraden sin.


Ekteparet synes det er både spennende og viktig at Høgskolen i Østfold nå har vedtatt å søke om og etablere forskerutdanningen – et såkalt Ph.d.-programmet med tema «Det digitale samfunn».

VALGTE HALDEN: Ekteparet Joakim og Kristine Høeg Karlsen valgte Halden på grunn av attraktive stillinger ved Høgskolen i Østfold. Nå har begge tatt  doktorgrad. Her er de sammen med døtrene Jenny (10) og Helma (8).

VALGTE HALDEN: Ekteparet Joakim og Kristine Høeg Karlsen valgte Halden på grunn av attraktive stillinger ved Høgskolen i Østfold. Nå har begge tatt doktorgrad. Her er de sammen med døtrene Jenny (10) og Helma (8). Foto:

– Jeg sitter i arbeidsgruppa som skal jobbe fram søknaden for min avdeling, sier Joakim Karlsen.

– Å få etablert en Ph.d. vil være ett kjempeløft for høgskolen og vil være strategisk viktig for at Høgskolen i Østfold skal fortsette å være en relevant og attraktiv arbeidsplass for folk med doktorgrad, sier Joakim Karlsen.


Hun er fra Tromsø og han fra Kragerø. At det velutdannete ekteparet landet akkurat i Halden, er et resultat av et par pussige tilfeldigheter som vi skal komme tilbake til senere.

Men først skal vi se nærmere på hva som la grunnlaget for at forskning ble en viktig næring akkurat i Halden, en typisk industriby hvor utdanningsnivået blant innbyggerne er lavt sammenlignet med landsgjennomsnittet.

Vi må skru tiden tilbake til 50-tallet da det i Norge, og verden for øvrig, var vilje til å bruke kjernekraft som en framtidig energikilde.

Da Institutt for Atomenergi (dagens Institutt for energiteknikk – IFE) i 1955 startet et nasjonalt reaktorprosjekt, som innebar konstruksjon og bygging av Haldenreaktoren, begynte forskere fra inn- og utland å vende blikket mot den lille grensebyen Halden.


– IFE har hatt en sentral plass for forskningsmiljøet i Halden og bidratt til knoppskyting av andre bedrifter i Halden. Gründerbedrifter kommer ofte ut fra forskningsmiljøer, sier Jon Kvalem som er prosjektleder for Haldenprosjektet.

SENTRAL PLASS: Jon Kvalem, prosjektleder for Haldenprosjektet, påpeker at IFE har bidratt til knoppskyting av andre bedrifter i Halden.

SENTRAL PLASS: Jon Kvalem, prosjektleder for Haldenprosjektet, påpeker at IFE har bidratt til knoppskyting av andre bedrifter i Halden. Foto:

Han trekker blant annet fram Scandpower som ble startet på 70-tallet og Hand-El Skandinavia som så dagens lys på 90-tallet.

– Høgskolen og IFE har også hatt et tatt samarbeid innen forskning og undervisning. IFE har betydd mye for undervisningsmiljøet på Høgskolen, sier Kvalem til Halden Arbeiderblad.

IFE har hatt en sentral plass for forskningsmiljøet i Halden og bidratt til knoppskyting av andre bedrifter i Halden

Jon Kvalem

Prosjektlederen påpeker at Haldenprosjektet og IFE har trukket mange velutdannete mennesker med interesse for energi til Halden.

– Det dreier seg da om mennesker både med master- og doktorgrader. Det er opplagt at dette har betydd ekstremt mye for forskningsmiljøet i Halden, sier han.


Gründer og administrerende direktør Knut Johansen mener betydningen IFE har hatt og fortsatt har for Halden, er større enn de fleste er klar over.

– IFE har betydd nesten alt for utviklingen av forskningsmiljøet i Halden. Takket være IFE har man fått jobbe med topp internasjonale forskere i Halden. Det er et privilegium vi har hatt i Halden i mange år og som det har satt seg kultur i, sier han.

Selv ble han ansatt ved IFE i Halden etter sivilingeniørstudier innen elektro og data i Trondheim. Og det var han, som sammen med kollegaer fra IFE, startet Hand-El Skandinavia i Halden på 90-tallet.

BETYDD MYE: Gründer Knut Johansen mener IFE har  betydd nesten alt for utviklingen av forskningsmiljøet i Halden.

BETYDD MYE: Gründer Knut Johansen mener IFE har betydd nesten alt for utviklingen av forskningsmiljøet i Halden. Foto:

Sammen med Dieter Hirdes etablerte han Smart Innovation Norway AS - som siden oppstarten i 2003 har hentet 1,4 milliarder kroner i forskningsmidler fra EU.

Smart Innovation Norway AS leder næringsklyngen NCE Smart Energy Markets – hvor bedriften eSmart Systems er et av medlemmene.

– Disse selskapene kan spores rett tilbake til IFE. Her hos oss, ved Smart Innovation Norway og eSmart Systems, utdannes det doktorgradskandidater hele tiden. Ansatte tar også doktorgrader i samarbeid med Høgskolen i Østfold, Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim, sier han.


Johansen påpeker at man i Halden finner den ypperste av kompetanse innen fagfelt som IT og energi.

– Her har vi et godt fundament sammenlignet med resten av landet. Denne kunnskapsinnvandringen har IFE sørget for.

– Hva betyr det for Halden at vi har så mange innbyggere med doktorgrad?

– Det betyr enormt mye for Halden-samfunnet. Det gir næringslivet mulighet til å bli konkurransedyktige også internasjonalt. Skal du konkurrere internasjonalt og vinne fram, må man være best i verden – ellers taper man konkurransen. Og skal man være best i verden, må man ha medarbeidere med topp fagkunnskap.

Knut Johansen påpeker at fagsterke personer også setter sitt preg på dagliglivet i Halden.

– Disse menneskene engasjerer seg også ofte i samfunnslivet, enten det er innen musikk, teater, idrett eller politikk. De bidrar til samfunnet på en god måte, sier han.


Et godt eksempel på det er nettopp familien Høeg Karlsen i Ødegårdsveien på Strupe.

Det er torsdag ettermiddag.

Pappa Joakim var først hjemme i dag og har tryllet fram dagens middag.

Rundt bordet sitter han sammen med døtrene Jenny (10), Helma (8) og mamma Kristine som kom hjem for fem minutter siden.

Mens spaghetti og kjøttsaus fortæres, legges slagplanen for ettermiddagens aktiviteter.

Kultursatsing:  – Kultur kan være et godt virkemiddel for næringsutvikling, mener (fra v.) hovedutvalgsleder Joakim Karlsen (V), ordfører Thor Edquist (H) og varaordfører Anne-Kari Holm (Sp).

Kultursatsing: – Kultur kan være et godt virkemiddel for næringsutvikling, mener (fra v.) hovedutvalgsleder Joakim Karlsen (V), ordfører Thor Edquist (H) og varaordfører Anne-Kari Holm (Sp).

– Jeg skal trene fotball på Kvik, forteller Helma.

– Og jeg skal besøke en venninne, sier Jenny.

Joakim er politisk engasjert og skal møte i kommunestyret for Venstre om en knapp halvtime.

– For meg har politikken vært en vanvittig fin inngang til å bli kjent med lokalsamfunnet. Der har jeg fått et innblikk i hva som rører seg i Halden og blitt kjent med ulike mennesker.


Men hva var det som fikk ekteparet til å velge Halden som sin nye hjemby?

Vi må spole tiden tilbake til 2007. Til en søndag Joakim Karlsen hadde litt ekstra god tid. Han ble derfor sittende og lese stillingsannonsene i Aftenposten.

– Akkurat det brukte jeg aldri å gjøre, sier han.

En stipendiatstilling i høyskolepedagogikk ved Høgskolen i Østfold fanget oppmerksomheten hans.

Kristine var nemlig akkurat da ferdig med sin mastergrad og på jakt etter en stipendiatstilling.

– Jeg gikk inn og kikket på den, men konkluderte med at jeg ikke skulle søke, sier hun.

– Av en eller annen grunn, begynte jeg likevel å fylle ut en søknad. Jeg må også ha klart å sende den. For 14 dager etter ringte de fra Høgskolen i Østfold og skrøt veldig av stipendiatstillingen. Da bestemte jeg meg for at jeg ville gjøre forskningen min her, men vi hadde fortsatt ingen planer om å flytte hit.


Via Kristine Høeg Karlsen oppdaget Høgskolen i Østfold at også Joakim Karlsen hadde kompetanse de trengte til studiet digital medieproduksjon, som startet i 2006.

– Studiet er tverrfaglig og retter seg både mot programmering og å lage video – altså et spenn som jeg har både faglig og med arbeidserfaring. Da de forsto hva jeg kunne, ønsket de å rekruttere meg.

ROLIGERE HVERDAG: Kristine Høeg Karlsen og Joakim Karlsen har lagt bak seg krevende år med to doktorgradsløp i familien. Her spiser de middag sammen med døtrene Helma (8) og Jenny (10).

ROLIGERE HVERDAG: Kristine Høeg Karlsen og Joakim Karlsen har lagt bak seg krevende år med to doktorgradsløp i familien. Her spiser de middag sammen med døtrene Helma (8) og Jenny (10).

Da begynte ekteparet å se på flytting som et alternativ. Men ingen av dem visste noe om byen. Kristine hadde aldri vært her før og Joakim hadde bare vært her noen timer på et møte.

– Vi kjørte ned hit en lørdag for å se hva slags by dette var. Jeg husker vi gikk nedover gågata og fant Erlandsens Conditori. Det var så hyggelig der. Vi satt oss ned og beundret tapetene fra 1800-tallet.

Utsikten opp mot festningen imponerte dem begge.


Etter den formiddagen, var de begge klare for å bytte adresse fra Oslo til Halden.

Det har de ikke angret en dag på og etter 10 år i byen begynner de for alvor å føle seg som ekte haldensere.

– Hvorfor trives dere så godt her i Halden?



– Det er et stort mangfold av miljøer her og kulturlivet er fantastisk. Nå som vi begge er ferdig med doktorgradene våre, håper jeg at vi skal få mer tid til å benytte oss av alle tilbudene som er i Halden. Jeg gleder meg til å gå på flere konserter. Musikklivet er jo utrolig bra her, svarer Kristine Høeg Karlsen.

Kulturlivet er fantastisk her

Kristine Høeg Karlsen

De trives også med å ha naturen tett på og skryter av menneskene de har blitt kjent med.

– Så haldensere er ikke vanskelige å bli kjent med?

– Akkurat det har jeg tenkt mye på. Jeg synes haldenserne er litt sjenerte, de tar ikke like mye plass som bergensere eller tromsøværinger, sier han og blunker spøkefullt mot kona si.

– Men går du bort til en haldenser og spør om noe, er de verdens hyggeligste. Jeg liker at Halden er litt avslappet. For meg er det positivt. Her er det fokus på å hjelpe hverandre. Ja, det er rolig og hjelpsomt her.


Begge er klare på at det er i Halden de har framtiden sin. Det er her de ønsker at døtrene skal ha barndommen sin.

– I flere år etter at vi flyttet til Halden, følte jeg at jeg kom hjem når toget rullet inn på Oslo S. Nå har det i ferd med å snu. Når jeg nå kommer innover mot Halden og ser festningen, føler jeg noe sterkt. Da er jeg nok i ferd med å bli haldenser, sier han.

Artikkeltags